Svartskrubb (leccinum variicolor) er en sopp i skrubbefamilien (leccinum). Svartskrubb finnes alltid under bjørk og ofte på fuktige steder, som ved torvmose.[1] Den ble først vitenskapelig beskrevet av skotten Roy Watling i 1969 da han jobbet i Edinburgh.[2]
Fruktlegemet har karakteristisk grå til gråsvart hatt, ofte med lyse flekker. Sporepulveret er ofte okerfarget. Svartskrubb er, som alle skrubber, en rørsopp. Stilken er skjellet, og er typisk fra 6 til 15 centimeter høy og 2-3 cm tykk i fullvoksen tilstand.
Svartskrubb kan finnes særlig i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, og også delvis i Tyskland, Irland, på Island og i Frankrike og Sveits.[3] Det er rapportert også at den trives godt i USA i symbiose med amerikaosp.[2]
I Norge er svartskrubb spredt over hele landet, men er spesielt ofte observert ved Oslofjorden, på Sørlandet, i nærheten av Stavanger, i Sunnhordland, nær Trondheim og i Hålogaland. Den regnes i Norge som livskraftig.[4]
Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er svartskrubb giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.
Svartskrubb (leccinum variicolor) er en sopp i skrubbefamilien (leccinum). Svartskrubb finnes alltid under bjørk og ofte på fuktige steder, som ved torvmose. Den ble først vitenskapelig beskrevet av skotten Roy Watling i 1969 da han jobbet i Edinburgh.