Ibisnebb (Ibidorhyncha struthersii) er ein vadefugl i den biologiske ordenen Charadriiformes, vade-, måse- og alkefuglar, og utgjer sin eigen familie Ibidorhynchidae. Han lever på elvebreiddene i høglandet av Sentral-Asia og Himalaya.
Denne fuglearten er lett kjenneleg. Vaksne er grå med kvit buk, raude bein og langt raudt nedkrumma nebb, svart ansikt og svart brystband. Dei unge fuglane manglar den svarte i ansiktet og i brystet, og nebbet har uklår farge. Beina har sterk raudfarge i hekkesesongen, men er brungrå hos ungfuglar. Trass fargerik utsjånad er ibisnebbar godt kamuflerte i eit steinete miljø. Dei har ei kroppslengd på 39 til 41 cm og veg 270 til 320 gram.[1] Lyden er ein fløytande «klu-klu» likt ei gluttsnipe.
Dei finn føde ved å søkje med nebbet i grusen på elvebotnen. Favorittbytte er virvellause dyr, typisk vårflugelarver og døgnflugelarver som skjuler seg under steinar i straumen.
Ibisnebb er sosialt monogame i forplantinga. Paret byggjer reiret på ein bank, ei øy eller halvøy i elva, og er sjeldan meir enn ei fordjuping i bakken, nokre gongar med småstein rundt. I slutten av april eller byrjinga av mai legg dei frå to til fire ovale egg. Rugetida er ikkje kjent, men begge foreldra tar del i ruginga.
Dei evolusjonære forholda ved arten er framleis uklåre. Ibisnebb kan ha til slektskap til både tjeldfamilien og til avosettfamilien.
Ibisnebb (Ibidorhyncha struthersii) er ein vadefugl i den biologiske ordenen Charadriiformes, vade-, måse- og alkefuglar, og utgjer sin eigen familie Ibidorhynchidae. Han lever på elvebreiddene i høglandet av Sentral-Asia og Himalaya.
Denne fuglearten er lett kjenneleg. Vaksne er grå med kvit buk, raude bein og langt raudt nedkrumma nebb, svart ansikt og svart brystband. Dei unge fuglane manglar den svarte i ansiktet og i brystet, og nebbet har uklår farge. Beina har sterk raudfarge i hekkesesongen, men er brungrå hos ungfuglar. Trass fargerik utsjånad er ibisnebbar godt kamuflerte i eit steinete miljø. Dei har ei kroppslengd på 39 til 41 cm og veg 270 til 320 gram. Lyden er ein fløytande «klu-klu» likt ei gluttsnipe.
Dei finn føde ved å søkje med nebbet i grusen på elvebotnen. Favorittbytte er virvellause dyr, typisk vårflugelarver og døgnflugelarver som skjuler seg under steinar i straumen.
Ibisnebb er sosialt monogame i forplantinga. Paret byggjer reiret på ein bank, ei øy eller halvøy i elva, og er sjeldan meir enn ei fordjuping i bakken, nokre gongar med småstein rundt. I slutten av april eller byrjinga av mai legg dei frå to til fire ovale egg. Rugetida er ikkje kjent, men begge foreldra tar del i ruginga.
Dei evolusjonære forholda ved arten er framleis uklåre. Ibisnebb kan ha til slektskap til både tjeldfamilien og til avosettfamilien.
Ibisnebb (Ibidorhyncha struthersii) er eneste art i isnebbfamilien (Ibidorhynchidae), som tilhører gruppen med lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Ibisnebb er en vadefugl.
Ibisnebb blir cirka 39–41 cm lang og veier typisk 270–320 g. Vingespennet utgjør cirka 74 cm, og nebbet er omkring 68–82 mm langt, smalt og nedoverbøyd.
Voksne fugler har grå fjærdrakt med hvit buk, svart maske i ansikt og på issen, og et karakteristisk svart hesteskoformet bånd på brystet, i skillet mellom den grå overdelen fra den hvite underdelen. Det lange nebbet er rødt.
Arten lever ved sakteflytende elver i en høyde på 500–4 400 moh. Utbredelsen omfatter høyplatåene i Sentral-Asia og Himalaya, fra Kasakhstan til India og Kina, sørover til det nordlige Myanmar. Arten overvintrer i lavere høyder, ned mot 100 moh.[2]
Arten har ingen nære slektninger og er plassert i en egen familie, Ibidorhynchidae. Den er nærmest beslektet med tjeldene og litt fjernere med avosettfamilien.[3]
Ibisnebb (Ibidorhyncha struthersii) er eneste art i isnebbfamilien (Ibidorhynchidae), som tilhører gruppen med lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Ibisnebb er en vadefugl.
