Sisselrotslekten (latin: Polypodium) er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien (Polypodiaceae). Denne bregneslekten har minst 181 og 7 hybrider, av familiens mer enn 1 000 arter.
Artene har brune, krypende jordstilker som kan smake av lakris. Bladene er grønne hele året, og 1 gang finnet. Sporehushopene (sori) har ikke slør (indusium).
I Norge vokser to arter – sisselrot og myk sisselrot – og å skjelne disse to artene fra hverandre krever i praksis bruk av mikroskop. En hybrid av disse to vokser tidvis i ytre strøk av Rogaland.
Slekten og familien sisselrot henførtes tidligere i en orden ved navnet Cyatheales, men nyere molekylære studier viser at den tilhører den monofylittiske ordenen Polypodiales[1], sammen med flere andre familier som har stor utbredelse også i Norge.
Underslektene som sannsynligvis kan knyttes til sisselrotslekten, er:
Mulig underslekt Pleopeltis, 25 arter
Mulig underslekt Caobangia, 1 art
Mulig underslekt Lepidogrammitis, 6 arter
Mulig underslekt Microphlebodium, 1 art
Mulig underslekt Neurodium, 1 art
Mulig underslekt Pseudocolysis, 1 art
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Sisselrotslekten (latin: Polypodium) er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien (Polypodiaceae). Denne bregneslekten har minst 181 og 7 hybrider, av familiens mer enn 1 000 arter.
Artene har brune, krypende jordstilker som kan smake av lakris. Bladene er grønne hele året, og 1 gang finnet. Sporehushopene (sori) har ikke slør (indusium).
I Norge vokser to arter – sisselrot og myk sisselrot – og å skjelne disse to artene fra hverandre krever i praksis bruk av mikroskop. En hybrid av disse to vokser tidvis i ytre strøk av Rogaland.
Slekten og familien sisselrot henførtes tidligere i en orden ved navnet Cyatheales, men nyere molekylære studier viser at den tilhører den monofylittiske ordenen Polypodiales, sammen med flere andre familier som har stor utbredelse også i Norge.
