nomes no trilho de navegação
Amelanchier arborea (lat. Amelanchier arborea) - gülçiçəyikimilər fəsiləsinin irqa cinsinə aid bitki növü.
İkiləpəlilər ilə əlaqədar bu məqalə qaralama halındadır. Məqaləni redaktə edərək Vikipediyanı zənginləşdirin.
Amelanchier arborea (lat. Amelanchier arborea) - gülçiçəyikimilər fəsiləsinin irqa cinsinə aid bitki növü.
Amelanchier arborea (downy serviceberry[3] or common serviceberry[4]), is native to eastern North America from the Gulf Coast north to Thunder Bay in Ontario and Lake St. John in Quebec, and west to Texas and Minnesota.[3]
Other common names are "shadberries" (as their blossoming coincides with the shad runs in New England), "Juneberries" (because the berries usually set on in June), and "Service" or "Sarvice" berries because their blooms mean that the muddy back roads into the "coves and hollers" of Appalachia will soon be passable for circuit-riding preachers and the communities will be able to have Sunday services again. (Some say, more morbidly, that it means the ground is soft enough to dig, which means that those who died over winter can be buried and have services said over them.)
Amelanchier arborea is generally 5–12 m (16–39 ft) tall. Occasionally, it can grow up to 20 metres (66 ft) tall and reach into the overstory. The trunk can be up to 15 cm (6 in) in diameter (rarely to 40 cm or 16 in). The bark is smooth and gray.[5][6]
The buds are slender with a pointed tip, and usually more than two scales visible. The leaves are ovate or elliptical, 4–8 cm (1+1⁄2–3+1⁄4 in), rarely 10 cm (4 in), long and 2.5–4 cm (1–1+5⁄8 in) wide, with pointed tips and finely serrated margins. A characteristic useful for identification is that the young leaves emerge downy on the underside. The fall color is variable, from orange-yellow to pinkish or reddish.[5][6]
It has perfect flowers that are 15–25 mm (5⁄8–1 in) in diameter, with 5 petals, emerging during budbreak in early spring. The petals are white. Flowers are produced on pendulous racemes 3–5 cm (1+1⁄4–2 in) long with 4–10 flowers on each raceme. The flowers are pollinated by bees. The fruit is a reddish-purple pome, resembling a small apple in shape. They ripen in summer and are very popular with birds.[5][6][7] The fruit is eaten by over 40 species of birds and various mammals, including squirrels, rabbits, chipmunks, mice, voles, foxes, black bears, deer, and elk. [4]
It also commonly hybridizes with other species of Amelanchier,[6] the hybrid Amelanchier × grandiflora being one example,[8] and identification can be very difficult as a result.
This species tolerates varying light levels, but is at its best in full sun. It requires good drainage and air circulation and should be watered during drought. It is often confused with other species in the nursery trade. Propagation is by seed, divisions and grafting.
The edible fruit[9] is drier than some other serviceberries, and it is harvested locally for pies and jams, and has been known to be used for wine; they were also used by Native Americans to make bread.
Some report that the sweetened juice tastes like Dr. Pepper and some nurseries sell them as "The Dr. Pepper Tree", but the fruit is not used in the soft drink.
Amelanchier arborea (downy serviceberry or common serviceberry), is native to eastern North America from the Gulf Coast north to Thunder Bay in Ontario and Lake St. John in Quebec, and west to Texas and Minnesota.
Other common names are "shadberries" (as their blossoming coincides with the shad runs in New England), "Juneberries" (because the berries usually set on in June), and "Service" or "Sarvice" berries because their blooms mean that the muddy back roads into the "coves and hollers" of Appalachia will soon be passable for circuit-riding preachers and the communities will be able to have Sunday services again. (Some say, more morbidly, that it means the ground is soft enough to dig, which means that those who died over winter can be buried and have services said over them.)
Amelanchier arborea is generally 5–12 m (16–39 ft) tall. Occasionally, it can grow up to 20 metres (66 ft) tall and reach into the overstory. The trunk can be up to 15 cm (6 in) in diameter (rarely to 40 cm or 16 in). The bark is smooth and gray.
The buds are slender with a pointed tip, and usually more than two scales visible. The leaves are ovate or elliptical, 4–8 cm (1+1⁄2–3+1⁄4 in), rarely 10 cm (4 in), long and 2.5–4 cm (1–1+5⁄8 in) wide, with pointed tips and finely serrated margins. A characteristic useful for identification is that the young leaves emerge downy on the underside. The fall color is variable, from orange-yellow to pinkish or reddish.
Flower details It has perfect flowers that are 15–25 mm (5⁄8–1 in) in diameter, with 5 petals, emerging during budbreak in early spring. The petals are white. Flowers are produced on pendulous racemes 3–5 cm (1+1⁄4–2 in) long with 4–10 flowers on each raceme. The flowers are pollinated by bees. The fruit is a reddish-purple pome, resembling a small apple in shape. They ripen in summer and are very popular with birds. The fruit is eaten by over 40 species of birds and various mammals, including squirrels, rabbits, chipmunks, mice, voles, foxes, black bears, deer, and elk.
It also commonly hybridizes with other species of Amelanchier, the hybrid Amelanchier × grandiflora being one example, and identification can be very difficult as a result.
Amelanchier arborea[1] es una especie de Rosaceae originaria de Norteamérica desde el norte de la Costa del Golfo a Thunder Bay en Ontario y Lake St. John en Quebec, hasta Texas y Minnesota.[2]
Amelanchier arborea alcanza un tamaño de 5-12 m de altura. En ocasiones, puede crecer hasta 20 m de altura y llegar al estrato superior. El tronco puede ser de hasta 15 cm de diámetro (raramente a 40 cm de diámetro). La corteza es lisa y gris.[3][4] Las hojas son ovadas o elípticas, de 4-8 cm (raramente 10 cm) de largo y 2.5-4 cm, con puntas y márgenes finamente aserrados. Una característica útil para la identificación es que las hojas jóvenes emergen vellosas en la parte inferior. El color de la caída es variable, de color amarillo anaranjado a rosado o rojizo.[3][4]
Tiene flores perfectas que miden 15-25 mm de diámetro, con 5 pétalos, emergiendo durante la brotación en primavera. Los pétalos son de color blanco. Las flores se producen en colgantes racimos de 3-5 cm de largo, con 4-10 flores en cada racimo. Las flores son polinizadas por abejas. El fruto es un pomo de color rojizo-púrpura, semejante a una pequeña manzana. Maduran en verano y son muy populares entre las aves.[3][4][5]
También comúnmente se hibrida con otras especies de Amelanchier y la identificación puede ser muy difícil como resultado.
Esta especie tolera diferentes niveles de luz, pero está mejor a pleno sol. Requiere un buen drenaje y circulación de aire y deben ser regadas durante la sequía. Se confunde a menudo con otras especies en el comercio de viveros. La propagación es por semillas, por divisiones y de injerto.
Amelanchier arborea fue descrita por (F.Michx.) Fernald y publicado en Rhodora 43(515): 563. 1941.[6]
Amelanchier: nombre genérico que deriva de amelancier, un antiguo nombre común provenzal francés aplicado a Amelanchier ovalis.[7]
arborea: epíteto latíno que significa "con forma de árbol"[8]
Datos: Q2842647
Multimedia:
Especies: Amelanchier arborea
Amelanchier arborea es una especie de Rosaceae originaria de Norteamérica desde el norte de la Costa del Golfo a Thunder Bay en Ontario y Lake St. John en Quebec, hasta Texas y Minnesota.
Amelanchier arborea est une espèce végétale de la famille des Rosaceae, originaire d’Amérique du Nord.
Cet amélanchier est un arbre pouvant atteindre 12 m de hauteur et 20 cm de diamètre[1]. L'écorce grise est lisse lorsqu'elle est jeune mais devient rugueuse avec l'âge.
Les feuilles, caduques, ont une disposition alterne et sont simples. Elles sont de forme ovale, avec une extrémité pointue, et mesurent de 5 à 9 cm de long[1]. Elles sont bordées de petites dents aiguës et régulières, plus rares voir absentes à proximité du pétiole ; leur nombre moyen est de 25 par côté de la feuille[1]. Les nervures secondaires, généralement droites et parallèles, sont au nombre moyen de 12 paires[1]. Duveteuse quand elles sont jeunes, les feuilles ont tendance à perdre leurs poils avec l'âge et peuvent devenir glabres.
Les bourgeons, qui mesurent de 8 à 12 mm de long, sont protégés par 5 écailles et les bourgeons axillaires sont très accolés au rameau qui les porte (comme chez la plupart des amélanchiers)[1].
La floraison a lieu au printemps, tôt dans la saison, juste avant ou pendant l'apparition des feuilles. Les fleurs blanches, bien visibles, apparaissent en grappes denses à l'extrémité de jeunes rameaux. Comme chez toutes les Rosaceae, elles possèdent 5 pétales qui, chez cette espèce, mesurent de 8 à 12 mm[1]. La pollinisation est assurée par les insectes (entomogamie).
Les fruits parviennent à maturité au cours de l'été, fin juillet-début août. Ce sont des piridions qui ressemblent à des baies de 6 à 10 mm de diamètre, portés par un pédoncule d'une longueur d’environ 12 mm et de couleur rouge ou violacée[1]. Ils ne présentent aucun intérêt alimentaire, étant secs et sans saveur[1]. Chaque fruit contient de 5 à 10 graines, dont la germination réclamera des conditions climatiques fraîches et humides[1].
Cette espèce originaire d’Amérique du Nord vit à l'état naturel dans l'ouest de ce continent, au Canada et aux États-Unis. Il pousse sur terrains drainés, dans des zones boisées.
Cette espèce a été décrite scientifiquement pour la première fois en 1812 par le botaniste français François André Michaux, sous le nom Mespilus arborea, dans l'ouvrage Histoire des Arbres Forestiers de l'Amerique Septentrionale[2]. En 1941, le botaniste américain Merritt Lyndon Fernald transfère ce taxon dans le genre Amelanchier, dans la revue Rhodora[3].
Selon Catalogue of Life (23 oct. 2012)[4] :
Amelanchier arborea est une espèce végétale de la famille des Rosaceae, originaire d’Amérique du Nord.
Tresøtmispel (Amelanchier arborea) er et lite, løvfellende tre eller stor busk i rosefamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Den blir mellom 2 og 20 m høy og kan ha fra 1 til 20 stammer. Barken er glatt og grå på unge trær, mens eldre trær har grunne furer i barken. Kvistene er brune og glatte, mens unge skudd er grønne og dekket av ullhår. Bladene sitter spredt; de er ovale, fintannede, 47–68 mm lange og 26–40 mm brede. Under blomstringen er bladene tett dekket av ullhår. Ut på sommeren er oversiden av bladene glatt og grønn, mens undersiden er sparsomt håret.
Blomstene sitter 6–14 sammen i en 30–55 mm lang klase. De har fem hvite, linjeformete kronblad som er 10–15 mm lange. Det er 20 pollenbærere og 5 grifler. Blomstringen skjer i februar–mai, og blomstene har en svak duft. Frukten er en kjernefrukt, som er 6–10 mm i diameter; den er først grønn, så rød og til slutt purpurfarget. Den er moden mai–juli.
Tresøtmispel er ganske lyskrevende og vokser i åpen skog, skogkanter, åkerkanter og langs elver og veger. Den er utbredt fra sørøstlige Canada til Mexicogolfen. Arten pollineres av honningbier, sandbier, markbier, blomsterfluer (Syrphinae), snyltefluer og praktbiller (Acmaeodera). Fruktene etes av mange fuglearter, blant annet kragejerpe, indianerspett, eremittskogtrost, einersidensvans og lundtrupial.
Systematikken til slekta Amelanchier er vanskelig ettersom de morfologiske karakterene er variable, og hybrider er vanlige. Amelanchier arborea og glattsøtmispel (Amelanchier laevis) ble fram til 1941 ofte regnet til Amelanchier canadensis, men det ble da fastslått at de er gyldige arter. De to artene er nært beslektet, og noen botanikere har regnet A. laevis som en underart av A. arborea. De kan skilles på at glattsøtmispel under blomstringen har rødaktige, glatte blad, mens tresøtmispel har grønne eller hvitgrønne, ullhårete blad.
Tresøtmispel (Amelanchier arborea) er et lite, løvfellende tre eller stor busk i rosefamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Den blir mellom 2 og 20 m høy og kan ha fra 1 til 20 stammer. Barken er glatt og grå på unge trær, mens eldre trær har grunne furer i barken. Kvistene er brune og glatte, mens unge skudd er grønne og dekket av ullhår. Bladene sitter spredt; de er ovale, fintannede, 47–68 mm lange og 26–40 mm brede. Under blomstringen er bladene tett dekket av ullhår. Ut på sommeren er oversiden av bladene glatt og grønn, mens undersiden er sparsomt håret.
Blomstene sitter 6–14 sammen i en 30–55 mm lang klase. De har fem hvite, linjeformete kronblad som er 10–15 mm lange. Det er 20 pollenbærere og 5 grifler. Blomstringen skjer i februar–mai, og blomstene har en svak duft. Frukten er en kjernefrukt, som er 6–10 mm i diameter; den er først grønn, så rød og til slutt purpurfarget. Den er moden mai–juli.
Tresøtmispel er ganske lyskrevende og vokser i åpen skog, skogkanter, åkerkanter og langs elver og veger. Den er utbredt fra sørøstlige Canada til Mexicogolfen. Arten pollineres av honningbier, sandbier, markbier, blomsterfluer (Syrphinae), snyltefluer og praktbiller (Acmaeodera). Fruktene etes av mange fuglearter, blant annet kragejerpe, indianerspett, eremittskogtrost, einersidensvans og lundtrupial.
Systematikken til slekta Amelanchier er vanskelig ettersom de morfologiske karakterene er variable, og hybrider er vanlige. Amelanchier arborea og glattsøtmispel (Amelanchier laevis) ble fram til 1941 ofte regnet til Amelanchier canadensis, men det ble da fastslått at de er gyldige arter. De to artene er nært beslektet, og noen botanikere har regnet A. laevis som en underart av A. arborea. De kan skilles på at glattsøtmispel under blomstringen har rødaktige, glatte blad, mens tresøtmispel har grønne eller hvitgrønne, ullhårete blad.
Amelanchier arborea là loài thực vật có hoa trong họ Hoa hồng. Loài này được (F. Michx.) Fernald mô tả khoa học đầu tiên năm 1941.[2]
Amelanchier arborea là loài thực vật có hoa trong họ Hoa hồng. Loài này được (F. Michx.) Fernald mô tả khoa học đầu tiên năm 1941.
