Priapulider er en liten rekke av sjølevende, marker. Navnet kommer fra gresk πριάπος, priāpos + den latinske diminutiven -ul-, og de kalles av og til penisormer og noen ganger pølseormer (skjønt det siste navnet har vært brukt på flere ubeslektede grupper. Det vitenskapelige navnet henviser til gruppens utkrengbare snabler, som av utseende ikke er ulike en penis.
Størrelsen varierer mellom 5 mm til 20 cm lange. De er særkjønnede. Forplantningen er lite kjent. Larvene gjennomgår flere utviklingsstadier. De voksne dyrene lever på gjørmebunn på forholdsvis grunt vann ned til 90 meters dyp. De lever av å grave seg gjennom gjørma og spise gjørme og fordøye spiselige partikler. En del av artene har en svært høy toleranse for anoksiske miljøer og høy konsentrasjon av hydrogensulfid.[1]
Priapulider, sammen med echiurer og sipunkulider ble tidliger egruppert sammen i gruppen Gephyrea, og alle tre gruppene kalles av og til pølseormer. Både morfologiske og genetiske undersøkelser viser at priapulidene hører til Ecdysozoa, en gruppe som omfatter dyr om skifter ham, slik som leddyr og rundormer. Blant ecdysozoene er deres nemmeste slektninger Kinorhyncha og Loricifera. Tilsammen blir de tre rekkene noen ganger gruppert som Scalidophora, en gruppe som alle har utkrengbare snabler dekket med små, skarpe pigger.[2] De lever av langsome invertebrater, slik som børsteormer.
Fossiler av priapulider er kjent tilbake til kambrium. De var trolig viktige rovdyr i den kambriske perioden. Priapulider som med sikkerhet hører til krongruppen er først kjent fra karbon.[3] Omntrent 20 arter av priapulider er kjent i dag.[4] Tre arter fins langs norskekysten.
Priapulider er en liten rekke av sjølevende, marker. Navnet kommer fra gresk πριάπος, priāpos + den latinske diminutiven -ul-, og de kalles av og til penisormer og noen ganger pølseormer (skjønt det siste navnet har vært brukt på flere ubeslektede grupper. Det vitenskapelige navnet henviser til gruppens utkrengbare snabler, som av utseende ikke er ulike en penis.
