Die Späte Großstirnschwebfliege (Scaeva pyrastri), auch Blasenköpfige Schwebfliege oder Halbmondschwebfliege genannt, ist eine Art in der Familie der Schwebfliegen (Syrphidae).
Die Fliegen haben eine Körperlänge von 10 bis 15 Millimetern. Der Scheitel der Tiere ist schwarz, das Gesicht graugelb mit bräunlicher Mittellinie, die in der Gesichtsmitte spitz ausläuft. Die Fühler sind rötlichbraun. Das Mesonotum ist glänzend blauschwarz gefärbt. An den Seiten ist es dunkel rotbraun, bräunlichgelb bis weißlich behaart. Das Schildchen (Scutellum) ist braungelb. Die Beine sind rotgelb, die Schenkel (Femora) der vorderen und mittleren Beine sind an der Basis, die der hinteren Beine an der Spitze schwarz gefärbt. Der Hinterleib ist matt schwarz, wobei die Tergite am Hinterrand stahlblau glänzen. Auf den ersten drei Tergiten befindet sich je ein Paar weißlichgelber Flecken. Die hinteren beiden Fleckenpaare sind mondsichelförmig gekrümmt und liegen schief, sodass ihr Vorderende an der Innenseite nahezu an den Vorderrand des entsprechenden Tergits grenzt. Die Flecken des ersten Segments sind gerade. Wie bei allen Arten der Gattung Scaeva ist die Stirn stark aufgeblasen und dicht büschelig schwarz behaart und sind die Facettenaugen stark behaart und haben auf der Unterseite deutlich kleinere Facetten als auf der Oberseite. Das Gesicht der Weibchen ist etwa ebenso breit wie das der Männchen.
Die Art kann mit der Frühen Großstirnschwebfliege (Scavea selenitica) verwechselt werden, die jedoch gelb gefärbte Flecken auf dem Hinterleib trägt.
Die Art ist in der gesamten Holarktis verbreitet und tritt von Nordafrika und Europa, östlich bis nach Japan sowie in Nordamerika auf. In Mitteleuropa kommt sie vom Flachland bis ins Gebirge vor und besiedelt Wiesen, Felder und Weg- und Waldränder, aber auch Gärten. Als Wanderart kann sie im Flug weite Strecken zurücklegen.
Die Imagines fliegen im Flachland von April bis September, mit dem Höhepunkt im Juli und August, in hohen Lagen im Juli und August. Sie sind Blütenbesucher und vor allem an Doldenblütlern, aber auch an Himbeeren, Brombeeren, Disteln und Zypressen-Wolfsmilch zu beobachten.
Wie bei allen Arten der Gattung Scaeva ernähren sich die egelartigen Larven von verschiedenen Arten von Blattläusen, die sie an krautigen Pflanzen und auf Obst- und Nadelbäumen jagen. Die Larven überwintern in Mulm, bevor sie sich verpuppen.
Die Späte Großstirnschwebfliege (Scaeva pyrastri), auch Blasenköpfige Schwebfliege oder Halbmondschwebfliege genannt, ist eine Art in der Familie der Schwebfliegen (Syrphidae).
Scaeva pyrastri, common name the pied hoverfly, is a species of hoverfly.[4]
These hoverflies are present in most of Europe, the Near East, the East Palearctic realm, the Nearctic realm, North Africa, and the Indomalayan realm.[5] In the UK S. pyrastri is a migrant which arrives in some years in high numbers and in others is almost absent.[6]
Scaeva pyrastri can reach a length of 11–15 millimetres (0.43–0.59 in).[7][8] This large distinctive fly has three pairs of white comma markings (lunules) on the abdomen,[7] these are yellow on Scaeva selenitica.
The face is yellow, with reddish brown antennae. The eyes are covered with hair. Scutellum is brown yellow. The legs are red with a black base of the femur. The male's eyes do touch in the centre of the frons, while in the females they are separated.
The larvae are light green or sometimes pink, with a white dorsal longitudinal stripe.[8][9]
This species can be found in gardens, meadows and wasteland.[10] Adults are common visitors to flowers of Apiaceae (Umbelliferae), but also of rape, honeysuckle and daisies. They fly from April to September, with the peak in July and August.[7][10] The larvae feed on different aphid species.[9] During the larval stages they may consume over 500 aphids.[8]
Scaeva pyrastri
Le syrphe pyrastre (Scaeva pyrastri), appelé aussi syrphe du poirier ou syrphe à croissants, est une espèce d'insectes diptères brachycères de la famille des syrphidés, de la sous-famille des syrphinés.
L'imago mesure de 11 à 15 mm. Les pattes sont rousses et la base du fémur noire. Ses yeux sont couverts de poils. Sa face est jaune avec un vertex noir. La partie dorsale de l'abdomen est ornée de trois paires de lunules blanches ou crème dont la largeur est presque constante[1].
Comme chez d'autres syrphidés, les yeux du mâle sont rapprochés et ceux de la femelle espacés.
Les larves vertes ou parfois roses ressemblent à de petites sangsues et se nourrissent de pucerons (elles sont aphidiphages).
On trouve ce syrphe aussi bien en ville qu'à la campagne. Les adultes butinent des fleurs d'apiacées (ombellifères), mais aussi de colza, de chèvrefeuilles, de marguerites...
Scaeva pyrastri
Le syrphe pyrastre (Scaeva pyrastri), appelé aussi syrphe du poirier ou syrphe à croissants, est une espèce d'insectes diptères brachycères de la famille des syrphidés, de la sous-famille des syrphinés.
De witte halvemaanzweefvlieg (Scaeva pyrastri) is een vliegensoort uit de familie van de zweefvliegen (Syrphidae).[1] De wetenschappelijke naam van de soort werd als Musca pyrastri in 1758 gepubliceerd door Carl Linnaeus.
De witte halvemaanzweefvlieg is zeer algemeen in Nederland en België. Hij wordt het vaakst waargenomen in open terreinen, grasland en wegbermen.[2][3][4]
Bronnen, noten en/of referenties
Hvit glassvingeblomsterflue (Scaeva pyrastri) er en middels stor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge finnes den bare i sør. Den er utbredt i hele Europa.
Scaeva pyrastri er en ganske stor blomsterflue. Den har glissen, fin lys hårbekledning. Brystpartiet har lengst hårbekledning og er skinnende svart. Brystets sider er lysere. Scutellum er skittent gul-grønt eller mer mørkere farget. Bakkroppen er mørkt svart med kommaformede gul-hvite flekker. Hos Scaeva pyrastri peker de kommaformede flekkene på tredje og fjerde bakkroppsledd framover. Det vil si at de ved midtlinjen er de lengre fram enn de er ved ytterkanten (siden) av bakkroppen. Beina er lyse, brun-gule på midten, mens lår (femora) og føtter (tarsi) er mørker, nesten svarte. Vingene er klare og gjennomskinnelige.
Hodet er virker stort og ansiktet er lyst gul-hvitt farget, toppen av hodet er sinnende svart med tre punktøyne. Partiet rundt antennene er oppsvulmet særlig hos hannene. Det er to store fasettøyne. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en tynn pannestripe mellom fasettøynene.
Scaeva pyrastri finnes i skog, eng og hager. Ofte setter den seg på en trestamme eller i vegetasjonen, i solen. Artene er kjent for å fly over store strekninger.
Larvene lever av bladlus. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.
Hvit glassvingeblomsterflue (Scaeva pyrastri) er en middels stor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge finnes den bare i sør. Den er utbredt i hele Europa.
Scaeva pyrastri là một loài ruồi trong họ Ruồi giả ong (Syrphidae). Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758. Scaeva pyrastri phân bố ở vùng Cổ Bắc giới[1][2]
Scaeva pyrastri là một loài ruồi trong họ Ruồi giả ong (Syrphidae). Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758. Scaeva pyrastri phân bố ở vùng Cổ Bắc giới
Scaeva pyrastri (Linnaeus, 1758)
СинонимыScaeva pyrastri (лат.) — вид мух-журчалок из подсемейства Syrphinae[2].
Длина взрослой особи 10—15 и длина крыльев от 9 до 13 мм.[3] У мухи брюшко тёмное с шестью белыми полосками по паре в три ряда и две сплошные полоски ближе к кончику брюшка[4][5].
Scaeva pyrastri населяет луга, пустоши и верещатник[3].
Возможными паразитами личинок могут являться осы семейства Ichneumonidae[3].
Личинки — хищники, и в основном питаются тлёй[5]. На протяжении всей личиночной стадии Scaeva может съесть более 500 особей тли[4]. Взрослые мухи питаются пыльцой и нектаром астровых (Asteraceae), борщевика обыкновенного (Heracleum sphondylium) и щавеля туполистного (Rumex obtusifolius)[3][4].
Scaeva pyrastri (лат.) — вид мух-журчалок из подсемейства Syrphinae.