Strandreddik, også kalt strandsennep (latin: Cakile maritima) er en ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien (Brassicaceae), som vokser langs kysten ved strender. Den er 10–55 cm lang og krypende eller svakt oppreist. Strandreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster.
Frøene flyter og spres over havet. Hare og rådyr spiser strandreddiken, og kålsommerfuglens larve lever på den.
Planten er rikt forgrenet, har svært smale og kjøttfulle blader som nesten ser ut som bladløse grener. Stengelblad har 3–10 mm lange parfliker, ellers er bladene lite iøynefallende. Fargen på stilk og blader er dypt grønn eller blekgrønn, i tørkeperioder med overgang mot gult.
Blomstene er blekt blå, blekt lilla eller blåhvite. De har fire små kronblad, 5–8 mm lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september.
Om høsten dannes en 10–25 mm lang, dypgrønn skulpe som er toleddet med et ofte pilformet eller hornet ytterledd.
Det finnes i alt fire underarter i vår del av verden, som er svært vanskelige å skjelne fra hverandre visuelt:
Alle underarter og varianter er ettårige og har svært like utseende.
I Norden vokser strandreddik (C. maritima) langs hele kyststrekningen fra Finskebukta til midtre Troms, inklusive hele kysten av Danmark. Det er derimot bare spredte og få forekomster i Bottenviken og langs østkysten av Sverige ned til Stockholms skjærgård.
Strandreddik i Norge vokser langs hele kysten fra Svinesund til Boknafjorden, deretter konsentrert om Haugaland, Sunnhordland, utløpet av Sognefjorden, Sunnmøre, kysten av Romsdal, Trondheimsfjorden, Namsos, Bodø, Lofoten, Ofoten og midtre Troms.[1]
Strandreddik, også kalt strandsennep (latin: Cakile maritima) er en ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien (Brassicaceae), som vokser langs kysten ved strender. Den er 10–55 cm lang og krypende eller svakt oppreist. Strandreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster.
Frøene flyter og spres over havet. Hare og rådyr spiser strandreddiken, og kålsommerfuglens larve lever på den.
Planten er rikt forgrenet, har svært smale og kjøttfulle blader som nesten ser ut som bladløse grener. Stengelblad har 3–10 mm lange parfliker, ellers er bladene lite iøynefallende. Fargen på stilk og blader er dypt grønn eller blekgrønn, i tørkeperioder med overgang mot gult.
Blomstene er blekt blå, blekt lilla eller blåhvite. De har fire små kronblad, 5–8 mm lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september.
Om høsten dannes en 10–25 mm lang, dypgrønn skulpe som er toleddet med et ofte pilformet eller hornet ytterledd.