Duetrast er ein fugleart i trastefamilien som finst i store delar av Europa, Asia og Nord-Afrika. Han er standfugl i sørlege delar av leveområdet, men dei nordlege og austlege populasjonane trekkjer sørover om vinteren.
Fuglen er ein stor trast med lys gråbrun overside, gråkvit hals og svarte flekkar på den svakt gule undersida. Dei to kjønna har lik fjørdrakt, men berre hannfuglen syng melodisk. Duetrast har tre underartar med små skilnader imellom seg.
Duetrasten er 26-29 cm lang og veg opp til 140 gram. Han liknar måltrasten, men er større med lengre stjert, er lysare i fjørdrakta og står meir opprett. I flukt verkar fuglen kraftfull og flyg i lengre bogar enn måltrasten. På rygg og skuldrer er duetrasten gråbrun med snev av olivenbrunt. Dei tre ytre halefjørene på kvar side har kvitt i indre kanten mot spissen. Vengedekkfjørene på undersidene er kvite. Halsen, brystet, buken og undergumpen er kvite med svartaktige runde flekker. Strupen er utan flekkar. Dei fleste fuglane har ein mørk flekk på kvar side av brystet i overkant av vengen. Austlege populasjonar er noko lysar og mindre tettprikka enn vestlege.
Hannfuglen har ein høg, melodisk song som liknar den til svarttrasten, men er kortare og skarpare. Denne fløytande låten er seinare og mindre variert enn den til svarttrasten, og blir gjenteken tre til seks gonger. Fuglen sit i toppen av eit tre eller ei anna høg stilling og syng, hovudsakleg frå november til tidleg i juni. Han syng mest tidleg om morgongen, og er ofte å høyra etter uvêr og i nokre høve mens det framleis regnar og blæs. Dette har gjeve han det engelske kallenamnet «stormcock».[1]
Lokkelåten, som blir brukt av begge kjønn, er «trr» eller «zrr».[1] Fuglen har også ein pipande kontaktlåt, «tuk».[2]
Fuglen et markar, insekt og insektlarvar, og bær. Han er særleg kjend for å eta mistelteinbær, og det vanlegeaste engelske namnet på han er «mistle thrush».
Hannen markerer territoriet med song snart etter at han er komen attende frå vinteropphaldet. Han brukar gjerne ein fast songplass, men kan også markere territoriet med songflukt. Songen held fram ut juni, men høyrest lite etter at egga er lagt. Vert eit nytt kull lagt kan songen ta seg opp igjen. Hekketerritoriet er mykje større enn tilsvarande for måltrast og svarttrast. Reiret vert plassert i bartre, ute på solide greiner. Det liknar gråtrasten sitt reir, men er noko meir slurvet bygd, og med meir mose. Duetrastane kan hekke i glisne koloniar, men oftast hekkar dei i solitære par. Reira vert forsvart kraftig mot mindre rovdyr og rovfuglar. Mot menneska er reaksjonen ulik, men oftast held fuglane seg på avstand. Fuglen kan trykke hardt på egga når dei vert forstyrra. Når ungane er komne kan duetrastane angripe på gråtrasten sitt vis.
Hoa legg 4-6 egg i mai-juni, lengst sør i landet kanskje allereie i april. Ungane vert i reiret 16-17 dagar. Foreldra forar dei to veker etter at dei er ute. Familien dreg frå hekkeområdet raskt og lever nomadisk resten av sommaren.
Hekkeområdet til arten ligg i den vestre og sentrale delen av palearktis, frå polarsirkelen i nord til fjelltrakter i Nord-Afrika, Litleasia og Himalaya i sør.
Fuglen hekkar på Austlandet nord til vasskiljet mot Trøndelag. Mot vest hekkar fuglen til og med Agder og til dels i Rogaland. Elles på Vestlandet og i Trøndelag er hekking sjeldsynt. I nord hekkar fuglen spreidd i furuskogane i Pasvik. Duetrasten er typisk knytt til turre og opne furuskogar med lite undervegetasjon. Han kan også finne seg til rette i kulturlandskapet, i skogkantar og treklynger.
Duetrastar på trekk er lett kjennelege på den raspande læta. Dei kjem til hekkeplassane straks snøen er reist, dei første i slutten av mars, størsteparten i april. Hoa kjem ei veke etter hannen. Som andre trastar dreg dei sørover i september-oktober. Er det mykje frukt og bær kan duetrasten ein sjeldan gong overvintre. Vinterkvartera ligg lengst sør i Vest-Europa. I kalde vintrar dreg mange til Nord-Afrika.
Duetrast er ein fugleart i trastefamilien som finst i store delar av Europa, Asia og Nord-Afrika. Han er standfugl i sørlege delar av leveområdet, men dei nordlege og austlege populasjonane trekkjer sørover om vinteren.
Fuglen er ein stor trast med lys gråbrun overside, gråkvit hals og svarte flekkar på den svakt gule undersida. Dei to kjønna har lik fjørdrakt, men berre hannfuglen syng melodisk. Duetrast har tre underartar med små skilnader imellom seg.
Duetrost (vitenskapelig navn Turdus viscivorus) er en fugl. Den er vår største trost.
Duetrosten er 26-29 cm lang og veier opp til 140 gram. Ligner måltrosten, men er større med lengre stjert, er lysere i fjærdrakta og står mer opprett. I flukt verker fuglen kraftfull og flyg i lengre boger enn måltrosten. På rygg og skuldrer er duetrosten gråbrun med snev av olivenbrunt. De tre ytre halefjærene på hver side har kvitt i indre kanten mot spissen. Vingedekkfjærene på undersidene er kvite. Halsen, brystet, buken og undergumpen er kvite med svartaktige runde flekker. Strupen er uten flekker. De fleste fuglene har en mørk flekk på hver side av brystet i overkant av vingene.
Sangen ligner svarttrosten sin, men er kortere og skarpere. Lokkelåten er "trr" eller "zrr".
Artens hekkeområde ligger i den vestre og sentrale delen av Palearktis, fra Polarsirkelen i nord til fjelltrakter i Nord-Afrika, Lilleasia og Himalaya i sør.
Fuglen hekker på Østlandet nord til vannskillet mot Trøndelag. Mot vest hekker fuglen til og med Agder og til dels i Rogaland. Elles på Vestlandet og i Trøndelag er hekking sjeldent. I nord hekker fuglen spredt i furuskogene i Pasvik. Den er også observert i Alta, Finnmark, men hekking er ikke bekreftet der. Duetrosten er typisk knyttet til tørre og åpne furuskoger med lite undervegetasjon. Den kan også finne seg til rette i kulturlandskapet, i skogkanter og treklynger.
Hannen markerer territoriet med sang snart etter at han er kommet tilbake fra vinteroppholdet. Han bruker gjerne en fast sangplass, men kan også markere territoriet med sangflukt. Sangen holder fram ut juni, men høres lite etter at egga er lagt. Blir et nytt kull lagt kan sangen ta seg opp igjen. Hekketerritoriet er mye større enn tilsvarende for måltrost og svarttrost. Reiret blir plassert i bartre, ute på solide greiner. Det ligner gråtrostens reir, men er noe mer slurvet bygd, og med mer mose. Duetrostene kan hekke i glisne kolonier, men oftest hekker de i solitære par. Reira blir forsvart kraftig mot mindre rovdyr og rovfugler. Mot menneska er reaksjonen ulik, men som regel holder fuglene seg på avstand. Fuglen kan trykke hardt på egga når de blir forstyrra. Når ungene er kommet kan duetrostene angripe på gråtrosten sitt vis. Hunnen legger 4-6 egg i mai-juni, lengst sør i landet kanskje allerede i april. Ungene blir i reiret 16-17 dager. Foreldra forer de to veker etter at de er ute. Familien drar fra hekkeområdet raskt og lever nomadisk resten av sommeren.
Fuglen et marker, insekt og insektlarver, og bær.
Duetroster på trekk er lett kjennelege på den raspende låta. De kommer til hekkeplassene straks snøen er reist, de første i slutten av mars, størsteparten i april. Hunnen kommer ei veke etter hannen. Som andre troster drar de sørover i september-oktober. Er det mye frukt og bær kan duetrosten en sjelden gang overvintre. Vinterkvartera ligger lengst sør i Vest-Europa. I kalde vintrer drar mange til Nord-Afrika.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Duetrost (vitenskapelig navn Turdus viscivorus) er en fugl. Den er vår største trost.
