dcsimg

Rapp ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
For idrettslaget fra Trondheim, se Sportsklubben Rapp. For musikkstilen, se rapping.

Rapp (Poa) er en slekt i gressfamilien (Poaceae), med omkring 500 arter. Bladene er smale, foldede eller flate med en båtformet bladspiss. De fleste artene er flerårige. Slekten hører hjemme i tempererte, polare og alpine (til dels høyalpine) strøk og finnes både på nord- og sørhalvkulen. Flere arter har sirkumpolar utbredelse. Blårapp (Poa glauca) finnes på Svalbard, Grønland, de nordligste provinsene i Canada[1], og helt nord på fastlandet i Sibir[2] I Nord-Amerika går den sørover til Arizona (derimot er den ikke funnet i «The Bluegrass State», Kentucky)[3]. I Norge er den funnet i alle landets fylker, sjeldnest nær kysten mellom Stavanger og svenskegrensen.[4]

Tussokgress vokser i Sør-Amerika på øyer i Sør-Atlanteren.

 src=
Rapp (Poa), muligens markrapp, Poa trivialis. Toppen hos denne arten går fra grønt til purpurblått (og til slutt brunt), med en marineblå stengel. Den blåaktige fargen hos flere arter i slekten gjør at de i USA kalles bluegrass, et navn som også brukes om en musikksjanger. Kentucky har tatt navnet The Bluegrass State, og musikeren Bill Monroe (1911–96) fra Kentucky ledet en gruppe han kalte the Blue Grass Boys. Musikken til ham og hans etterfølgere fikk navnet bluegrass.

Rapp i Norge

I Norge er det funnet 18 viltvoksende arter. Rapp finnes nærmest overalt i Norge, og flere arter går høyt til fjells og langt nord. En undersøkelse av fjellfloraen i Midt-Norge viste at mykrapp (Poa flextuosa) og fjellrapp (Poa alpina) var blant de planter som gikk høyest opp på toppene.[5]. Blårapp er vanlig på Spitsbergen og er kjent fra ett sted på Nordaustlandet[6] Lundrapp, tunrapp, engrapp og markrapp er andre vanlige arter i Norge.

For bruk i grøntanlegg regnes engrapp og veirapp blant de mest vinterherdige, mens tunrapp er svært utsatt for vinterskader[7] Engrapp og tunrapp skal egne seg på slitasjeutsatte steder som fotballbaner.[8]

Etymologi

Rapp (rap(s)gress osv.) skal komme fra norrønt hrapi, lavt tre hvis grener ligger langs bakken. Det er ikke i slekt med rapp (= slag, f.eks. rapp over fingrene og musefellen Rapp), rapp i betydningen rask, rappe (= stjele)[9], eller musikkstilen rapping. Betegnelsen bluegrass stammer fra USA etter den blåaktige toppen på flere arter. På britisk-engelsk brukes meadowgrass.

Referanser

Eksterne lenker

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Rapp: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
For idrettslaget fra Trondheim, se Sportsklubben Rapp. For musikkstilen, se rapping.

Rapp (Poa) er en slekt i gressfamilien (Poaceae), med omkring 500 arter. Bladene er smale, foldede eller flate med en båtformet bladspiss. De fleste artene er flerårige. Slekten hører hjemme i tempererte, polare og alpine (til dels høyalpine) strøk og finnes både på nord- og sørhalvkulen. Flere arter har sirkumpolar utbredelse. Blårapp (Poa glauca) finnes på Svalbard, Grønland, de nordligste provinsene i Canada, og helt nord på fastlandet i Sibir I Nord-Amerika går den sørover til Arizona (derimot er den ikke funnet i «The Bluegrass State», Kentucky). I Norge er den funnet i alle landets fylker, sjeldnest nær kysten mellom Stavanger og svenskegrensen.

Tussokgress vokser i Sør-Amerika på øyer i Sør-Atlanteren.

 src= Rapp (Poa), muligens markrapp, Poa trivialis. Toppen hos denne arten går fra grønt til purpurblått (og til slutt brunt), med en marineblå stengel. Den blåaktige fargen hos flere arter i slekten gjør at de i USA kalles bluegrass, et navn som også brukes om en musikksjanger. Kentucky har tatt navnet The Bluegrass State, og musikeren Bill Monroe (1911–96) fra Kentucky ledet en gruppe han kalte the Blue Grass Boys. Musikken til ham og hans etterfølgere fikk navnet bluegrass.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO