Hypertrophidae

Les Hypertrophinae sont une sous-famille de lépidoptères (papillons) de la famille des Depressariidae^[1]. Certaines sources les placent cependant dans les Oecophoridae ou les Elachistidae, d'autres en font une famille distincte (Hypertrophidae).

Ils sont originaires d'Australie, sauf deux espèces qui sont originaires de Nouvelle-Guinée.

Leurs chenilles se nourrissent généralement sur les Myrtaceae. Leurs chrysalides sont nues et se tiennent debout sur leur extrémité.

Cette sous-famille comprend 49 espèces réparties dans onze genres :

• Allotropha Diakonoff, 1954
• Callizyga Turner, 1894
• Eomystis Meyrick, 1888
• Epithetica Turner, 1923
• Eupselia Meyrick, 1880
• Hypertropha Meyrick, 1880
• Oxytropha Diakonoff, 1954
• Peritropha Diakonoff, 1954
• Progonica Turner, 1947
• Thudaca Walker, 1864

Références

Praktmøll (Hypertrophidae) er en liten gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien Gelechioidea. Noen klassifikasjoner regner dem til den store familien prydmøll (Oecophoridae), eller til familien rørmøll (Amphisbatidae). De er små til middelsstore, ofte ganske fargerike møll med brede vinger.

Utseende

Små (vingespenn gjerne 10 – 20 mm), kraftig bygde møll, gjerne brokete farget med innslag av gult, rødt, svart og brunt. Hodet er ganske bredt, labialpalpene lange i alle fall hos noen slekter. Antennene er trådformede og rundt 2/3 så lange som forvingene. Forvingene er avrundet trekantede og ganske brede til småsommerfugler å være, med korte hårfrynser. Bakvingene er ensfarget hvite til grå, eller gule med svart ytterkant. De er ganske brede med middels lange hårfrynser. Beina er forholdsvis korte, med markerte sporer. Larvene er lange og tynne. Hypercallia citrinalis, som finnes i Norge, er vakkert farget, strågul med et lakkrødt nettmønster på forvingene og røde striper på thorax. Anchinia-artene er brun-brokete.

Levevis

Larvene lever i mellom sammenspundne blader og blomster, spinnet er ofte kamuflert med larvens avføring. Av de nordiske artene lever Hypercallia citrinalis på blåfjær (Polygala), mens de to Anchinia-artene lever på den meget giftige busken tysbast (Daphne). Puppen, i alle fall for australske arter, er karakteristisk i og med at den står rett opp og ned på et blad, uten noen form for kokong rundt seg, festet til bladet med bakenden.

Systematisk inndeling / norske arter

• Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata – Homoneura
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Overfamilien Gelechioidea
                  • Familien Praktmøll, Hypertrophidae
                    • Underfamilien Hypercalliinae
                      • Slekten Anchinia – 15 arter. i Norden:
                        • Anchinia daphneella (Denis & Schiffermüller, 1775) – funnet på Østlandet og i Nordland i Norge
                        • Anchinia cristalis (Scopoli, 1763) – funnet i Sverige
                      • Slekten Hypercallia (=Agriocoma) - over 100 arter, i Norden:
                        • Hypercallia citrinalis (Scopoli, 1763) – Østlandet
                    • Ukjent underfamilie
                      • Slekten Acraephnes – to arter
                      • Slekten Allotropa – én art
                      • Slekten Callizyga – én art
                      • Slekten Eomystis – én art
                      • Slekten Epithetica – én art
                      • Slekten Eupselia – 20 arter
                      • Slekten Hypertropha – fem arter
                      • Slekten Oxytropha – tre arter
                      • Slekten Peritropha – én art
                      • Slekten Progonica – én art
                      • Slekten Thudaca – 19 arter

Kilder

• Catalogue of Life – 2007 annual checklist (sjekkliste over verdensfaunaen). [1]

• Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]

• Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3

• Nettsiden Norges sommerfugler: [3]

• Bildegalleri over australske arter, fra Australian Moths Online: [4]

Eksterne lenker

• (en) praktmøll i Encyclopedia of Life