Blåstjert (Tarsiger cyanurus) er ein liten sporvefugl i flugesnapparfamilien. Han har det sentrale hekkeområdet i Sibir, men det finst òg hekkepopulasjonar i Europa, både i Nordvest-Russland og i Nord-Finland. Blåstjert er ein trekkfugl som overvintrar i søraustlege delar av Asia, inkludert Japan.
Med 13–14 centimeter i kroppslengd og 10–18 gram vekt, har blåstjerten storleik og vekt omtrent som raudstjert og marginalt mindre og slankare kropp enn raudstrupe. Som namnet tilseier har begge kjønn ein blå hale og overgump; dei har òg ein kvit hals og gråkvitt underparti, oransjeraude flankar, og eit kort og spinkelt svart nebb, og tynne svarte bein. Vaksne hannar har i tillegg djupblå overside, medan hoer og umodne hannar har brunfarge her bortsett frå blå overgumpen og hale, og dei har eit mørkt bryst. I åtferd liknar blåstjerten på ein raudstjert, ofte rører han seg på same måten og flyg regelmessig frå ei grein for å fange insekt i lufta eller nede på bakken.
Himalayablåstjert, Tarsiger rufilatus, liknar og han vart tidlegare ofte rekna som ein underart av blåstjert.[1]
Dette er ein trekkande, insektetande art som hekkar i blanda barskog med undervekst. Hekkeområdet er samanhengande i sentrale og austre Sibir, frå Uralfjella i vest og austover til stillehavskysten, så langt sør som nordlege Mongolia, nordaustre Kina, Nord-Korea og i aust inkluderer hekkeområdet Kamtsjatkahalvøya og øyane som avgrensar Okhotskhavet, sør til øya Hokkaido i nordlegaste Japan. I tillegg hekkar blåstjerten i meir fragmenterte område i nordvestre Russland, inkluder Kolahalvøya, og i Nord-Finland. Arten har overvintringsområde hovudsakleg i Japan, på Korea-halvøya, sørlegaste Kina og nordlege Indokina.
Hekkeområdet blir utvida sakte vestover gjennom Finland,[2] kor ca. 150-6500 par no hekkar,[3] og det er ein sjeldan, men aukande streiffugl i Vest-Europa, hovudsakleg til Storbritannia. Det har òg vore nokre få registreringar i det vestlegaste Nord-Amerika, mest i vestlege Alaska, men ein gong på ei øy utanfor den sørlege kaliforniakysten.
I Sibir hekkar han i taigaskog, i fuktig, mosegrodd granskog og gjerne i høgtliggande terreng, men òg i furuskog eller blanda med bjørk. I Japan er hekkehabitatet eviggrøn lauvskog med tett underskog.[4]
Det er registrert eitt hekkefunn i landet, i Sør-Varanger, 2011. Frå 2005 til og med 2019 er det registrert minst ein blåstjert per år i landet, år 2010 representerer ein topp med 15 individ, alle på hausten og spreidd på seks ulike fylke.[5]
Storleiken på populasjonen i Europa er estimert til ca. 40 000-113 000 individ, det er antatt å gjere ut for 5 % av den globale populasjonen. Bestanden er trudd å vere stabil. Arten er klassifisert som globalt livskraftig, LC.[6]
Blåstjert (Tarsiger cyanurus) er ein liten sporvefugl i flugesnapparfamilien. Han har det sentrale hekkeområdet i Sibir, men det finst òg hekkepopulasjonar i Europa, både i Nordvest-Russland og i Nord-Finland. Blåstjert er ein trekkfugl som overvintrar i søraustlege delar av Asia, inkludert Japan.
Blåstjert (vitenskapelig navn Tarsiger cyanurus) er en fluesnappere.
Lengde: 14 cm
Arten finnes i: Bhutan, Kina, Estland, Finland, Hongkong, India, Japan, Kasakhstan, Nord-Korea, Sør-Korea, Laos, Mongolia, Myanmar, Nepal, Pakistan, Russland, Republikken Kina, Thailand og Vietnam.[1]
Blåstjert (vitenskapelig navn Tarsiger cyanurus) er en fluesnappere.
Lengde: 14 cm