'''Stipiturus malachurus[2][3] ye una especie d'ave paseriforme na familia Maluridae. Ye nativa d'Australia y Tasmania. Habita en viesques templaes y vexetación arbustiva de tipu mediterraneu.
Ye una de los trés especies nel xéneru Stipiturus, comúnmente conocíes como mures emú, son atopaes al traviés d'Australia meridional y central. Foi descrita pol naturalista George Shaw en 1798 como Muscicapa malachura, d'un exemplar recoyíu nel distritu Port Jackson (Sydney).[4] El nome de la especie derivar del griegu antiguu ouros "cola". Veillot definió'l xéneru Malurus y asitióse el maluro meridional dientro d'ésti, dándo-y el nome Malurus palustris.[5] El so nome vulgar derivar de les plumes de la cola, que s'asemeyen a les plumes del emú.[5]
Hasta once subespecies fueron descrites, pero anguaño solo reconócense ocho:[6][7]
Los machos adultos tienen les partes cimeres de color marrón aferruñáu con rayes negres, la corona acoloratada y les nales de marrón abuxao. Tien el gargüelu la parte cimera del pechu y una llista ocular de color azul cielu. La cola ye'l doble del llargor del cuerpu, y ta compuesta por seis plumes filamentosas, de los cualos, los dos centrales son más llargues que les llaterales. Les partes inferiores son de color marrón acoloratáu, siendo más pálides nel banduyu. El picu ye negru y les pates y los güeyos son de color marrón. La fema ye más rayada escura y escarez del plumaxe azul y de la corona acoloratada. El picu ye de color marrón con una base gris maciu.[8]
'''Stipiturus malachurus ye una especie d'ave paseriforme na familia Maluridae. Ye nativa d'Australia y Tasmania. Habita en viesques templaes y vexetación arbustiva de tipu mediterraneu.
Aderyn a rhywogaeth o adar yw Dryw eddïog deheuol (sy'n enw gwrywaidd; enw lluosog: drywod eddïog deheuol) a adnabyddir hefyd gyda'i enw gwyddonol Stipiturus malachurus; yr enw Saesneg arno yw Southern emu wren. Mae'n perthyn i deulu'r Ceinddrywod (Lladin: Maluridae) sydd yn urdd y Passeriformes.[1]
Talfyrir yr enw Lladin yn aml yn S. malachurus, sef enw'r rhywogaeth.[2]
Mae'r dryw eddïog deheuol yn perthyn i deulu'r Ceinddrywod (Lladin: Maluridae). Dyma rai o aelodau eraill y teulu:
Rhestr Wicidata:
rhywogaeth enw tacson delwedd Ceinddryw adeingoch Malurus elegans Ceinddryw adeinwyn Malurus leucopterus Ceinddryw bronlas Malurus pulcherrimus Ceinddryw cefngoch Malurus melanocephalus Ceinddryw godidog Malurus cyaneus Ceinddryw ysblennydd Malurus splendens Dryw eddïog deheuol Stipiturus malachurus Dryw gwair llwyd Amytornis barbatus Dryw gwair rhesog Amytornis striatus Dryw pigwellt gyddfwyn Amytornis woodwardi Drywdelor coch Clytomyias insignis Drywdelor glas Malurus cyanocephalus Drywdelor Wallace Sipodotus wallaciiAderyn a rhywogaeth o adar yw Dryw eddïog deheuol (sy'n enw gwrywaidd; enw lluosog: drywod eddïog deheuol) a adnabyddir hefyd gyda'i enw gwyddonol Stipiturus malachurus; yr enw Saesneg arno yw Southern emu wren. Mae'n perthyn i deulu'r Ceinddrywod (Lladin: Maluridae) sydd yn urdd y Passeriformes.
Talfyrir yr enw Lladin yn aml yn S. malachurus, sef enw'r rhywogaeth.
The southern emu-wren (Stipiturus malachurus) is a species of bird in the Australasian wren family, Maluridae. It is endemic to Australia. Its natural habitats are temperate forests, and Mediterranean-type shrubby vegetation, and swamplands.
The adult male has rusty-brown upper parts with streaks of black, the crown more reddish and grey-brown wings. It has a sky-blue throat, upper chest and eyebrow. The tail is double the body length, and is composed of six filamentous feathers, the central two of which are longer than the lateral ones. The underparts are pale red-brown, paler on the belly. The bill is black and the feet and eyes are brown. The female is darker streaked and lacks the blue plumage and redder crown. Its bill is brown with a pale grey base.[2]
Throughout its range, the southern emu-wren inhabits marshes, low heathland and dune areas.[3]
At least one subspecies is present near the site of the Whalers Way Orbital Launch Complex near Port Lincoln, on the Eyre Peninsula of South Australia.[4]
The southern emu-wren is one of three species of the genus Stipiturus, commonly known as emu-wrens, found across southern and central Australia. It was first characterized by naturalist George Shaw in 1798 as Muscicapa malachura, after being collected in the Port Jackson (Sydney) district.[5] It was described as the "soft-tailed flycatcher", native name mur-re-a-nera when painted between 1788 and 1797 by Thomas Watling, one of a group known collectively as the Port Jackson Painter.[6] Another painting in the same series yielded the indigenous name mereangeree.[7] Notes on this latter drawing suggest an alternative name of emu- or cassowary titmouse, from its soft tail feathers.[8] In the first description and illustration of the bird by Major-General Thomas Davies, another Sydney region indigenous name merion binnion was reported, since the tail resembled the "cassowary (emu)" feathers.[9]
The skin of a male southern emu-wren somehow ended up in the collection of Coenraad Jacob Temminck, who believed it to be from Java. From there it was named by François Levaillant as the gauze-tailed warbler. This mistake was not picked up for another 55 years.[8] Veillot defined the genus Malurus and placed the southern emu-wren within it, naming it as Malurus palustris.[8]
The southern emu-wren derives its common name from its tail feathers, the loosely barbed nature of which resembles feathers of the emu, the irony being that the emu-wrens are among the smallest of Australian birds, while the emu is the largest.[8]
Up to eleven subspecies have been described,[10] with eight recognised as of 2022:[11][10]
The southern emu-wren (Stipiturus malachurus) is a species of bird in the Australasian wren family, Maluridae. It is endemic to Australia. Its natural habitats are temperate forests, and Mediterranean-type shrubby vegetation, and swamplands.
El maluro meridional o ratona emú sureña (Stipiturus malachurus)[2][3] es una especie de ave paseriforme de la familia Maluridae nativa de Australia y Tasmania. Habita en bosques templados y vegetación arbustiva de tipo mediterráneo.
Es una de las tres especies en el género Stipiturus, comúnmente conocidas como ratonas emú, son encontradas a través de Australia meridional y central. Fue descrita por el naturalista George Shaw en 1798 como Muscicapa malachura, de un ejemplar recolectado en el distrito Port Jackson (Sídney).[4] El nombre de la especie se deriva del griego antiguo ouros "cola". Veillot definió el género Malurus y se colocó el maluro meridional dentro de éste, dándole el nombre Malurus palustris.[5] Su nombre vulgar se deriva de las plumas de la cola, que se asemejan a las plumas del emú.[5]
Hasta once subespecies han sido descritas, pero actualmente solo se reconocen ocho:[6][7]
Los machos adultos tienen las partes superiores de color marrón oxidado con rayas negras, la corona rojiza y las alas de marrón grisáceo. Tiene la garganta la parte superior del pecho y una lista ocular de color azul cielo. La cola es el doble de la longitud del cuerpo, y está compuesta por seis plumas filamentosas, de los cuales, las dos centrales son más largas que las laterales. Las partes inferiores son de color marrón rojizo, siendo más pálidas en el vientre. El pico es negro y las patas y los ojos son de color marrón. La hembra es más rayada oscura y carece del plumaje azul y de la corona rojiza. El pico es de color marrón con una base gris pálido.[8]
El maluro meridional o ratona emú sureña (Stipiturus malachurus) es una especie de ave paseriforme de la familia Maluridae nativa de Australia y Tasmania. Habita en bosques templados y vegetación arbustiva de tipo mediterráneo.
Stipiturus malachurus Stipiturus generoko animalia da. Hegaztien barruko Maluridae familian sailkatua dago.
Stipiturus malachurus Stipiturus generoko animalia da. Hegaztien barruko Maluridae familian sailkatua dago.
Isoemumaluri (Stipiturus malachurus)[2] on malurien heimoon kuuluva varpuslintu.
Isoemumaluria tavataan Manner-Australian lounais- ja kaakkoisosissa sekä Tasmaniassa. Lajin on raportoitu olevan harvinainen, ja sen kannankehitys on laskeva. Sen ei kuitenkaan uskota vielä olevan vaarassa, ja se on luokiteltu elinvoimaiseksi.[1]
Isoemumaluri (Stipiturus malachurus) on malurien heimoon kuuluva varpuslintu.
Stipiturus malachurus
Le Queue-de-gaze du sud (Stipiturus malachurus) est une espèce de passereaux de la famille des Maluridae. Il est endémique en Australie.
C'est un petit oiseau de 20 cm de long et pesant 20 g. Le plumage est un mélange de plumes d'un marron plus ou moins foncé sauf au niveau du cou, de la poitrine et du pourtour des yeux qui est bleu clair. Il a une longue queue qu'il peut tenir en l'air et qui est composée de six plumes très fines.
Il habite les régions côtières du sud-ouest de l'Australie ainsi que celles allant depuis Port Lincoln en Australie-Méridionale jusqu'au sud du Queensland. On le trouve aussi en Tasmanie.
Il habite les régions boisées ou broussailleuses, humides ou sèches. Il vit surtout dans les buissons, les fougères, les plantes faisant moins d'un mètre de hauteur.
La sous-espèce Stipiturus malachurus halmaturinus, présente sur l'île Kangourou, a vu 80 % de son habitat détruit par les incendies de la fin de l'année 2019 en Australie. Elle a été déclarée en danger critique d'extinction[1].
Il se nourrit d'insectes et d'araignées trouvés sur les arbres.
C'est un oiseau sédentaire très discret, très difficile à observer, descendant rarement au sol. Il vit en couple.
La période de reproduction va d'août à janvier ; il se reproduit deux fois par an ; la femelle pond trois (de deux à quatre) œufs qu'elle couve seule. Les deux parents nourrissent les petits.
D'après la classification de référence (version 10.1, 2020) du Congrès ornithologique international, cette espèce est constituée des huit sous-espèces suivantes (ordre phylogénique) :
Stipiturus malachurus
Le Queue-de-gaze du sud (Stipiturus malachurus) est une espèce de passereaux de la famille des Maluridae. Il est endémique en Australie.
De roodooremoesluiper (Stipiturus malachurus) is een endemische zangvogel uit de familie Maluridae (elfjes).
Deze vogel heeft een lange staart, gevormd door 6 broze veren. De lichaamslengte bedraagt 15 tot 19 cm.
Deze soort komt voor in de zuidelijke kuststreken van Australië en op Tasmanië en telt 8 ondersoorten:
De roodooremoesluiper (Stipiturus malachurus) is een endemische zangvogel uit de familie Maluridae (elfjes).
Krattemusmett (Stipiturus malachurus) er en art i slekten Stipiturus (emusmetter) som inngår i alvesmettfamilien (Maluridae) og tilhører gruppen av sangfugler (Passeri), som er spurvefugler (Passeriformes). Arten er endemisk for kyststrøk i det sørvestre og sørøstre Australia og overlever i kraft av åtte underarter.
Emusmettene er de minste av alvesmettene. Krattemusmetten blir cirka 15,5–19 cm og veier typisk 5,5–9 g. Kroppen er svært liten, men stjerten er tilnærmet dobbelt som lang som kroppen, og halefjære er bare løslig knyttet til hverandre. Hannen (nominatformen) har ei slående vakker fjærdrakt, med kongeblått i strupen og ved øyene og rustrød til rustoransje bukside med en hvit flekk underst. Krona og oversiden har mørke spetter på rustbrun bakgrunn, mens den lange stjerten har koksgrå fjær med lysere grå sider. Hunnen mangler den blå strupen og er mer spettet på oversiden. De forskjellige underartene varierer for det meste kun i intensitst i utfargingen og litt i størrelse.
Arten er en standfugl som trives i områder med kystlynghei , sump, klitter, sivområder (Gahnia) o.l. De eter for det meste insekter, som de søker opp gjennom sitte hoppende gangelag på bakken. Arten hekker kooperativt i perioden august–januar.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley & Russell (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en foreløpig beskrivelse på en art som ikke har blitt offisielt navngitt enda.
Krattemusmett (Stipiturus malachurus) er en art i slekten Stipiturus (emusmetter) som inngår i alvesmettfamilien (Maluridae) og tilhører gruppen av sangfugler (Passeri), som er spurvefugler (Passeriformes). Arten er endemisk for kyststrøk i det sørvestre og sørøstre Australia og overlever i kraft av åtte underarter.
Sydlig emusmyg[2] (Stipiturus malachurus) är en fågel i familjen blåsmygar inom ordningen tättingar.[3] IUCN kategoriserar arten som livskraftig.[1]
Sydlig emusmyg delas in i åtta underarter med följande utbredning:[3]
Sydlig emusmyg (Stipiturus malachurus) är en fågel i familjen blåsmygar inom ordningen tättingar. IUCN kategoriserar arten som livskraftig.
Sydlig emusmyg delas in i åtta underarter med följande utbredning:
S. m. malachurus – sydöstra Australien (södrea Queensland och kustnära New South Wales till södra Victoria) S. m. littleri – norra och västra Tasmanien S. m. polionotum – sydöstra South Australia och angränsande sydvästra Victoria S. m. intermedius – Lofty Range (South Australia) S. m. halmaturinus – Kangaroo Island (South Australia) S. m. parimeda – södra spetsen av Eyre Peninsula (South Australia) S. m. westernensis – sydvästra Western Australia S. m. hartogi – Dirk Hartog Island (Western Australia)Stipiturus malachurus là một loài chim trong họ Maluridae.[1]
Stipiturus malachurus (Shaw, 1798)
Охранный статусКраснолобый мягкохвостый малюр, или мягкохвостка[1] (лат. Stipiturus malachurus) — австралийская мелкая певчая птица из семейства малюровых (Maluridae)[2]., получившая своё название за своеобразное строение хвоста, который состоит только из шести рулевых перьев с опахалами из совершенно отдельно стоящих длинных бородок.
Впервые описан английским ботаником и зоологом Джорджем Шоу в 1798 году под латинским названием Muscicapa malachura.
Выражен половой диморфизм. У взрослого самца верхняя сторона тела ржаво-бурая с черными прожилками, крона более красноватая, крылья серо-бурые. Горло, верхняя часть груди и брови — голубые. Хвост в два раза длиннее тела и состоит из шести нитчатых перьев, два центральных из которых длиннее боковых. Низ тела бледно-красно-коричневый, на животе светлее. Клюв черный, а ноги и глаза карие. Самки похожи, но не имеют голубой окраски и красной кроны. Клюв коричневый с бледно-серым основанием.
Держится возле болот в траве; летает плохо и неохотно. Гнездо располагается в траве, имеет яйцеобразную форму с большим лётным отверстием и вьётся из корешков, стеблей травы и мха.
Краснолобый мягкохвостый малюр, или мягкохвостка (лат. Stipiturus malachurus) — австралийская мелкая певчая птица из семейства малюровых (Maluridae)., получившая своё название за своеобразное строение хвоста, который состоит только из шести рулевых перьев с опахалами из совершенно отдельно стоящих длинных бородок.
Впервые описан английским ботаником и зоологом Джорджем Шоу в 1798 году под латинским названием Muscicapa malachura.
Выражен половой диморфизм. У взрослого самца верхняя сторона тела ржаво-бурая с черными прожилками, крона более красноватая, крылья серо-бурые. Горло, верхняя часть груди и брови — голубые. Хвост в два раза длиннее тела и состоит из шести нитчатых перьев, два центральных из которых длиннее боковых. Низ тела бледно-красно-коричневый, на животе светлее. Клюв черный, а ноги и глаза карие. Самки похожи, но не имеют голубой окраски и красной кроны. Клюв коричневый с бледно-серым основанием.
Держится возле болот в траве; летает плохо и неохотно. Гнездо располагается в траве, имеет яйцеобразную форму с большим лётным отверстием и вьётся из корешков, стеблей травы и мха.