Smalnebbmåke (Chroicocephalus genei)[1], tidligere Larus genei (Brème, 1839), er en middelsstor måke som hekker lokalt på øyer og ved laguner rundt Middelhavet og langs nordkysten av Det indiske hav. De fleste individer trekker sørover til Nord- og Vest-Afrika eller India i vinterhalvåret. Enkelte streifindivider observeres utenfor hekkeområdene i Europa, forekommer til alle årstider nær land. Det vitenskapelige navnet er til ære for den italienske naturforskeren Giuseppe Gené.
Smalnebbmåka er 37–40 cm lang med et vingespenn på 90–102 cm, noe større enn hettemåka, som den likner, bortsett fra at den mangler den brunsvarte hetta i sommerdrakt. Om sommeren har brystet et rosa skjær. Hodet og nebbet gir et noe mer avlangt inntrykk enn hos hettemåka, og fuglen virker mer langhalset. Nebb og føtter er mørkerøde, og iris gul. Som hos de fleste måker bruker den to år på å bli kjønnsmoden og få sin ferdige fjærdrakt. Ungfuglene er vanskelige å skjelne fra hettemåke.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
Smalnebbmåke (Chroicocephalus genei), tidligere Larus genei (Brème, 1839), er en middelsstor måke som hekker lokalt på øyer og ved laguner rundt Middelhavet og langs nordkysten av Det indiske hav. De fleste individer trekker sørover til Nord- og Vest-Afrika eller India i vinterhalvåret. Enkelte streifindivider observeres utenfor hekkeområdene i Europa, forekommer til alle årstider nær land. Det vitenskapelige navnet er til ære for den italienske naturforskeren Giuseppe Gené.
