Hoppebørstehaler (Machilidae) er en familie av Archaeognatha og hører til blant de mest primitive av insektene. De finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. Det er beskrevet omtrent 325 arter i verden fordelt på 46 slekter.
Hoppebørtehaler er vingeløse insekter. Den er tett besatt av små skjell som har et spraglet mønster i grå og brune farger. Kroppen er ganske sylindrisk, langstrakt og smalner jevn bakover i en lang «tredelt hale», bestående av to kortere haler (cerci) på hver side og en lengre i midten (epiproct). Mange arter har pukkelrygg. Fasettøynene er store og møtes ofte (støter sammen) oppe på hodet. Foran fasettøynene er ofte to punktøyne, og våre to slekter i Norge kan skilles på dette: Dilta har to punktøyne som to runde punkter foran fasettøynenes ytterkant, mens Petrobius har to smale lister foran fasettøynene.
Hoppebørstehaler finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. De lever av alger og visne planter. Blir de forstyrret løper de og kan gjøre lange hopp, herav kommer navnet hoppebørstehaler.
Eggene legges i grupper i sprekker. Utviklingen til voksen er omtrent to år.
Hoppebørstehaler gjennomgår ingen forvandling. Nymfene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen. De hører til blant de ametabole insektene.
Systematikken med de europeiske slektene er hentet fra Fauna Europaea Web Service[1]
Hoppebørstehaler (Machilidae) er en familie av Archaeognatha og hører til blant de mest primitive av insektene. De finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. Det er beskrevet omtrent 325 arter i verden fordelt på 46 slekter.
