nomes no trilho de navegação
Lusegresslekten eller lusegraslektan (latin: Huperzia) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Noen regner den som en egen familie (Huperziaceae), men dette gjørøes ikke innenfor nordisk botanikk. Slekten har om lag 400 arter, hvorav om lag 15 holder til i tempererte strøk. 2 arter forekommer i Fastlands-Norge, i tillegg én art på Svalbard.[1]
Etter utseende kalles de granmose («firmoss») i den engelskspråklige verden, og ulvefod i Danmark og Tyskland. Artene er karsporeplanter som formerer seg ved sporer og generasjonsveksling, ikke gjennom frø slik blomsterplanter gjør. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).
Noen botanikere foretrekker å skille mellom to slekter hvor kategorien Phlegmariurus skal betegne de troposie og subtropiske lusegressartene, men nordiske botanikere bruker bare én slekt for å gruppere alle 400 artene.
Noen av slektens arter ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen.
Slekten består av blant annet følgende arter/underarter:
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Lusegresslekten eller lusegraslektan (latin: Huperzia) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Noen regner den som en egen familie (Huperziaceae), men dette gjørøes ikke innenfor nordisk botanikk. Slekten har om lag 400 arter, hvorav om lag 15 holder til i tempererte strøk. 2 arter forekommer i Fastlands-Norge, i tillegg én art på Svalbard.
Etter utseende kalles de granmose («firmoss») i den engelskspråklige verden, og ulvefod i Danmark og Tyskland. Artene er karsporeplanter som formerer seg ved sporer og generasjonsveksling, ikke gjennom frø slik blomsterplanter gjør. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).
Noen botanikere foretrekker å skille mellom to slekter hvor kategorien Phlegmariurus skal betegne de troposie og subtropiske lusegressartene, men nordiske botanikere bruker bare én slekt for å gruppere alle 400 artene.
Noen av slektens arter ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen.
