nomes no trilho de navegação
Kerguelenkål (Pringlea antiscorbutica) er en blomsterplante i familien korsblomstfamilien (Brassicaceae) og er slik beslektet med kål. Arten gror på øygruppen Kerguelen. Disse fjerntliggende øyene, rundt 50° sørlig bredde, blir kontinuerlig utsatt for sterke vinder. Dette gjør pollinering via flyveinsekter upraktisk, og kerguelenkål pollinerer da også seg selv. I fullvoksen størrelse kan denne arten vise til flere tilpasninger knyttet til kuldetoleranse, så som et høyt polyamin-nivå og mulige tilpasninger i polyaminet og polyaminresponsen.
Pringlea antiscorbutica ligner noe på vanlig kål. Den er oppkalt etter øyen den ble oppdaget på, Kerguelen-øyen. Dens latinske navn stammer fra John Pringle, president i Royal Society da William Anderson oppdaget den i 1776. Anderson var kirurg ombord på kaptein James Cooks ekspedisjon som besøkte øyene.
Planten er spiselig og har et høyt innhold av kalium. Bladene inneholder en olje rik på C-vitamin, noe som i seilskutetiden gjorde den til en attraktiv rett for sjøfolk som led av skjørbuk. Derav plantens latinske navn, som betyr "mot skjørbuk" på latin.
En micropezid-flue av arten Calycopteryx mosleyi er knyttet til planten og begge er truet av kaniner som er kommet til øygruppen i senere år og spiser av kålen.
Kerguelenkål (Pringlea antiscorbutica) er en blomsterplante i familien korsblomstfamilien (Brassicaceae) og er slik beslektet med kål. Arten gror på øygruppen Kerguelen. Disse fjerntliggende øyene, rundt 50° sørlig bredde, blir kontinuerlig utsatt for sterke vinder. Dette gjør pollinering via flyveinsekter upraktisk, og kerguelenkål pollinerer da også seg selv. I fullvoksen størrelse kan denne arten vise til flere tilpasninger knyttet til kuldetoleranse, så som et høyt polyamin-nivå og mulige tilpasninger i polyaminet og polyaminresponsen.
Pringlea antiscorbutica ligner noe på vanlig kål. Den er oppkalt etter øyen den ble oppdaget på, Kerguelen-øyen. Dens latinske navn stammer fra John Pringle, president i Royal Society da William Anderson oppdaget den i 1776. Anderson var kirurg ombord på kaptein James Cooks ekspedisjon som besøkte øyene.
Planten er spiselig og har et høyt innhold av kalium. Bladene inneholder en olje rik på C-vitamin, noe som i seilskutetiden gjorde den til en attraktiv rett for sjøfolk som led av skjørbuk. Derav plantens latinske navn, som betyr "mot skjørbuk" på latin.
En micropezid-flue av arten Calycopteryx mosleyi er knyttet til planten og begge er truet av kaniner som er kommet til øygruppen i senere år og spiser av kålen.
_edit.JPG)
