Mammutidae Miozeno eta Pleistozeno edo Holozeno artean bizi zen eta orain galdutako ugaztun proboszideoen familia da. 1922an deskribatu zuten, Mammut genero tipoaren espezimen fosilak (mastodonteak) biltzeko. Gero, beste genero gehitu zizkioten: Eozygodon eta Zygolophodon hurrenez hurren. Han hemenka, hainbat espezimen topatu dituzte.[1]
Mammutidae Miozeno eta Pleistozeno edo Holozeno artean bizi zen eta orain galdutako ugaztun proboszideoen familia da. 1922an deskribatu zuten, Mammut genero tipoaren espezimen fosilak (mastodonteak) biltzeko. Gero, beste genero gehitu zizkioten: Eozygodon eta Zygolophodon hurrenez hurren. Han hemenka, hainbat espezimen topatu dituzte.
Mammutidae adalah famili proboscidea yang sudah punah yang muncul pada zaman Miosen dan bertahan hingga permulaan zaman Holosen. Famili ini pertama kali dideskripsikan pada tahun 1922 untuk mengklasifikasikan spesimen fosil dari genus tipe Mammut (mastodon). Genus Zygolophodon juga masuk ke dalam famili ini. Pada masa hidupnya, hewan-hewan dalam famili Mammutidae tersebar luas di Amerika Utara, Afrika, dan Eurasia.
Penggalian pertama yang menemukan fosil mastodon dilakukan di desa Elmacık di provinsi Burdur, Turki, pada tahun 2006. Pada Juli 2009, enam fosil mastodon telah ditemukan di desa tersebut.[3] Sementara itu, pada Agustus 2008, penambang di Rumania menemukan kerangka mastodon berusia 2,5 juta tahun yang diduga merupakan salah satu yang paling utuh di Eropa.[4] Sembilan puluh persen tulang-tulangnya masih utuh, walaupun terdapat kerusakan di tengkorak dan taring.[4]
Mammutidae adalah famili proboscidea yang sudah punah yang muncul pada zaman Miosen dan bertahan hingga permulaan zaman Holosen. Famili ini pertama kali dideskripsikan pada tahun 1922 untuk mengklasifikasikan spesimen fosil dari genus tipe Mammut (mastodon). Genus Zygolophodon juga masuk ke dalam famili ini. Pada masa hidupnya, hewan-hewan dalam famili Mammutidae tersebar luas di Amerika Utara, Afrika, dan Eurasia.
Mammutidae zijn een familie van uitgestorven zoogdieren uit het Laat-Mioceen tot Laat-Pleistoceen.
De Mammutidae waren geen mammoeten, zoals de naam doet vermoeden, maar mastodonten. De lichaamsbouw vertoonde veel gelijkenis met die van de huidige olifanten, maar was langer en lager. Sommige dieren hadden een vacht van lange, ruige haren, die bescherming bood tegen de ijzige koude, terwijl andere dieren, die in een milder klimaat leefden, niet bedekt waren met een vacht. De kop was voorzien van een paar omhoog gebogen slagtanden. De kiezen van deze dieren bestonden uit lage, afgeplatte knobbels, die gerangschikt waren in dwarsrijen, gescheiden door groeven. Bij de Gomphotheriidae daarentegen was de rangschikking van de knobbels in dwarsrijen veel ingewikkelder.
Mammutidae zijn een familie van uitgestorven zoogdieren uit het Laat-Mioceen tot Laat-Pleistoceen.
Mammutidae eller mastodontfamilien er en familie store, utdødde snabeldyr som liknet moderne elefanter, men som hadde et annerledes tannsett og annet levevis. De utviklet seg fra gomphotherer for om lag 30 millioner år siden, og de siste medlemmene døde ut for omkring 10 000 år siden, som en del av utryddelsen av megafaunaen i slutten av siste istid.[2] Familiens medlemmer var generelt storbygde, og noen av dem var de største landdyrene i sin tid.[3]
Det vitenskapelige navnet betyr ikke at mammuter var medlem av mastodontfamilien, men skyldes at de første levningene som ble funnet var antatt å stamme fra mammuter, og ble gitt slektsnavnet Mammut. Dette har så blitt typearten for hele familien. De virkelige mammutene tilhører elefantfamilien.
Mastodontfamilien kjennes igjen på de typiske zygolophodonte kinntennene, som skiller dem fra elefantfamilien som de ellers likner. Hodeskallen var også lavere og lengre, uten den karakteristiske humpen over pannen som er typisk for indisk elefant og i noen grade den afrikanske. Ørene var også mindre, noe som trolig skyldes at mastodontene foretrakk kjøligere skogsmiljø heller enn varme, åpne landskap slik elefantfamilien gjør. Fortennene oppe var utviklet til støtenner som buet ut og opp. Disse ble brukt til å flenge opp barken på trær og busker. De første, mest primitive medlemmene av familien hadde også små, rette støttenner i underkjeven, og slike støttenner fantes hos unge hanner også i de mer avanserte gruppene. Hos de voksene forsvant etter hvert de nedre støttennene. Over tid utviklet det seg stadig større arter som i økende grad levde av å bruke støttennene i overkjeven til å beite på trær og busker.[4]
Familien består av tre klare slekter: primitive Eozygodon som trolig har gitt opphav til de øvrige slektene, Zygolophodon som fantes i nesten hele familiens utbredelsområde og Mammut. I tillegg kommer slektene Miomastodon og Pliomastodon, men det er usikkert om disse representerer egne stamlinjer. Mimastodon kan være et synonym for Zygolophodon og Pliomastodon kan være en del av Mammut.
Mastodontfamilien er ikke noen mangfoldig gruppe, og medlemmene hadde små fysiske forskjeller gjennom hele familiens 20 millioner år med evolusjon. Den eldste kjente mastodonten var Eozygodon morotoensis som levde i Uganda og Kenya for omkring 22 millioner år siden (tidlig miocen). Denne arten gav trolig opphav til slekten Zygolophodon. Denne slekten spredte seg ut av Afrika og til Europa på slutten av tidlig miocen (17-19 millioner år siden). Omkring midt i miocen (12-14 millioner år siden) dukket den også opp i det sentrale og østlige Asia og spredte seg helt ned til Indonesia.[4]
Slekten Mammut utviklet seg trolig fra Zygolophodon. Arten M. borsoni holdt til i Asia, men vandret aldri ut til øyene i Sørøst-Asia slik Zygolophodon og de senere elefantene gjorde. M. americanum spredte seg til hele Nord-Amerika i midt miocen (11-16 millioner år siden.[5] Arten spredte seg helt til Mellom-Amerika, (men ikke til Sør-Amerika) of fantes fram til pleistocen-holocen-grense (~ 10 000 år siden). I Eurasia ble alle mastodonter utryddet under pliocen, hvilket gjør M. americanum til det siste medlemmet av familien.[4]
Mammutidae eller mastodontfamilien er en familie store, utdødde snabeldyr som liknet moderne elefanter, men som hadde et annerledes tannsett og annet levevis. De utviklet seg fra gomphotherer for om lag 30 millioner år siden, og de siste medlemmene døde ut for omkring 10 000 år siden, som en del av utryddelsen av megafaunaen i slutten av siste istid. Familiens medlemmer var generelt storbygde, og noen av dem var de største landdyrene i sin tid.
Det vitenskapelige navnet betyr ikke at mammuter var medlem av mastodontfamilien, men skyldes at de første levningene som ble funnet var antatt å stamme fra mammuter, og ble gitt slektsnavnet Mammut. Dette har så blitt typearten for hele familien. De virkelige mammutene tilhører elefantfamilien.
Mammutidae Miyosen ile Pleistosen ya da Holosen arasında yaşamış olan, hortumlular takımından soyu tükenmiş bir familyadır. Familya ilk olarak 1922 yılında Mammut (mastodonlar) cinsinin fosil kemiklerinin incelenmesi sonucunda tanımlanmış ve o zamandan beri değişik şekillerde sınıflandırılmıştır. Mastodon adı Yunanca μαστός "meme ucu" ve ὀδούς "diş" kelimelerinden gelir ve bu familyaları diğer familyalardan ayıran özelliği tanımlar. Zygolophodon cinsi de bu familyada sınıflandırılmıştır.
Mammutidae Miyosen ile Pleistosen ya da Holosen arasında yaşamış olan, hortumlular takımından soyu tükenmiş bir familyadır. Familya ilk olarak 1922 yılında Mammut (mastodonlar) cinsinin fosil kemiklerinin incelenmesi sonucunda tanımlanmış ve o zamandan beri değişik şekillerde sınıflandırılmıştır. Mastodon adı Yunanca μαστός "meme ucu" ve ὀδούς "diş" kelimelerinden gelir ve bu familyaları diğer familyalardan ayıran özelliği tanımlar. Zygolophodon cinsi de bu familyada sınıflandırılmıştır.
Жили на всіх континентах, крім Австралії, у часовий проміжок від олігоцену (~35 млн років тому) до плейстоцену (~10 тис. років тому) Кайнозойської ери.
Мастодонти ззовні схожі на слонів, крім того, що за розміром були більшими та різці у них були розвинені у великі бивні[2], які виступали вперед і трохи розходились. У давніших видів[3] крім двох бивнів у верхній щелепі у нижній також були два бивні меншої величини[4].
Назва «мастодонти» походить від раніше широко вживаної назви роду Mastodon фр. mastodonte, через дав.-гр. μαστός (mastos) «груди, молочна залоза» + дав.-гр. ὀδών (odon) «зуб», та виходить від праіндоєвр. *dent- «зуб». До української мови назва «мастодонт»[5] прийшла на початку XIX ст. з іноземної наукової літератури, зокрема з праць французького зоолога Кюв'є, автора назви Mastodon. Етимологія пов'язана з особливістю жуйної поверхні зубів мастодонтів (див. «опис»).
Мастодонти відрізняються від слонів та вже зниклих мамонтів (обидві ці групи також з ряду хоботні, але з іншої родини — Elephantidae) за декількома ознаками, з яких найбільш суттєві пов'язані із будовою зубів:
Мастодонти харчувались рослинною їжею, деякі види їли гілки дерев та кущів, інші в процесі еволюції ставали травоїдними.
Дорослі самці жили окремо від стада, в якому були самки та молодняк. Статева зрілість починалась в 10-15 років, а тривалість життя становила приблизно 60 років.
Перші мастодонти з'явилися в Африці в олігоцені, приблизно 35 млн років тому. Пізніше ці хоботні поширилися в Європі, Азії, Північній і Південній Америці. Останні мастодонти вимерли близько 10 Кілороків тому. Описано принаймні 20 їх видів.
На відміну від сучасних слонів, у мастодонтів бивні були як у верхній, так і в нижній щелепі. Пізні мастодонти мали тільки одну пару бивнів у верхній щелепі.[7]
За однією з версій, причиною вимирання мастодонтів міг бути туберкульоз[8].
В 2007 році німецькими вченими була вивчена мітохондріальна ДНК з зуба мастодонта, що мав вік 50–130 тисяч років[9].
Mammutidae
Hay, 1922
Мастодо́нты (лат. Mammutidae) — семейство вымерших млекопитающих из отряда хоботных (Proboscidea). Также мастодонтами часто называют представителей семейства гомфотериевые (Gomphotheriidae). Мастодонты отличаются от мамонтов и ныне живущих слонов (тоже хоботных, но из семейства Elephantidae) по ряду признаков, из которых наиболее существенные связаны со строением зубов. У мастодонтов на жевательной поверхности моляров (коренных зубов) находится ряд парных соскообразных бугров. Само название этих животных происходит от греческих слов μαστός «сосок» и ὀδούς «зуб». В отличие от них, у мамонтов и слонов на молярах расположен ряд поперечных гребней, разделенных цементом. У многих мастодонтов и на верхней, и на нижней челюсти вторые резцы были превращены в бивни (а у некоторых представителей семейства гомфотериевые нижние бивни были лопатообразными и использовались для рытья). Мастодонты были растительноядными — одни виды объедали ветки деревьев и кустарников, другие в процессе эволюции всё более переходили на питание травой.
Крупный самец американского мастодонта Mammut americanum достигал высоты 3 м в холке, но ни один вид этой группы не превосходил по общим размерам современных слонов с их длинным и массивным телом и своеобразным скошенным черепом. Взрослые самцы жили отдельно от стада, состоявшего из самок и детенышей. Половая зрелость наступала к 10—15 годам, а продолжительность жизни составляла около 60 лет.
Первые мастодонты появились в Африке в олигоцене, примерно 35 млн лет назад. Позднее эти хоботные распространились в Европе, Азии, Северной и Южной Америке. Последние мастодонты вымерли около 10 000 лет назад. Описано по крайней мере 20 их видов.
В отличие от современных слонов, у мастодонтов бивни имелись как в верхней, так и в нижней челюсти. Поздние мастодонты имели только одну пару бивней в верхней челюсти[1].
По одной из версий, причиной вымирания мастодонтов мог быть туберкулёз[2].
В 2007 году немецкими учёными была изучена митохондриальная ДНК из зуба мастодонта, имевшего возраст 50—130 тысяч лет[3]. По данным палеогенетиков, мастодонты отделились от предков слонов примерно 30—20 млн лет назад[4][5].
Мастодо́нты (лат. Mammutidae) — семейство вымерших млекопитающих из отряда хоботных (Proboscidea). Также мастодонтами часто называют представителей семейства гомфотериевые (Gomphotheriidae). Мастодонты отличаются от мамонтов и ныне живущих слонов (тоже хоботных, но из семейства Elephantidae) по ряду признаков, из которых наиболее существенные связаны со строением зубов. У мастодонтов на жевательной поверхности моляров (коренных зубов) находится ряд парных соскообразных бугров. Само название этих животных происходит от греческих слов μαστός «сосок» и ὀδούς «зуб». В отличие от них, у мамонтов и слонов на молярах расположен ряд поперечных гребней, разделенных цементом. У многих мастодонтов и на верхней, и на нижней челюсти вторые резцы были превращены в бивни (а у некоторых представителей семейства гомфотериевые нижние бивни были лопатообразными и использовались для рытья). Мастодонты были растительноядными — одни виды объедали ветки деревьев и кустарников, другие в процессе эволюции всё более переходили на питание травой.
Крупный самец американского мастодонта Mammut americanum достигал высоты 3 м в холке, но ни один вид этой группы не превосходил по общим размерам современных слонов с их длинным и массивным телом и своеобразным скошенным черепом. Взрослые самцы жили отдельно от стада, состоявшего из самок и детенышей. Половая зрелость наступала к 10—15 годам, а продолжительность жизни составляла около 60 лет.
Первые мастодонты появились в Африке в олигоцене, примерно 35 млн лет назад. Позднее эти хоботные распространились в Европе, Азии, Северной и Южной Америке. Последние мастодонты вымерли около 10 000 лет назад. Описано по крайней мере 20 их видов.
В отличие от современных слонов, у мастодонтов бивни имелись как в верхней, так и в нижней челюсти. Поздние мастодонты имели только одну пару бивней в верхней челюсти.
По одной из версий, причиной вымирания мастодонтов мог быть туберкулёз.
В 2007 году немецкими учёными была изучена митохондриальная ДНК из зуба мастодонта, имевшего возраст 50—130 тысяч лет. По данным палеогенетиков, мастодонты отделились от предков слонов примерно 30—20 млн лет назад.