dcsimg

Fjellrein ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
Fjellrein Villrein på Blefjell
Villrein på Blefjell Vitenskapelig(e)
navn
: Rangifer tarandus tarandus Alt. navn: fjellrein
villrein,
tamrein,
tundrarein Artstilhørighet: rein,
hjortedyr,
drøvtyggere Habitat: Fjell og tundra Utbredelse: Sør-Norge (utsatt andre steder)
 src=
Fjellrein/tamrein på Magerøya, Nordkapp

Fjellrein eller tundrarein (Rangifer tarandus tarandus) kalles også gjerne villrein og tamrein i Norge. Fjellreinen, som er en underart av arten rein (Rangifer tarandus), finnes opprinnelig bare i Norge, men har siden spredt seg til store deler av Fennoskandia, der spesielt samene knyttes til dette dyret gjennom reindrift. Man skiller mellom såkalt tamrein og villrein. I dag regner mange forskere inn lokale økotyper, som finnes gjennom hele det nordlige Eurasia, til denne underarten.

Mye tyder på at tamreinen ble domestisert som følge av minst to samtidige uavhengige prosesser for omkring 2000–3000 år siden, den ene i Fennoskandia og den andre i Russland.[1]

Villreinstammen i Norge

Den norske bestanden av villrein forvaltes i 23 mer eller mindre atskilte forvaltningsenheter (villreinområder) i de sørlige fjellområdene i Sør-Norge, fra Sør-Trøndelag og sørover. Villreinstammen er anslått til å bestå av cirka 25 000 dyr vinterstid. Av disse befinner ca. 6 000–7 000 seg på Hardangervidda, som er det området som omfatter flest dyr.

Genetiske varianter

Nyere forskning viser at den norske bestanden med villrein består av to varianter. Genetiske analyser av arvestoffet viser at villreinstammen på Dovrefjell stammer fra rein som vandret inn østfra, fra Beringia. Denne reinen er derfor forskjellig fra reinen lenger sør i landet, for eksempel reinen på Hardangervidda. Den stammer nemlig fra rein som vandret inn fra Sør-Europa.[2]

Undersøkelsen viser også at reinen i Forollhogna i dag mer lik tamrein enn villrein. Villreinområdet der ble «re-etablert» i 1956, da det også ble gjenåpnet for jakt.

Villreinnemndene

Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt at villreinen i Norge skal forvaltes i 23 villreinområder. Forvaltningen skal ivaretas av 9 villreinnemnder, som følger:

  1. Villreinnemnda for Setesdalsområdet, som omfatter villreinområdene Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan
  2. Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, som omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell-Reinsjøfjell
  3. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, som omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya
  4. Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen, som omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen
  5. Villreinnemnda for Sogn og Fjordane, som omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal. Vest-Jotunheimen, Sunnfjord, Førdefjella og Svartebotnen
  6. Villreinnemnda for Ottadalen, som omfatter villreinområdet Ottadalen
  7. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, som omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten
  8. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, som omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø
  9. Villreinnemnda for Forollhogna, som omfatter villreinområdet Forollhogna

Tolga kommune er villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.

Tamreinstammen

Nordisk råd[3] anslo i 2004 at den totale tamreinbestanden i verden var på ca. 1,8 millioner dyr, hvorav ca. 1,2 millioner (2/3) befant seg i Russland. I 1969 var den russiske tamreinbestanden på hele 2,5 millioner dyr. Blant russere er det spesielt nenetserfolket som driver med reindrift, men også russiske samer og vepsere bidrar til det store tamreinholdet.

I Sverige var tamreinstammen[4] på ca. 220 000 dyr i 2000, fordelt på ca. 4 700 reineiere. Ca. 3 700 av disse var samer. Antallet tamrein varierte mellom 160 000 og 300 000 dyr på 1990-tallet.

Tall for Finland mangler i øyeblikket.

For omkring hundre år siden ble det satt ut 1 280 russiske tamrein fra Sibir i Alaska. Hvor stor stammen er i dag vites ikke.

Tamrein i Norge

Tamrein og villrein er i utgangspunktet samme dyr. Etter at den fullnomadiske, intensive tamreindriften bortfalt i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, kan den samiske tamreinen ikke lenger kalles fullt domestisert.

I Norge er tamreindrift innenfor reinbeiteområdene forbeholdt samer. Det betyr at enten foreldre eller besteforeldre må ha drevet med reindrift tidligere. Utenfor reinbeiteområdene finnes også bondeeide tamreinlag som driver med reindrift i Sør-Norge. Reindriftsretten reguleres av reindriftsloven og reindriftsforvaltningen.

Antallet tamrein er betydelig i Norge. Rundt 1900 var det ca. 100 000 tamrein her. I 1991 var antallet oppe i ca. 220 000 dyr, for så å synke igjen mot slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet har imidlertid antallet igjen økt. I 2003 ble antallet estimert å være omkring 203 000 dyr, hvorav ca. 70% befant seg i Finnmark der antallet blir ansett som et problem for næringen.

I inntektsåret 2004/2005 erstattet staten 11 400 tamrein som tapt på grunn av rovdyr, hvorav ca. 650 tilfeller var dokumentert. Det totale tapet var imidlertid på over 58 000 tamrein, hvorav næringen søkte om erstatning for 47 800 dyr. I driftsåret 2001/2002 var det registrert 184 925[5] tamrein i Norge.

Referanser

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Fjellrein: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src= Fjellrein/tamrein på Magerøya, Nordkapp

Fjellrein eller tundrarein (Rangifer tarandus tarandus) kalles også gjerne villrein og tamrein i Norge. Fjellreinen, som er en underart av arten rein (Rangifer tarandus), finnes opprinnelig bare i Norge, men har siden spredt seg til store deler av Fennoskandia, der spesielt samene knyttes til dette dyret gjennom reindrift. Man skiller mellom såkalt tamrein og villrein. I dag regner mange forskere inn lokale økotyper, som finnes gjennom hele det nordlige Eurasia, til denne underarten.

Mye tyder på at tamreinen ble domestisert som følge av minst to samtidige uavhengige prosesser for omkring 2000–3000 år siden, den ene i Fennoskandia og den andre i Russland.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO