Amblypyger (Amblypygi) er en gruppe edderkoppdyr. Disse store og meget langbeinte, litt edderkopp-lignende dyrene lever i tropiske områder. Tross sitt noe skremmende utseende er de helt ufarlige for mennesker.
Middelsstore til store (kroppslengde 4-45 mm), svært langbeinte edderkoppdyr. Kroppen er forholdsvis kort og flat. Forkroppen er dekket av ett bredt ryggskjold. Pedipalpene er lange og utviklet til kraftige, piggete gripeorganer. Chelicerene er ganske små. De har ett par øyne i midten nær hodets fremkant og tre små øyne på hver side lenger bak. Det første beinparet er svært langt (ofte mange ganger så langt som kroppen), tynt og svepeformet, og brukes som antenner. De andre beina er spredt utover (på grunn av den flate kroppsformen). De har ikke noen haletråd.
Amblypygene er nattaktive rovdyr. De trives best i fuktige områder, særlig i regnskog. De mangler giftkjertler, men griper byttet med de piggete pedipalpene og river det i stykker. Noen av artene kommer gjerne inn i hus. De føler seg fram med de lange frambeina og går ofte sidelengs, vanligvis med tilmålte skritt men de kan bevege seg raskt om de må. Tross sitt noe nifse utseende er de helt ufarlige for mennesker. I likhet med andre storvoksne edderkoppdyr er noen av artene populære terrariedyr. Disse edderkoppdyrene viser tilløp til sosial atferd, dersom man setter to dyr fra samme kull i samme terrarium vil de gjerne søke sammen.
Hannen setter av stilkede spermatoforer (sædbeholdere) på bakken, og leder hunnen inn over dem ved hjelp av pedipalpene. Hun tar da opp spermatoforene i sin kjønnsåpning. Etter befruktningen legger hunn egg i en pose under bakkroppen. Som hos mange andre edderkoppdyr rir de nyklekte ungene en tid på morens rygg.
Gruppen forekommer nesten utelukkende i tropiske områder. Det finnes én art i Sør-Europa.
Amblypyger (Amblypygi) er en gruppe edderkoppdyr. Disse store og meget langbeinte, litt edderkopp-lignende dyrene lever i tropiske områder. Tross sitt noe skremmende utseende er de helt ufarlige for mennesker.
.jpg)
