Brennmanet (Cyanea capillata) er ein stor manet som lever nord i Atlanterhavet, Stillehavet og Nordishavet. Han kan bli opptil 2 meter i diameter, og er det største nesledyret me kjenner til. Dei største eksemplara lever i arktiske strok. Bortsett frå glasmaneten er brennmaneten den vanlegaste maneten i våre farvatn.
Brennmaneten er oftast gul til raud eller brungul i farge, og er utstyrt med lange tentaklar som kan bli opptil 30 m lange. På desse har han nesleceller som inneheldt nervegiftar som lammar byttedyr.
Brennmanetar lever om lag i eit år. Dei første eksemplara dukkar opp om våren og veks raskt utover sommaren. I juli-august formeirar dei seg, og larvane klekkast kort tid etter. Desse fester seg til botnen og lever fastsitjande som polyppar. Manetane døyr om hausten og vinteren, men polyppane overlever og slepp ut nye manetar neste vår.
Brennmanet, rød brennmanet eller svimanet (Cyanea capillata) er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er vanlig i Det arktiske hav, Nord-Atlanteren og det nordlige Stillehavet.
Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli over 30 meter lange. Vekten kan bli opptil et tonn. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.
Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så tre til fem små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene.
Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.
En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i tentaklene, også kjent som brenntrådene. Symptomer på manetforbrenninger i Norge kan være umiddelbar brennende smerte, kløe, hudirritasjon og/eller røde, hovne striper som kan utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn som kvalme, muskelsmerter, tungpustethet, allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.[1] For informasjon om behandling av manetforgiftning, se det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning i lenken under.
En norsk studie fra 2012 fant at forbehandling ved bruk av brennmanetbeskyttende krem kan redusere faren for å utvikle symptomer etter manetforbrenning.[2]
Brennmanet, rød brennmanet eller svimanet (Cyanea capillata) er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er vanlig i Det arktiske hav, Nord-Atlanteren og det nordlige Stillehavet.
