Die Traubenkirschen-Gespinstmotte (Yponomeuta evonymella) ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Gespinst- und Knospenmotten (Yponomeutidae). Der wissenschaftliche Artname bezieht sich irreführenderweise auf das Pfaffenhütchen. Dieses wird jedoch von den Raupen einer unterschiedlichen Art der Gespinstmotten befressen, der Pfaffenhütchen-Gespinstmotte (Yponomeuta cagnagella).
Die Falter haben eine Flügelspannweite von 16 bis 25 Millimetern. Die Vorderflügel sind silbrig weiß und weisen fünf Längsreihen von feinen schwarzen Punkten auf. Die rauchbraunen Hinterflügel haben einen dunklen Saum und sind breiter und kürzer als die Vorderflügel. Die feinen und fadenförmigen Fühler erreichen zwei Drittel der Flügellänge. Wenn die Tiere ruhen, werden die Flügel leicht gerollt eng an den Körper gelegt, so dass der Falter fast wie eine Röhre wirkt. Bei der leichtesten Störung hüpfen die Schmetterlinge weg und lassen sich geschickt zu Boden fallen.
Man findet diese Art in fast ganz Europa von den Flussniederungen bis zur Laubwaldgrenze in Auwäldern, an Bachufern mit Gebüschen und Bäumen sowie in Gärten und Parkanlagen. Die Häufigkeit schwankt mit den Jahren, doch Massenentwicklungen, die zum Kahlfraß der Futterpflanzen führen, sind nicht selten.
Die Falter findet man von Anfang Juli bis Mitte August. Nach der Paarung, die nur einige Tage bis Wochen nach dem Schlüpfen erfolgt, legen die Weibchen ihre Eier an die Winterknospen der Traubenkirsche ab. Die jungen Raupen überwintern unter den Knospenschuppen und werden mit deren Austreiben im Frühling aktiv. Sie fressen bis Ende Mai oder Anfang Juni und verpuppen sich dann in dicht gepackten Gemeinschaftsgespinsten am Stamm oder in der Krautschicht darunter.
Die Larven ernähren sich fast ausschließlich von der Gewöhnlichen Traubenkirsche (Prunus padus). Sehr selten findet man die Raupen auch an Kirsche oder Faulbaum. Diese Art ist also weitgehend ein Nahrungsspezialist. Es werden nur die Frühjahrstriebe gefressen. Dies ist möglich, da es keine zweite Generation im Jahr gibt.
Die Traubenkirschen-Gespinstmotte (Yponomeuta evonymella) ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Gespinst- und Knospenmotten (Yponomeutidae). Der wissenschaftliche Artname bezieht sich irreführenderweise auf das Pfaffenhütchen. Dieses wird jedoch von den Raupen einer unterschiedlichen Art der Gespinstmotten befressen, der Pfaffenhütchen-Gespinstmotte (Yponomeuta cagnagella).
The bird-cherry ermine (Yponomeuta evonymella) is a species of moth in the family Yponomeutidae, the ermine moths. The wingspan of the moth ranges from 16 to 25 mm. The insect was first described in 1758 by the Swedish naturalist Carl Linnaeus who gave it the name Phalaena evonymella; it was later transferred to the genus Yponomeuta, becoming Yponomeuta evonymella.[1] The moth can be found in the whole of Europe and the northern and eastern part of Asia.
The adult bird-cherry ermine is a distinctive moth with a wingspan of between 16 and 25 mm (0.6 and 1.0 in). The forewings are white with five longitudinal rows of small black spots.[1] The hind wings are a smoky brown colour, with a dark edging. They are wider and shorter than the forewings. The fine, thread-like antennae reach two-thirds of the length of the wings. When the moths are resting, the wings are rolled and placed close to the body, so that the insect looks almost tubular. At the slightest disturbance, the moths skip away and skilfully drop to the ground.
This species may be found in almost the whole of Europe from the river lowlands to the deciduous forest border in alluvial forests, on stream banks with bushes and trees as well as in gardens and parks. Population sizes fluctuate over the years, but mass outbreaks that lead to the devouring of all the foliage on the tree are not uncommon.[2]
The host plant of the bird-cherry ermine is the bird cherry, but occasionally the caterpillars are found on cherry or buckthorn. The females lay their eggs on the winter buds. The young caterpillars overwinter underneath the bud scales and become active when the buds burst in spring. The larvae feed until the end of May or early June and then pupate in tightly packed communal webs on the trunk or among the herbaceous plants below. Because the caterpillars are concealed inside an extensive web-like nest, they can eat a whole tree bare unhindered, although it is likely that the trees will survive, with reduced growth in the following growth seasons. They seem to have few predators, but their numbers are reduced as a result of attacks by parasitic wasps.[2]
The adult insects are nocturnal and their flight time ranges from July to August. They feed on nectar and are attracted to lights.
Similar species (also destructive pests):
The bird-cherry ermine (Yponomeuta evonymella) is a species of moth in the family Yponomeutidae, the ermine moths. The wingspan of the moth ranges from 16 to 25 mm. The insect was first described in 1758 by the Swedish naturalist Carl Linnaeus who gave it the name Phalaena evonymella; it was later transferred to the genus Yponomeuta, becoming Yponomeuta evonymella. The moth can be found in the whole of Europe and the northern and eastern part of Asia.
Toominga-võrgendikoi (Yponomeuta evonymellus, sünonüüm Yponomeuta evonymella) on liblikaliste seltsi kuuluv putukaliik.
Liblikat on ka Eestis.
Toominga-võrgendikoi (Yponomeuta evonymellus, sünonüüm Yponomeuta evonymella) on liblikaliste seltsi kuuluv putukaliik.
Liblikat on ka Eestis.
Tuomenkehrääjäkoi (Yponomeuta evonymella) on perhonen, jonka toukat elävät tuomissa. Ne kehräävät tuomeen harsomaisen kudoksen, joka peittää lehtiä, oksia ja joskus koko puun. Toukat pystyvät syömään koko puun lehdettömäksi. Tästä puu selviytyy kuitenkin yleensä hyvin.
Aikuisella perhosella on puhtaan valkoiset etusiivet joissa on siiven suuntaisesti viisi epäsäännölistä riviä pieniä mustia pilkkuja. Takasiivet ovat tasaisen harmaanruskeat. Tuntosarvet ovat hieman etusiipiä lyhyemmät ja valkoisten poikkiviirujen kirjomat. Siipiväli 20–24 mm.[1][2]
Yponomeuta -sukuun kuuluu kahdeksan Suomesta tavattua lajia, joista jossain määrin mainittavia tuhoja aiheuttavat myös pihlajankehrääjäkoi (Yponomeuta padellus) ja omenankehrääjäkoi (Yponomeuta malinellus). Lajit muistuttavat ulkonäöltään huomattavasti tuomenkehrääjäkoita.
Tuomenkehrääjäkoin levinneisyys on palearktinen ulottuen Irlannista ja Iberian niemimaalta Skandinaviaan ja idässä edelleen Koreaan ja Japaniin saakka.[3] Suomessa lajia tavataan koko maassa, mutta se harvinaistuu pohjoista kohti. Toukkia tavataan kesäkuussa. Aikuiset perhoset ovat lennossa yhtenä sukupolvena heinäkuun alusta elo-syyskuun vaihteeseen.[4]
Tuomenkehrääjäkoita tavataan kaikkialla tuomia kasvavilla paikoilla. Toukat elävät suurina ryhminä erittämänsä seitin suojissa ja syövät puut runsaana esiintyessään jopa täysin lehdettömiksi. Tuomet selviävät yleensä tuhosta hyvin ja kasvattavat uudet lehdet myöhemmin kesällä. Jos huomattava tuho kuitenkin toistuu useita vuosia peräkkäin, puut saattavat kuolla. Kukin toukkaryhmä syö kaikki oksan lehdet ja lehtien loputtua ne siirtyvät jokkona uuteen oksaan. Täysikasvuiset toukat koteloituvat tiiviinä ryhminä seitin suojiin. Toukkien seittejä on tuomissa alku- ja keskikesällä ja loppukesällä koteloituneista toukista kuoriutuu aikuisia perhosia.[1][5]
Naaras munii nuorille oksille noin 60 munan rykelmiä, joiden läpimitta on joitakin millimetrejä. Osa munista kuoriutuu jo syksyllä, mutta toukat eivät poistu munasta ennen kevättä. Yleensä muna on talvehtiva elämänvaihe.[1][5]
Tuomenkehrääjäkoita voidaan torjua myrkyttämällä tai suihkuttamalla puut puhtaiksi vedellä.[5] Euroopan alueella tuomenkehrääjäkoikantaa pitävät kurissa ainakin 34 eri parasitoidihyönteistä ja 15 muuta saalistajaa.[3] Lajin torjumiseksi feromonipyydyksillä on olemassa myös kaupallisesti saatava feromoni.[6]
Toukkien ensisijainen ravintokasvi on tuomi (Prunus padus),[1] vähemmissä määrin myös myös muutamat muut ruusukasveihin kuuluvat puulajit.[7][3]
Tuomenkehrääjäkoi (Yponomeuta evonymella) on perhonen, jonka toukat elävät tuomissa. Ne kehräävät tuomeen harsomaisen kudoksen, joka peittää lehtiä, oksia ja joskus koko puun. Toukat pystyvät syömään koko puun lehdettömäksi. Tästä puu selviytyy kuitenkin yleensä hyvin.
L'Hyponomeute du fusain (Yponomeuta evonymella) est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Yponomeutidae, qui fait partie du groupe des teignes.
On le trouve dans toute l'Europe, l'est et le sud de l'Asie.
Le papillon a une envergure de 16 à 25 mm. L'adulte vole de juillet à août. L'œuf est la forme hivernale.
Après la naissance, la chenille dévore les feuilles de la plante hôte et l'enveloppe d'une toile aérienne pour s'y protéger des prédateurs.
Les plantes hôte des chenilles d'yponomeutes sont le fusain, le cerisier à grappes et le nerprun.
La durée de vie de la femelle est d'environ 60 jours, le mâle meurt quant à lui après l'accouplement.
d'autres espèces proches et très ressemblantes, dont en Europe :
Arbres d'une haie envahis par Y. evonymella
Alignement d'arbustes totalement et provisoirement défoliés par Y. evonymella
Pupes d'Y. evonymella
Imagos d'Y. evonymella fraichement sortis de leur chrysalide et pupe
L'Hyponomeute du fusain (Yponomeuta evonymella) est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Yponomeutidae, qui fait partie du groupe des teignes.
On le trouve dans toute l'Europe, l'est et le sud de l'Asie.
Le papillon a une envergure de 16 à 25 mm. L'adulte vole de juillet à août. L'œuf est la forme hivernale.
Après la naissance, la chenille dévore les feuilles de la plante hôte et l'enveloppe d'une toile aérienne pour s'y protéger des prédateurs.
Les plantes hôte des chenilles d'yponomeutes sont le fusain, le cerisier à grappes et le nerprun.
La durée de vie de la femelle est d'environ 60 jours, le mâle meurt quant à lui après l'accouplement.
De vogelkersstippelmot (Yponomeuta evonymella) is een vlinder uit de familie van stippelmotten (Yponomeutidae). De spanwijdte van de vlinder bedraagt tussen de 16 en 25 millimeter. De vliegtijd is van juli tot en met augustus. De vlinder komt algemeen voor in heel Europa en het noordelijke en oostelijke deel van Azië.
De waardplant van deze vlinder is de vogelkers. Omdat de rupsen een uitgebreid nest van spinsel maken kunnen ze ongestoord hun gang gaan en hele bomen kaalvreten. De rupsen kunnen zich ook goed ontwikkelingen op Amerikaanse vogelkers. Maar hoewel er waarnemingen zijn van eitjes die zijn afgezet op deze boom, is ontwikkeling van de rupsen in het veld weinig succesvol. Waarschijnlijk heeft dit te maken met het later uitkomen van de blaadjes van de Amerikaanse vogelkers.[1]
Er is een groot aantal stippelmotten die er sterk op lijken zoals de appelstippelmot (Yponomeuta malinellus), hemelsleutelstippelmot (Yponomeuta sedella), kardinaalsmutsstippelmot (Yponomeuta cagnagella), meidoornstippelmot (Yponomeuta padella) en de wilgenstippelmot (Yponomeuta rorrella) maar zoals de namen al suggereren hebben de rupsen van deze motten een andere waardplant.
De vogelkersstippelmot (Yponomeuta evonymella) is een vlinder uit de familie van stippelmotten (Yponomeutidae). De spanwijdte van de vlinder bedraagt tussen de 16 en 25 millimeter. De vliegtijd is van juli tot en met augustus. De vlinder komt algemeen voor in heel Europa en het noordelijke en oostelijke deel van Azië.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er eit insekt, eit av 77 artar spinnmøll (Yponomeutidae) i Noreg. Heggspinnmøllen er ein sommarfugl som lever i hegg i larvestadiet. Egga blir lagt i trea om hausten, om våren dekker larvane trea med eit kvitt spinn, under dette spinnet et dei treet snautt for knoppar og blad. Ut på sommaren forpuppar dei seg under spinnet, og er ferdige sommarfuglar på seinsommaren. Heggspinnmøllen har altså fire livsformer: egg, larve, puppe og imago (sommarfugl). Larven er gul med svarte prikkar, sommarfuglen kvit med svarte prikkar.
Avhengig av veret og talet på rovdyr kjem åtak av heggspinnmøll som utbrot med nokre års mellomrom. Dette har ingen økonomiske konsekvensar for skogbruket, og trea overlever som oftast, dei kjem med nye blad seinare på sommaren. Trea kan sjå dramatiske ut under angrepet, og blir av og til kalla spøkjelsestre.
Angrep av heggspinnmøll er vanlegast på austlandet og nokså sjeldan på Vestlandet, sjølv om angrep i Bergensområdet fekk ein del merksemd sommaren 2007.[1]
Når møllen er i larveform kan ein nytte bakterien Bacillus thuringiensis, før larvane spinn nettet. Ein kan òg spyle larvane av trea med vatn.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er eit insekt, eit av 77 artar spinnmøll (Yponomeutidae) i Noreg. Heggspinnmøllen er ein sommarfugl som lever i hegg i larvestadiet. Egga blir lagt i trea om hausten, om våren dekker larvane trea med eit kvitt spinn, under dette spinnet et dei treet snautt for knoppar og blad. Ut på sommaren forpuppar dei seg under spinnet, og er ferdige sommarfuglar på seinsommaren. Heggspinnmøllen har altså fire livsformer: egg, larve, puppe og imago (sommarfugl). Larven er gul med svarte prikkar, sommarfuglen kvit med svarte prikkar.
Avhengig av veret og talet på rovdyr kjem åtak av heggspinnmøll som utbrot med nokre års mellomrom. Dette har ingen økonomiske konsekvensar for skogbruket, og trea overlever som oftast, dei kjem med nye blad seinare på sommaren. Trea kan sjå dramatiske ut under angrepet, og blir av og til kalla spøkjelsestre.
Angrep av heggspinnmøll er vanlegast på austlandet og nokså sjeldan på Vestlandet, sjølv om angrep i Bergensområdet fekk ein del merksemd sommaren 2007.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er en sommerfugl, og en av 77 arter spinnmøll (Yponomeutidae) registrert i Norge. Heggspinnmøll er vanligst i det sørlige Norge, særlig på Østlandet, men finnes nord til Nordland.
Larven er gul med svarte prikker, den voksne sommerfuglen er hvit med svarte prikker.
Heggspinnmøllen lever i larvestadiet på hegg. Eggene blir lagt i trærne om høsten, om våren dekker larvene blader og knopper med et hvitt spinn, og under dette spinnet eter larven knopper og blader. Ved større angrep kan treet miste alle blad og knopper. I løpet av sommeren forpupper larvene seg under spinnet, og er ferdige sommerfugler på ettersommeren.
Avhengig av været og andre faktorer kommer større angrep av heggspinnmøll med flere års mellomrom – ofte omkring 10 år. Dette har ingen økonomiske konsekvenser for skogbruket. Trærne overlever vanligvis, og kommer med nye blader senere på sommeren.
Larvene angriper først og fremst hegg og noen andre løvtrær, mens de fleste løvtrær står urørt. Insektet utvikler seg fra larve til sommerfugl i treet. Larven tar over hele treet ved å spinne greiner og blader inn i et slags spindelvev, hvor larven vokser og spiser de innevevde bladene.
Angrep av heggspinnmøll er vanligst på Østlandet og temmelig sjelden på Vestlandet, selv om angrep i Bergensområdet fikk en del oppmerksomhet sommeren 2007.[1]
Sommeren 2008 var det storstilet angrep av heggemøll på Østlandet.
Når spinnmøllen er i tidlig larvestadium, kan bakterien Bacillus thuringiensis brukes før larvene spinner nettet. En annen mulighet er å spyle larvene ned av trærne med vann.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er en sommerfugl, og en av 77 arter spinnmøll (Yponomeutidae) registrert i Norge. Heggspinnmøll er vanligst i det sørlige Norge, særlig på Østlandet, men finnes nord til Nordland.
Larven er gul med svarte prikker, den voksne sommerfuglen er hvit med svarte prikker.
Namiotnik czeremszaczek (Yponomeuta evonymella) – gatunek motyla dziennego z rodziny namiotnikowatych (Yponomeutidae)[1].
Gąsienice tego gatunku żerują gromadnie w oprzędach na czeremsze zwyczajnej[2].
Namiotnik czeremszaczek (Yponomeuta evonymella) – gatunek motyla dziennego z rodziny namiotnikowatych (Yponomeutidae).
Gąsienice tego gatunku żerują gromadnie w oprzędach na czeremsze zwyczajnej.
Yponomeuta evonymella é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Yponomeutidae.[1]
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Yponomeuta evonymella é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Yponomeutidae.
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Häggspinnmal (Yponomeuta evonymella) en av omkring 90 arter spinnmalar i Sverige. Häggspinnmalen är en fjäril som i sitt larv-stadium lever i häggar. Larverna förpuppar sig och den kollektiva väven kokongerna gör så att hela trädet kan täckas i vit väv. Trädet kan då i folkmun kallas för spökträd. Trots att häggens löv helt kan ätas upp av larverna återhämtar sig trädet. Häggspinnmalen är även ofarlig för människan.
När häggens blad slår ut på våren vaknar larverna som redan kläckts men inte gått ur sina ägg. Varje kull spinner ett gemensamt spinn. Äts bladen på ett träd upp förflyttar sig kolonien. I takt med att larverna växer ömsar de hud ett par gånger för att till slut förpuppas i spolformade kokonger. Typiskt i början av juni.
I form av en fjäril har häggspinnmalen vita vingar med svarta prickar.
Efter parning kan en befruktad hona lägga omkring 60 ägg på samma ställe.
Häggspinnmalen har således de fyra formerna ägg, larv, puppa och imago (fjäril) under en livscykel.
Beroende på väder och status hos häggspinnmalens predatorer kommer utbrott med stor förekomst av häggspinnmal. Utbrotten kan vara flera år.
Man kan bekämpa häggspinnmalen då den befinner sig i larvform med den oselektiva bakterien Bacillus thuringiensis, variant kurstaki som går att köpa på plantskolor. Detta måste ske innan larverna börjar spinna. Eftersom bakteriesporen är känslig för direkt solljus bör bekämpning ske på kvällen.
Häggspinnmal (Yponomeuta evonymella) en av omkring 90 arter spinnmalar i Sverige. Häggspinnmalen är en fjäril som i sitt larv-stadium lever i häggar. Larverna förpuppar sig och den kollektiva väven kokongerna gör så att hela trädet kan täckas i vit väv. Trädet kan då i folkmun kallas för spökträd. Trots att häggens löv helt kan ätas upp av larverna återhämtar sig trädet. Häggspinnmalen är även ofarlig för människan.
Yponomeuta evonymella is a day active lepidoptera from the family Yponomeutidae, sâu bướm Ermine. Sải cánh dài 16 to 25 millimeter. Cây chủ loài sâu bướm này là Bird Cherry. Bướm bay từ tháng 7 up đến tháng 8. Nó có thể được tìm thấy ở the whole of châu Âu và miền bắc và miền đông part of Asia.