Pardalotidae a zo ur c'herentiad e rummatadur an evned, termenet e 1842 gant ar skiantour saoz Hugh Edwin Strickland (1811-1853)[1].
Pardalotus[2] eo ar genad nemetañ a ya d'ober anezhañ.
Diouzh Doare 12.1 an IOC World Bird List[3] n'eus nemet ur genad golvaneged oc'h ober ar c'herentiad :
Gwechall e veze renket genadoù all er c'herentiad Pardalotidae :
Hiziv an deiz ez eo an holl anezhe perzh eus ar c'herentiad Acanthizidae.
Pardalotidae a zo ur c'herentiad e rummatadur an evned, termenet e 1842 gant ar skiantour saoz Hugh Edwin Strickland (1811-1853).
Pardalotus eo ar genad nemetañ a ya d'ober anezhañ.
Diouzh Doare 12.1 an IOC World Bird List n'eus nemet ur genad golvaneged oc'h ober ar c'herentiad :
Los pardalótidos (Pardalotidae) son una familia de aves paseriformes nativas de Australia y Tasmania, y conocidas como comúnmente como pardalotes. Actualmente se considera constituida únicamente por el género Pardalotus.[1]
Se reconocen las siguientes en su único género:[1]
Los pardalótidos (Pardalotidae) son una familia de aves paseriformes nativas de Australia y Tasmania, y conocidas como comúnmente como pardalotes. Actualmente se considera constituida únicamente por el género Pardalotus.
Pardalotidae hegazti paseriformeen familia bat da, Australiakoa jatorriz. Genero bakarrean (Pardalotus) bildutako lau espeziek eratzen dute.
Pardalotidae hegazti paseriformeen familia bat da, Australiakoa jatorriz. Genero bakarrean (Pardalotus) bildutako lau espeziek eratzen dute.
Diamantvogels (Pardalotidae) zijn een familie van vogels uit de orde zangvogels. De familie telt 4 soorten.[1]
Diamantvogels (Pardalotidae) zijn een familie van vogels uit de orde zangvogels. De familie telt 4 soorten.
Diamantfuglar er ein biologisk familie, Pardalotidae, av særs små, fargerike sporvefuglar avgrensa til Australia. Det er berre ei slekt i familien, Pardalotus, og slekta har fire artar med fleire underartar. Namnet Pardalotus kjem frå gresk og tyder 'oppdaga'.
Dette er fuglar som har karakteristisk kort stjert, sterke bein, og kraftig, butt nebb. Dei lever mykje av tida i tre, høgt og langt ut i dei ytre greinene av trekroner der dei beitar på insekt, edderkoppar, og framfor alt honningdogg frå plantesugande insekt.[1] Innverknaden dei kan ha ved å kontrollere infeksjonar i eukalyptusskogar av Australia, kan vere signifikant. Dei lever vanlegvis i par eller små familiegrupper, men nokre gonger kan dei komme saman i flokkar etter hekkesesongen.
Diamantfuglar er sesongmessige hekkarar i tempererte område i Australia, men kan hekke året rundt i dei varmaste områda. Dei er monogame hekkarar, og paret deler plikter ved konstruksjon av reir, ruging og omsut for ungar. Alle fire artar hekkar i djupe horisontale tunnelar grave inn jorda. Hòla kan vere mykje djupe, ein meter eller meir. Nokre artar kan dessutan hekke i hòl i tre.
Diamantfuglar er små, kompakte fuglar som varierer i storleik 8,5 til 12 cm i lengd. Variasjon av storleik innanfor artane flekkdiamantfugl og stripediamantfugl samsvarar med bergmanregelen, dei er større i sør enn i nord. Kjønna har same storleik, hos einskilde artar er det skilnader i fjørdrakt mellom kjønna. Dei har korte, rett avkutta halar og relativt korte avrunda venger, lengst hos artane som lever mest spreidde. Nebbet er kort, djup og robust, men manglar fjørbustar som omgjev nebba hos mange andre insektetande fuglar.
Diamantfuglar er endemiske til Australia.[1] Tasmandiamantfugl har mest avgrensa distribusjon av dei fire artane, og er endemisk til øya Tasmania, i motsetnad den mest utbreidde arten stripediamantfugl som ein finn over det meste av Australia, berre fråverande frå nokre av tørraste områda i innlandet sentrale og vestlege ørkenen. Eldbryndiamantfugl er utbreidd i nordre og vestre Australia, medan flekkdiamantfugl finst nærare kysten i sørlege og austlege Australia.
Familien er eukalyptusskogspesialistar. Medan dei kan oppstå i skog dominert av andre treslag, ligg desse i marginale leveområde for familien og blir sjeldan brukt. Diamantfuglar opptar eit breitt spekter av eukalyptushabitat, frå skogar med skogkroner over 30 m høge til låg mallee-buskskog på berre 3 m.[1]
Diamantfuglar er nesten utelukkande insektetarar. Om naudsynt vil dei òg konsumere litt [[plantematerialar medrekna frø, og det har vore ein observasjon av ein stripediamantfugl som tok ei lita øgle.[2] Dei søkjer føde einskildvis, parvis i hekketida, men har òg vore registrert i å ta del i blandaflokkar om vinteren.[3] Dei meste av beitinga føregår på tre i slekta Eucalyptus, andre tre brukast i mykje mindre grad. Blant eukalyptustrea føretrekkjer dei underslekta Symphyomyrtus. Diamantfuglar plukkar insekt frå bladverket, i motsetnad til å snappe insekt i lufta. Plantesugande insekt i familien Psyllidae utgjer den største komponenten i kosthaldet og er føda som dei er best tilpassa. Desse insekta er òg mykje ettertrakta blant store honningetarar, som forsvarer ressursen aggressivt.
Diamantfuglar består av fire artar som finst i ei einskild slekt, Pardalotus. Plasseringa av slekta har skifta over tid, og vart først plassert med blomsterfuglar, Dicaeidae. Begge gruppene har kompakte fuglar med lys fjørdrakt. I tillegg har fuglar begge gruppene ei redusert tiande primærfjør. Men genetiske analysar har vist at dei to gruppene ikkje er nærskylde, og at diamantfuglar i staden nærare knytt til ein annan australsk familie, tornsmettfamilien, Acanthizidae
Tasmandiamantfugl og eldbryndiamantfugl, er ganske distinkte artar, men dei to andre artane er mykje variable, og blir nokre gonger handsama som meir enn to artar. Stripediamantfugl inneheld seks underartar som nokre gonger er hevd opp til fire separate artar, og ein underart av flekkdiamantfugl, er nokre gonger handsama som ein eigen art. Innanfor familien er tilhøvet mellom underartar uklåre, sjølv om det er tenkt at tasmandiamantfugl er nært knytt til flekkdiamantfugl.[1]
Diamantfuglar er ein biologisk familie, Pardalotidae, av særs små, fargerike sporvefuglar avgrensa til Australia. Det er berre ei slekt i familien, Pardalotus, og slekta har fire artar med fleire underartar. Namnet Pardalotus kjem frå gresk og tyder 'oppdaga'.
Dette er fuglar som har karakteristisk kort stjert, sterke bein, og kraftig, butt nebb. Dei lever mykje av tida i tre, høgt og langt ut i dei ytre greinene av trekroner der dei beitar på insekt, edderkoppar, og framfor alt honningdogg frå plantesugande insekt. Innverknaden dei kan ha ved å kontrollere infeksjonar i eukalyptusskogar av Australia, kan vere signifikant. Dei lever vanlegvis i par eller små familiegrupper, men nokre gonger kan dei komme saman i flokkar etter hekkesesongen.
Diamantfuglar er sesongmessige hekkarar i tempererte område i Australia, men kan hekke året rundt i dei varmaste områda. Dei er monogame hekkarar, og paret deler plikter ved konstruksjon av reir, ruging og omsut for ungar. Alle fire artar hekkar i djupe horisontale tunnelar grave inn jorda. Hòla kan vere mykje djupe, ein meter eller meir. Nokre artar kan dessutan hekke i hòl i tre.
Pardalotidae é uma família de aves à ordem Passeriformes. É endêmica da Austrália. Apresenta um único gênero, o Pardalotus. São aves pequenas, de aspecto colorido. AS suas caudas são curtas e as pernas possuem uma constituição forte.
Estas aves passam muito do seu tempo na folhagem exterior das árvores, alimentando-se de insectos, aranhas e, acima de tudo, de insetos que sugam o fluido xilêmico das plantas. É importante o seu papel no controlo de pragas e infestações destes insectos em eucaliptos.
Vivem geralmente em pares ou em pequenos grupos familiares. Podem se agrupar em bandos, depois da época de reprodução. Todas as quatro espécies nidificam em túneis ou em árvores ocas.
Pardalotidae é uma família de aves à ordem Passeriformes. É endêmica da Austrália. Apresenta um único gênero, o Pardalotus. São aves pequenas, de aspecto colorido. AS suas caudas são curtas e as pernas possuem uma constituição forte.
Estas aves passam muito do seu tempo na folhagem exterior das árvores, alimentando-se de insectos, aranhas e, acima de tudo, de insetos que sugam o fluido xilêmico das plantas. É importante o seu papel no controlo de pragas e infestações destes insectos em eucaliptos.
Vivem geralmente em pares ou em pequenos grupos familiares. Podem se agrupar em bandos, depois da época de reprodução. Todas as quatro espécies nidificam em túneis ou em árvores ocas.
Familya Pardalotidae
Familya Pardalotidae
Cins Pardalotus Pardalotus punctatus Pardalotus quadragintus Pardalotus rubricatus Pardalotus striatusPardalotidae là một họ chim trong bộ Passeriformes.[1]
Bao gồm các chi Pardalotus, Pachycare và toàn bộ các chi của họ Acanthizidae. Như định nghĩa hiện tại họ này có 15-16 chi và khoảng 69 loài.
Pardalotidae là một họ chim trong bộ Passeriformes.
斑啄果鸟科(学名:Pardalotidae)也称斑食蜜鸟科,是雀形目的一个单型科,现仅存4种,分布于大洋洲,以昆虫为食。