The Tettigarctidae, known as the hairy cicadas, are a small relict (mostly extinct) family of primitive cicadas. Along with more than 20 extinct genera, Tettigarctidae contains a single extant genus, Tettigarcta, with two extant species, one from southern Australia (T. crinita) and one from the island of Tasmania (T. tomentosa). Numerous fossil species have been described from the Late Triassic onwards. Tettigarcta are the closest living relatives of the true cicadas.[1][2]
Only one genus in the family Tettigarctidae is not extinct, Tettigarcta.[3][4]
Dates given in million years ago (Ma).
Family Tettigarctidae
Subfamily Cicadoprosbolinae Evans, 1956
Subfamily Tettigarctinae Distant, 1905
The Tettigarctidae, known as the hairy cicadas, are a small relict (mostly extinct) family of primitive cicadas. Along with more than 20 extinct genera, Tettigarctidae contains a single extant genus, Tettigarcta, with two extant species, one from southern Australia (T. crinita) and one from the island of Tasmania (T. tomentosa). Numerous fossil species have been described from the Late Triassic onwards. Tettigarcta are the closest living relatives of the true cicadas.
Tettigarctidae er insekter som utgjør en familie av plantesugere. De er beslektet med familien sangsikader (Cicadidae) og blir sammen med disse plassert i gruppen Cicadoidea. Man kjenner bare to nålevende arter av Tettigarctidae, fra Australia, derimot kjenner man flere fossile arter fra så langt tilbake som trias-tiden. De er trolig en mye eldre gruppe enn den store familien sangsikader, som er ukjente fra fossiler eldre enn tidlig tertiær.
Middelsstore, brunlige sikader. De ligner sangsikader (Cicadidae), men skiller seg fra disse ved at hodet er mindre, pronotum større, ved at kroppen er kledt med korte, oppstående hår og ved noen detaljer i vingenes årenett. Hodet er bare omtrent halvparten så bredt som pronotum, som er meget stort og omtrent åttekantet. Det dekker nesten hele ryggsiden av thorax. Vingene er store og gjennomsiktige, brunlige med oppstående hår og tydelig årenett. Beina er forholdsvis spinkle. Bakkroppen er kjegleformet tilspisset. I motsetning til sangsikadene mangler de "ører" (tympana) på bakkroppen og lydorganet er lite utviklet.
Tettigarctidae er nattaktive og holder seg skjult om dagen. I motsetning til sangsikadene lager de ikke hørbar sang, men kjønnene kommuniserer ved hjelp av vibrasjoner gjennom underlaget. Disse blir fanget opp med spesielle sanseorganer som sitter mellom klørne på føttene. Nymfene lever av sevje.
Overfamilien Cicadoidea består av bare to grupper (familier), foruten sangsikadene, familien Tettigarctidae, som bare omfatter to australske arter. Det er beskrevet minst 13 slekter med bare fossile arter.
Tettigarctidae er insekter som utgjør en familie av plantesugere. De er beslektet med familien sangsikader (Cicadidae) og blir sammen med disse plassert i gruppen Cicadoidea. Man kjenner bare to nålevende arter av Tettigarctidae, fra Australia, derimot kjenner man flere fossile arter fra så langt tilbake som trias-tiden. De er trolig en mye eldre gruppe enn den store familien sangsikader, som er ukjente fra fossiler eldre enn tidlig tertiær.
Латинское название Tettigarctidae Distant, 1905 ITIS 846640 NCBI 139613
Tettigarctidae (лат.) — семейство цикадовых равнокрылых насекомых.
Австралия (современные виды).[1]
Ночные цикады, избегающие яркого света. Имеют очень мелкие, но функционирующие стрекочущие органы, пронотум сильно расширенный. [2]
2 современных вида и около 10 вымерших.