Magnolia champaca er et eviggrønt tre i magnoliaslekten. Arten ble først ble beskrevet av Carl von Linné og fikk sitt nåværende navn av Henri Ernest Baillon og Jean Baptiste Louis Pierre.[1]
Det blir minst 50 m høyt med en stammediameter på 1,9 m. Bladene er elliptiske eller ovale, 10–20 cm lange og 4,5–10 cm brede. Blomstene dufter og består av 15–20 gule blomsterblader. Frukten er 7–15 cm lang. Arten vokser i eviggrønn løvskog 200–1600 moh. Den er utbredt i India, Indonesia, Malaysia, Myanmar, Nepal, Thailand, Vietnam og Sør-Kina.[2]
Champaca var navnet på Champariket i det som i senere ble det sentrale Vietnam; dette riket hadde champacatreets blomst som sitt emblem. Navnet Champahavet er òg avledet fra dette riket – det er det havet som nå kalles Sørkinahavet.
Arten deles inn i følgende underarter:[3]
Magnolia champaca er et eviggrønt tre i magnoliaslekten. Arten ble først ble beskrevet av Carl von Linné og fikk sitt nåværende navn av Henri Ernest Baillon og Jean Baptiste Louis Pierre.
Det blir minst 50 m høyt med en stammediameter på 1,9 m. Bladene er elliptiske eller ovale, 10–20 cm lange og 4,5–10 cm brede. Blomstene dufter og består av 15–20 gule blomsterblader. Frukten er 7–15 cm lang. Arten vokser i eviggrønn løvskog 200–1600 moh. Den er utbredt i India, Indonesia, Malaysia, Myanmar, Nepal, Thailand, Vietnam og Sør-Kina.
Champaca var navnet på Champariket i det som i senere ble det sentrale Vietnam; dette riket hadde champacatreets blomst som sitt emblem. Navnet Champahavet er òg avledet fra dette riket – det er det havet som nå kalles Sørkinahavet.