Australdvergdukkar (Tachybaptus novaehollandiae) er ein liten medlem i dukkarfamilien i som lever i ferskvatn på kontinentet Australia–Ny-Guinea, på New Zealand og på nærliggande øyar i Stillehavet.
Australdvergdukkarar er 25-27 centimeter i lengd og veg om lag 220 gram. Nebbet er rett og stutt. I hekkedrakt er dei mørk gråbrune på overida med eit glansa, svart hovud. Dei har eit slåande kastanjefarga band som strekkjer seg frå bak auget, og bakover og halvvegs ned på halsen. Auga er gule, og dei har eit fremtredande bleikgult hudfelt mellom auget og nebbet. Halen er lys og dunaktig.
Ikkje-hekkedrakta er generelt mindre fargerik, manglar det kastanjebrune bandet, kinna under auga, strupe og hals er gråkvitt, i kontrast til mørk hette. Kroppsidene er meir brunlege.
Hovudutbreiingsområdet er særleg Australia med Tasmania. Men dei finst òg frå Java til Ny-Caledonia. Etter ca. år 1970 har dei òg spreidd seg til fleire stader på New Zealand,[1] men berre med små populasjonar. Den totale populasjonen er aukande.[2]
Denne dukkararten vil dukke og skjule seg nær vegetasjon når han blir uroa. Han beitar på sniglar, vassinsekt og fisk.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Australdvergdukkar Australdvergdukkar (Tachybaptus novaehollandiae) er ein liten medlem i dukkarfamilien i som lever i ferskvatn på kontinentet Australia–Ny-Guinea, på New Zealand og på nærliggande øyar i Stillehavet.
Australdvergdukkarar er 25-27 centimeter i lengd og veg om lag 220 gram. Nebbet er rett og stutt. I hekkedrakt er dei mørk gråbrune på overida med eit glansa, svart hovud. Dei har eit slåande kastanjefarga band som strekkjer seg frå bak auget, og bakover og halvvegs ned på halsen. Auga er gule, og dei har eit fremtredande bleikgult hudfelt mellom auget og nebbet. Halen er lys og dunaktig.
Ikkje-hekkedrakta er generelt mindre fargerik, manglar det kastanjebrune bandet, kinna under auga, strupe og hals er gråkvitt, i kontrast til mørk hette. Kroppsidene er meir brunlege.
Hovudutbreiingsområdet er særleg Australia med Tasmania. Men dei finst òg frå Java til Ny-Caledonia. Etter ca. år 1970 har dei òg spreidd seg til fleire stader på New Zealand, men berre med små populasjonar. Den totale populasjonen er aukande.
Denne dukkararten vil dukke og skjule seg nær vegetasjon når han blir uroa. Han beitar på sniglar, vassinsekt og fisk.
Australdvergdykker (Tachybaptus novaehollandiae) er en dykkerart i slekten Tachybaptus. Den lever i innsjøer og elver i Australia, New Zealand og Ny-Guinea, samt på nærliggende øyer. Den er, sammen med pygmédykker og dvergdykker, den minste av dykkerfuglene.
Australdvergdykkeren er 25–27 cm, noe som gjør den til en av de minste dykkerne. Hannene er litt lengre enn hunnene, siden de har lengre nebb.[2]
Fjærdrakten hos australdvergdykkeren skifter farge etter når den hekker. Utenom hekkeperioden er fjærdrakten gråbrun på oversiden. Den er svart på hodet og nedover nakken, med en liten oval, hvit flekk ved siden av nebbet. Undersiden er sølvgrå.[2][3]
I hekkesesongen er hodet glinsende svart. Den har en bred kastanjefarget stripe fra øyet og nedover nakken. Den hvite flekken ved nebbet blir gult i hekkesesongen.[3]
Australdvergdykkeren holder til i innsjøer og elver i Australia, og andre områder i Stillehavet, som på New Zealand, Ny-Guinea og mindre øyene i dette området.[4]
Den ble først påvist hekkende på Diamond Lake i nærheten av Wanaka i Australia i 1977.[5] Senere er den blitt oppdaget i andre områder, som New Zealand, hvor bestanden fremdeles er lav siden den kom dit.
Australdvergdykkeren er en svært god dykker. Når den blir skremt, dykker den ned og svømmer under vann. Den forlater sjelden området den bor på. Hvis den blir forstyrret, dykker den under vann og svømmer 10-15 meter før den kommer opp igjen, istedenfor å fly unna.
Australdvergdykkeren spiser småfisk, men den spiser også edderkopper, vanninsekter, larver, krepsdyr og bløtdyr. Det er også kjent at den har spist planteføde, blant annet gressfrø. Når den fanger byttet sitt tar den dem enten på overflaten, eller så foretar den lange dykk ned i vannet for å fange fisk.[6]
Australdvergdykkerens reir er en plattform laget av vannplanter med en fordypning på midten hvor eggene ligger. Reiret er ca 40 cm høyt. Etter at eggene er lagt, tar de ca 23 dager før de klekker. Ungene forlater redet når de er nyfødt og blir båret på foreldrenes rygg.[5]
Australdvergdykker (Tachybaptus novaehollandiae) er en dykkerart i slekten Tachybaptus. Den lever i innsjøer og elver i Australia, New Zealand og Ny-Guinea, samt på nærliggende øyer. Den er, sammen med pygmédykker og dvergdykker, den minste av dykkerfuglene.
