Tjuvjo, Stercorarius parasiticus, er ein fugl i jofamilien.
Tjuvjoen hekker på tundra og i kystnære strøk både i det nordlege Stillehavet og i Atlanterhavet. I Europa er arten vanleg på Island, Færøyane og det nordlege Skottland, samt på fastlandskysten frå Sør-Noreg og nordover. Fuglen førekjem også spreidd langs Austersjøen og Bottenvika, og på øyane i Barentshavet .
Arten er ein utprega kystfugl, som finst vanleg frå Møre og Romsdal og nordover. I Nord-Noreg også i større, men spreidde koloniar. Fuglane held seg til vanleg nær sjøen, men er også funnen eit godt stykke frå havet på Varangerhalvøya. I sør finst fuglen lite vanleg somme stader, som på Vestlandet sør til Boknafjorden, på Skagerrakkysten og i ytre Oslofjorden. Kring 1990 vart den norske hekkebestanden rekna til kring 5000- 10 000 par. Fuglen er truleg i tilbakegang i Sør-Noreg.
Tjuvjoane hekker seint, og dei fleste egga vert lagde i juni, to veker tidlegare i Sør-Noreg enn nordpå. Til vanleg legg hoa to egg. Ruginga varer 26 døgn. Denne tida driv foreldra ofte med avleiingsmanøvrar, med ynkelege pipelydar og såra åtferd, men når ungane er klekte er dei vaksne fuglane til dels svært aggressive. Ungane kan flyge etter om lag ein månad, og held seg i denne tida i territoriet. Fuglane hekker første gong når dei er 3-5 år gamle, og lever gjerne i livslange monogame tilhøve.
Arten er ein utprega trekkfugl, som flyg helt sør til farvatn langs kysten av Sør-Afrika og Sør-Amerika der fuglane held seg når det er vinterhalvåret i nord. Dei fleste norske tjuvjoane dreg frå hekkeplassane i september og kjem attende til Sør-Noreg seint i april, til Nord-Noreg i mai. Utanom hekketida viser tjuvjoane ein pelagisk livsførsel, oftast kvar for seg, men også i mindre grupper på 2-3 individ. På denne tida er det særleg alkefuglar , mindre måsar og terner som vert utsette for tjuvjoar som prøvar å rane til seg bytte.
Tjuvjo, Stercorarius parasiticus, er ein fugl i jofamilien.
Tyvjo (Stercorarius parasiticus) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen joer. Den regnes som en langdistansetrekkfugl og ekvatorialkrysser som hekker i Arktis og overvintrer langs sørkystene av Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand.
Tyvjo blir cirka 41–46 cm og veier 330–610 g. Vingespennet er cirka 110–125 cm. Kjønnene er like.
Arten har tre ulike fjærdrakter, men ingen underarter anerkjennes. Den ene varianten er unisont varierende mellomgrå til sort og kalles gjerne sørlig type. Gråfargen blir lysere oppover halsen, og hodet har sort isse og panne. Den andre varianten er grå på oversiden og hvit eller gråhvit i buken, brystet, øvre del av halsen og på kinnene, mens hodet har sort isse og panne. Den kalles nordlig type. Den tredje varianten er en intermediateform som er lysere mellomgrå og har lysgrå kinn, men er ellers en mellomting mellom de to andre variantene.[2]
Tyvjoen er et rovdyr og en kleptoparasitt, som stjeler byttet fra andre sjøfugler. De flyr etter andre fugler og plager dem til de slipper byttet.
Tyvjoen har ett mjauende rop, nasalt og rytmisk. Den er en utpreget kystfugl og hekker i de ytterste kyststrøkene over hele landet, men er sjelden på Sørlandet. Den legger som regel to egg, som klekkes etter nesten fire uker. Begge foreldrene ruger på eggene og gir mat til ungene.
Den norske tyvjoen drar sørover tidlig på høsten, og tar vinterkvarter langt sør i havet langs kysten av Afrika. Den returnerer til Norge i begynnelsen av mai.
Tyvjo (Stercorarius parasiticus) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen joer. Den regnes som en langdistansetrekkfugl og ekvatorialkrysser som hekker i Arktis og overvintrer langs sørkystene av Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand.
