Polyommatini

Polyommatini is a tribe of lycaenid butterflies in the subfamily of Polyommatinae. These were extensively studied by Russian novelist and lepidopterist Vladimir Nabokov.

Genera

Genera in this tribe include:^[2][1]

References

Media related to Polyommatini at Wikimedia Commons Data related to Polyommatini at Wikispecies

Retrieved from "https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Polyommatini&oldid=1051403836"

Polyommatini es una tribu de lepidópteros ditrisios perteneciente a la familia Lycaenidae. Tiene una distribución mundial. El escritor Vladimir Nabokov las estudió extensamente.

Taxonomía

Se reconoce la siguiente subtribu:

• Polyommatina

Y los siguientes géneros incerta sedis:

Estos últimos se agrupan a veces en las subtribus Cupidina (Cupido) y Leptotina (Leptotes).

Referencias

• Eliot, J.N. 1974. The higher classification of the Lycaenidae (Lepidoptera): a tentative arrangement. Bulletin of the British Museum (Natural History), entomology 28(6): 371–505.
• Hirowatari, T., 1992. A generic classification of the tribe Polyommatini of the Oriental and Australian regions (Lepidoptera, Lycaenidae, Polyommatinae). Bulletin of the University of Osaka Prefecture(B), 44(Suppl.)
• Talavera, G. et al. 2012. Establishing criteria for higher-level classification using molecular data: the systematics of Polyommatus blue butterflies (Lepidoptera, Lycaenidae). Cladistics 29(2): 166–192.

Insecten

De Polyommatini zijn een geslachtengroep van vlinders uit de onderfamilie Polyommatinae (de blauwtjes). De wetenschappelijke naam van de geslachtengroep is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1827 door William Swainson.

Geslachten

• Agriades
• Albulina
• Aricia
• Chilades
• Madeleinea
• Paralycaeides
• Plebejus
• Polyommatus
• Pseudolucia
• Subsolanoides

Bronnen, noten en/of referenties

• Bálint, Z. & Johnson, K., 1997: Reformation of the Polyommatus section with a taxonomic and biogeographic overview (Lepidoptera, Lycaenidae, Polyommatini). Neue Entomologische Nachrichten 40: 7: 1-67.
• Talavera, G., Lukhtanov, V., Pierce, N. & Vila. R., 2012: Establishing criteria for higher-level classification using molecular data: the systematics of Polyommatus blue butterflies (Lepidoptera, Lycaenidae). Cladistics 29(2): 166-192. samenvatting: DOI:10.1111/j.1096-0031.2012.00421.x

Dit artikel is een beginnetje over biologie. U wordt uitgenodigd om op bewerken te klikken om uw kennis aan dit artikel toe te voegen.

Blåvinger (Polyommatini) er en delgruppe av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler.

Utseende

De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside, ofte med svarte og oransje flekker. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.

Larven

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Blåvingelarvene er forholdsvis korte og trinne, og har korte, stive hår.

Vingeundersider hos norske arter

Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.

• Sølvblåvinge (hann)

  Foto: D.Makavičius
• Tiriltungeblåvinge (hann)

  Foto: sannse
• Dvergblåvinge (hann)

  Foto: Harald Süpfle
• Engblåvinge (hann)

  Foto: James K. Lindsey
• Kløverblåvinge (hann)

  Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez
• Vårblåvinge

  Foto: André Karwath
• Klippeblåvinge

  Foto: Olaf Leillinger
• Argusblåvinge

  Foto: Olaf Leillinger
• Idasblåvinge

  Foto: Halvard Hatlen
• 
  Myrblåvinge

• 
  Fjellblåvinge

• 
  Sankthansblåvinge

Levevis

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Larvene

Larven lever som plantespiser på ulike urter, busker og trær.

Mange arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse, i noen tilfeller forer de også larvene.

Utbredelse

Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og Arktis.

Systematisk inndeling med europeiske arter

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppen / overfamilien dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familien glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppen Lycaeninae (i vid forstand)
        • blåvinger (Polyommatinae) – 15 norske arter, 109 i Europa inklusiv varianter (underarter)
          • stammen Polyommatini (i snever forstand) – ca. 110 slekter, alle europeiske arter hører til her:
            • slekten Cupidopsis Karsch, 1897 – 2 arter, Afrika
            • Una-gruppen – Sørøst-Asia
              • slekten Una de Nicéville, 1890 – 2 arter
              • slekten Orthomiella de Nicéville, 1890 – 3 arter
            • Petrelaea-gruppen
              • slekten Petrelaea Toxopeus, 1929 – 2 arter, Sørøst-Asia
              • slekten Pseudonacaduba Stempffer, 1944 – 2 arter, Afrika
            • Nacaduba-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
              • slekten Catopyrops Toxopeus, 1929 – 8 arter
              • slekten Erysichton Frühstorfer, 1916 – 3 arter
              • slekten Ionolyce Toxopeus, 1929 – 3 arter
              • slekten Nacaduba Moore, 1881 – 43 arter
              • slekten Neolucia Waterhouse & Turner, 1905 – 3 arter
              • slekten Paraduba Bethune-Baker, 1906 – 3 arter
              • slekten Prosotas Druce, 1891 – 20 arter
              • slekten Tartesa Hirowatari, 1992 – 2 arter
            • Theclinesthes-gruppen – Australia og Ny-Guinea
              • Sahulana scintillata (Lucas, 1889)
              • Thaumaina uranothauma Bethune-Baker, 1908
              • slekten Theclinesthes Röber, 1881 – 7 arter
            • Upolampes-gruppen – Sørøst-Asia
              • slekten Caleta Frühstorfer, 1922 – 8 arter
              • slekten Discolampa Toxopeus, 1929 – 3 arter
              • Pistoria nigropunctata (Bethune-Baker, 1908)
              • slekten Upolampes Bethune-Baker, 1908 – 2 arter
            • Danis-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
              • slekten Danis Fabricius, 1807 – 17 arter
              • Perpheres perpheres (Druce & Bethune-Baker, 1893)
              • slekten Psychonotis Toxopeus, 1930 – 8 arter
            • Jamides-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
              • slekten Epimastidia Druce, 1891 – 6 arter
              • slekten Jamides Hübner, 1819 – 64 arter
            • Catochrysops-gruppen – Sørøst-Asia, Australia og Madagaskar
              • slekten Catochrysops Boisduval, 1832 – 7 arter
              • Rysops scintilla (Mabille, 1877)
            • slekten Lampides Hübner, 1819 – bare én art:
              • Lampides boeticus (Linnaeus, 1767) – vidt utbredt, også i Sør-Europa
            • slekten Callictita Bethune-Baker, 1908 – 9 arter, Ny-Guinea
            • slekten Uranothauma Butler, 1895 – 21 arter, Øst-Afrika
            • Phlyaria cyara (Hewitson, 1876) – Afrika
            • Cacyreus-gruppen – Afrika, Sør-Europa
              • slekten Cacyreus Butler, 1898 – 9 arter, i Europa:
                • Cacyreus marshalli Butler 1898
              • slekten Harpendyreus Heim, 1909 – 15 arter
            • Leptotes-gruppen
              • slekten Cyclyrius Butler, 1897 – 2 arter. På Kanariøyene:
                • Cyclirius webbianus (Brullé 1839)
              • slekten Leptotes Scudder, 1876 – 24 arter, for det meste tropiske, i Europa:
                • Leptotes pirithous (Linnaeus 1767)
            • Castalius-gruppen
              • slekten Castalius Hübner, 1819 – 4 arter
              • slekten Tarucus Moore, 1881 – 18 arter, for det meste tropiske, i Europa:
                • Tarucus balkanica (Freyer 1844)
                • Tarucus theophrastus' (Fabricius 1793)
              • slekten Tuxentius Larsen, 1982 – 10 arter, Afrika
            • Zintha hintza (Trimen, 1864) – Afrika
            • Zizeeria-gruppen
              • Pseudozizeeria maha (Kollar, 1844)
              • slekten Zizeeria Chapman, 1910 – 2 arter, begge forekommer i Europa:
                • Zizeeria karsandra (Moore 1865)
                • Zizeeria knysna (Trimen 1862)
              • slekten Zizina Chapman, 1910 – 3 arter
            • Famegana alsulus (Herrich-Schäffer, 1869)
            • slekten Actizera Chapman, 1910 – 4 arter, Afrika og Madagaskar
            • slekten Zizula Chapman, 1910 – 2 arter
            • Brephidium-gruppen:
              • slekten Brephidium Scudder, 1876 – 3 arter
              • Oraidium barberae (Trimen, 1868)
            • Cupido-gruppen
              • slekten Bothrinia Chapman, 1909 – 2 arter, Asia
              • slekten Cupido Schrank, 1801 – 18 arter, Holarktis. I Europa:
                • Cupido (Cupido) carswelli Stempffer 1927
                • Cupido (Cupido) lorquinii (Herrich-Schäffer 1847)
                • Dvergblåvinge – (Cupido (Cupido) minimus (Fuessly, 1775) )
                • Cupido (Cupido) osiris (Meigen 1829)
                • Cupido (Everes) alcetas (Hoffmannsegg 1804)
                • Cupido (Everes) argiades (Pallas 1771)
                • Cupido (Everes) decolorata (Staudinger 1886)
              • Shijimia moorei (Leach, 1891) – Asia
              • slekten Talicada Moore, 1881 – 2 arter
              • slekten Tongeia Tutt, 1908 – 13 arter, for det meste Asia. I Europa:
                • Tongeia fischeri (Eversmann 1843)
            • slekten Pithecops Horsfield, 1828 – 5 arter
            • slekten Azanus Moore, 1881 – 10 arter. I Europa:
              • Azanus jesous (Guérin-Méneville 1847)
              • Azanus ubaldus (Stoll 1782)
            • slekten Eicochrysops Bethune-Baker, 1924 – 16 arter
            • Lycaenopsis-gruppen
              • slekten Acytolepis Toxopeus, 1927 – 5 arter
              • slekten Callenya Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
              • slekten Cebrella Eliot & Kawazoe, 1983 – 5 arter
              • slekten Celarchus Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
              • slekten Celastrina Tutt, 1906 – 28 arter. I Europa:
                • Vårblåvinge – (Celastrina argiolus (Linnaeus, 1758) )
              • slekten Celatoxia Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
              • slekten Lestranicus Eliot & Kawazoe, 1983 – 2 arter
              • slekten Lycaenopsis C. & R. Felder, 1865 – 2 eller 3 arter
              • slekten Megisba Moore, 1881 – 2 arter
              • slekten Monodontides Toxopeus, 1927 – 8 arter
              • slekten Neopithecops Distant, 1884 – 6 arter
              • Notarthrinus binghami Chapman, 1908
              • slekten Oreolyce Toxopeus, 1927 – 6 arter
              • Parelodina aroa Bethune-Baker, 1904
              • Plautella cossaea (de Nicéville, 1895)
              • slekten Ptox Toxopeus, 1928 – 2 arter
              • slekten Rhinelephas Toxopeus, 1927 – 2 arter
              • slekten Sancterila Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
              • slekten Sidima Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
              • slekten Udara Toxopeus, 1928 – 40 arter
              • slekten Uranobothria Toxopeus, 1927 – 2 arter
            • Glaucopsyche-gruppen
              • slekten Caerulea Forster, 1938 – 2 arter
              • slekten Euphilotes Mattoni, 1978 – 17 arter
              • slekten Glaucopsyche Scudder, 1872 – 21 arter. I Europa:
                • Kløverblåvinge – (Glaucopsyche (Glaucopsyche) alexis (Poda, 1761) )
                • Glaucopsyche (Glaucopsyche) melanops (Boisduval 1828)
                • Glaucopsyche (Glaucopsyche) paphos Chapman 1920
              • slekten Iolana Bethune-Baker, 1914 – 4 arter, i Europa:
                • Iolana iolas (Ochsenheimer 1816)
              • Micropsyche ariana Mattoni, 1981
              • Otnjukovia tatjana (Zhdanko, 1984)
              • Palaephilotes triphysina (Staudinger, 1891)
              • slekten Phengaris Doherty, 1891 – 16 arter. I Europa:
                • Phengaris alcon (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Phengaris arion (Linnaeus 1758)
                • Phengaris nausithous (Bergsträsser 1779)
                • Phengaris rebeli (Hirschke 1904)
                • Phengaris teleius (Bergsträsser 1779)
              • Philotes sonorensis (C. & R. Felder, 1865)
              • slekten Philotiella Mattioni, 1978 – 2 arter, Nord-Amerika
              • slekten Praephilotes Forster, 1938 – bare én art, også i Europa:
                • Praephilotes anthracias (Christoph 1877)
              • slekten Pseudophilotes Beuret, 1955 – 8 arter, i Europa:
                • Pseudophilotes abencerragus (Pierret 1837)
                • Pseudophilotes barbagiae De Prins & van der Poorten 1982
                • Pseudophilotes baton (Bergsträsser 1779)
                • Pseudophilotes bavius (Eversmann 1832)
                • Pseudophilotes panoptes (Hübner 1813)
                • Pseudophilotes vicrama (Moore 1865)
                  • underart Pseudophilotes vicrama schiffermuelleri (Hemming 1929)
              • slekten Scolitantides Hübner, 1819 – bare én art, i Europa:
                • Klippeblåvinge – (Scolitantides orion (Pallas, 1771))
              • slekten Sinia Forster, 1940 – 3 arter
              • slekten Turanana Bethune-Baker, 1916 – 9 arter, i Europa:
                • Turanana panagea (Herrich-Schäffer 1851)
            • Euchrysops-gruppen – Afrika
              • slekten Euchrysops Butler, 1900 – 30 arter
              • slekten Lepidochrysops Hedicke, 1923 – 136 arter
              • slekten Oboronia Karsch, 1893 – 7 arter
              • slekten Orachrysops Vári, 1986 – 12 arter
              • slekten Thermoniphas Karsch, 1895 – 15 arter
            • Polyommatus-gruppen
              • slekten Chilades Moore, 1881 – 19 arter (inkludert Lachides). I Europa:
                • Chilades trochylus (Freyer 1845)
                • Chilades galba (Lederer 1855)
              • slekten Cyclargus Nabokov, 1945 – 9 arter
              • slekten Echinargus Nabokov, 1945 – 4 arter
              • slekten Eldoradina Balletts, 1993 – 2 arter
              • Elkalyce cogina (Schaus, 1902)
              • slekten Hemiargus Hübner, 1818 – 4 arter
              • slekten Itylos Draudt, 1921 – 6 arter
              • slekten Madeleinea Bálint, 1993 – 19 arter
              • slekten Nabokovia Hemming, 1960 – 3 arter
              • slekten Paralycaeides Nabokov, 1945 – 3 arter
              • slekten Plebejus Kluk, 1780 – ca. 150 arter. I Europa:
                • Polarblåvinge – (Plebejus (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) )
                • Plebejus (Agriades) pyrenaica (Boisduval 1840)
                  • underart Plebejus (Agriades) pyrenaica dardanus (Freyer 1844)
                  • underart Plebejus (Agriades) pyrenaica pyrenaica (Boisduval 1840)
                • Fjellblåvinge – (Plebejus (Albulina) orbitulus (de Prunner, 1798) )
                • Plebejus (Aricia) agestis (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Plebejus (Aricia) anteros (Freyer 1838)
                • Sankthansblåvinge – (Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) )
                • Plebejus (Aricia) cramera (Eschscholtz 1821)
                • Brun blåvinge – (Plebejus (Aricia) eumedon (Esper, 1780) )
                • Plebejus (Aricia) morronensis Ribbe 1910
                • Kileblåvinge – Plebejus (Aricia) nicias (Meigen 1830)
                • Plebejus (Kretania) eurypilus (Freyer 1851)
                • Plebejus (Kretania) psylorita (Freyer 1845)
                • Argusblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argus (Linnaeus, 1758) )
                • Lakrismjeltblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) )
                • Plebejus (Plebejus) bellieri (Oberthür 1910)
                • Idasblåvinge – (Plebejus (Plebejus) idas (Linnaeus, 1761) )
                • Myrblåvinge – (Plebejus (Vacciniina) optilete (Knoch 1781) )
                • Plebejus (Plebejidea) loewii (Zeller 1847)
                • Plebejus (Plebijides) hesperica (Rambur 1839)
                • Plebejus (Plebijides) pylaon (Fischer von Waldheim 1832)
                • Plebejus (Plebijides) sephirus (Frivaldzky 1835)
                • Plebejus (Plebijides) trappi Verity 1927
              • slekten Polyommatus Latreille, 1804 – ca. 200 arter, i Europa:
                • Polyommatus (Agrodiaetus) admetus (Esper 1783)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) ainsae (Forster 1961)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) aroaniensis (Brown 1976)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) budashkini Kolev & De Prins 1995
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damocles (Herrich-Schäffer 1844)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damon (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damone (Eversmann 1841)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) dolus (Hübner 1823)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) fabressei (Oberthür 1910)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) fulgens (De Sagarra 1925)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) galloi Balletto & Toso 1979
                • Polyommatus (Agrodiaetus) humedasae Toso & Balletto 1976
                • Polyommatus (Agrodiaetus) iphigenia (Herrich-Schäffer 1847)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) menalcas (Freyer 1837)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) nephohiptamenos (Brown & Coutsis 1978)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) pljushtchi Budashkin & Lukhtanov 1993
                • Polyommatus (Agrodiaetus) ripartii (Freyer 1830)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) virgilia (Oberthür 1910)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) vittatus (Oberthür 1892)
                • Polyommatus (Cyaniris) helena (Staudinger 1862)
                • Engblåvinge – (Polyommatus (Cyaniris) semiargus (Rottemburg, 1775) )
                • Polyommatus (Meleageria) albicans (Gerhard 1851)
                • Polyommatus (Meleageria) bellargus (Rottemburg 1775)
                • Polyommatus (Meleageria) caelestissima (Verity 1921)
                • Polyommatus (Meleageria) coridon (Poda 1761)
                • Polyommatus (Meleageria) daphnis (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Meleageria) gennargenti (Leigheb 1987)
                • Polyommatus (Meleageria) hispana (Herrich-Schäffer 1852)
                • Polyommatus (Meleageria) nufrellensis (Schurian 1977)
                • Polyommatus (Neolysandra) coelestina (Eversmann 1843)
                • Sølvblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) amandus (Schneider, 1792) )
                • Polyommatus (Polyommatus) andronicus Coutsis & Gavalas 1995
                • Polyommatus (Polyommatus) cyane (Eversmann 1837)
                • Polyommatus (Polyommatus) dorylas (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Polyommatus) eroides (Frivaldszky 1835)
                • Polyommatus (Polyommatus) eros (Ochsenheimer 1808)
                • Polyommatus (Polyommatus) erotides (Staudinger 1892)
                • Polyommatus (Polyommatus) escheri (Hübner 1823)
                • Polyommatus (Polyommatus) golgus (Hübner 1813)
                • Tiriltungeblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) icarus (Rottemburg, 1775) )
                • Polyommatus (Polyommatus) kamtshadalis (Sheljuzhko 1933)
                • Polyommatus (Polyommatus) menelaos Brown 1976
                • Polyommatus (Polyommatus) nivescens Keferstein 1851
                • Polyommatus (Polyommatus) thersites (Cantener 1835)
              • Pseudochrysops bornoi (Comstock & Huntington, 1943)
              • slekten Pseudolucia Nabokov, 1945 – 45 arter
              • Subsolanoides nagata Koiwaya, 1989

Litteratur

• Bengtson, Ronald & Steel, Christian. 2007. The first record of Silvery Argus Aricia nicias (Meigen, 1829) (Lepidoptera, Lycainidae) in Norway, and notes on its ecology and situation in Fennoscandia. Norwegian Journal of Entomology. 54 (1) s.37-42
• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (sv) Blåvinger hos Dyntaxa
• (en) Blåvinger i Encyclopedia of Life
• (en) Blåvinger hos Fauna Europaea
• (en) Blåvinger hos ITIS
• (en) Kategori:Polyommatini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Polyommatini – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norges sommerfugler – Glansvinger^{[død lenke]}
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• www.faunaeur.org Utbredelsesdatabase Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1,
• Brower, Andrew V. Z. 2007. Polyommatini in The Tree of Life Web Project, [http://tolweb.org/ http://tolweb.org
• www.funet.fi – Polyommatinae

Denna artikel handlar om fjärilstribusen blåvingar, för växten, se blåvingeklerodendrum.

För scoutsektionen, se blåvinge (scouting).

---

Blåvingar (Polyommatini) är en tribus (en sorts taxonomisk grupp) av juvelvingar inom ordningen fjärilar. De blir 18-42 mm i vingspann.

Vingarnas ovansida är som namnet antyder vanligen blåfärgade, men detta gäller i huvudsak hanarna; honorna är mer bruna. Äggen är gropiga och läggs vanligen på olika ärtväxter. Som andra juvelvingar producerar även blåvingarnas larver sockerhaltiga ämnen som får myror att vårda dem.

Arter i urval

• Alkonblåvinge
• Brun blåvinge
• Hedblåvinge
• Klöverblåvinge
• Kronärtsblåvinge
• Ljungblåvinge
• Puktörneblåvinge
• Svartfläckig blåvinge
• Tosteblåvinge
• Violett blåvinge
• Ängsblåvinge

Källor

Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae-Nymphalidae. 2005. ArtDatabanken, SLU, Uppsala, ISBN 91-88506-51-7

屬

共112個屬，詳閱正文。

眼灰蝶族（Blue，學名：Polyommatini）是灰蝶科眼灰蝶亞科裡的一個族。物種繁多，除了南極洲外世界各地皆有分佈。雄蝶翅面通常有耀眼的藍色，而雌蝶往往多是褐色為主。翅底以白色或灰色為主，又配上斑點或浪紋。

分類

眼灰蝶族中的各屬主要根據Eliot(1973)的記載，而把屬歸入不同的屬組（Section）是基於Eliot以及Hirowatari(1992)兩份文獻：
窟灰蝶屬組

• 窟灰蝶屬 Cupidopsis

純灰蝶屬組

• 純灰蝶屬 Una
• 鋸灰蝶屬 Orthomiella

佩灰蝶屬組

• 佩灰蝶屬 Petrelaea
• 偽娜灰蝶屬 Pseudonacaduba

娜灰蝶屬組

• 娜灰蝶屬 Nacaduba
• Tartesa
• 逸灰蝶屬 Erysichton

波灰蝶屬組

• 波灰蝶屬 Prosotas
• 伊灰蝶屬 Ionolyce
• 方標灰蝶屬 Catopyrops
• 琶灰蝶屬 Paraduba
• 蘇佛唐灰蝶 Nothodanis schaeffera

小灰蝶屬組

• 小灰蝶屬 Theclinesthes
• 沙灰蝶屬 Sahulana
• 新光灰蝶屬 Neolucia

奇灰蝶屬組

• 奇灰蝶屬 Thaumaina

燈灰蝶屬組

• 燈灰蝶屬 Upolampes
• 拓灰蝶屬 Caleta
• 檠灰蝶屬 Discolampa
• 黑僻蜆蝶屬 Pistoria

唐灰蝶屬組

• 唐灰蝶屬 Danis
• Perpheres
• 靈灰蝶屬 Psychonotis

雅灰蝶屬組

• 雅灰蝶屬 Jamides
• 伊丕灰蝶屬 Epimastidia

咖灰蝶屬組

• 咖灰蝶屬 Catochrysops
• 鬱灰蝶屬 Rysops

亮灰蝶屬組

• 亮灰蝶屬 Lampides

凱麗蜆蝶屬組

• 凱麗蜆蝶屬 Callictita

天奇灰蝶屬組

• 天奇灰蝶屬 Uranothauma

白裙灰蝶屬組

• 白裙灰蝶屬 Phylaria

丁字灰蝶屬組

• 丁字灰蝶屬 Cacyreus
• 泉灰蝶屬 Harpendyreus

細灰蝶屬組

• 細灰蝶屬 Leptotes
• 矢灰蝶屬 Cyclyrius

豹灰蝶屬組

• 豹灰蝶屬 Castalius
• 藤灰蝶屬 Tarucus
• 圖灰蝶屬 Tuxentius

贊灰蝶屬組

• 贊灰蝶屬 Zintha

吉灰蝶屬組

• 吉灰蝶屬 Zizeeria
• 毛眼灰蝶屬 Zizina
• 酢漿灰蝶屬 Pseudozizeeria

琺灰蝶屬組

• 琺灰蝶屬 Famegana

籽灰蝶屬組

• 籽灰蝶屬 Actizera

長腹灰蝶屬組

• 長腹灰蝶屬 Zizula

褐小灰蝶屬組

• 褐小灰蝶屬 Brephidium
• 奧萊灰蝶屬 Oraidium

藍灰蝶屬組

• 枯灰蝶屬 Cupido —— 包括藍灰蝶屬
• 駁灰蝶屬 Bothrinia
• 玄灰蝶屬 Tongeia
• 山灰蝶屬 Shijimia
• 塔麗灰蝶屬 Talicada

丸灰蝶屬組

• 丸灰蝶屬 Pithecops

素灰蝶屬組

• 素灰蝶屬 Azanus

煙灰蝶屬組

• 煙灰蝶屬 Eicochrysops

利灰蝶屬組

• 利灰蝶屬 Lycaenopsis
• 一點灰蝶屬 Neopithecops
• 美姬灰蝶屬 Megisba
• 琉璃灰蝶屬 Celastrina —— 包括馬斯灰蝶屬
• Notarthrinus
• 鈕灰蝶屬 Acytolepis
• 鷗灰蝶屬 Oreolyce
• 穆灰蝶屬 Monodontides
• 普陀灰蝶屬 Ptox
• 嫵灰蝶屬 Udara
• 瑞尼灰蝶屬 Rhinelephas
• 天藍蜆蝶屬 Uranobothria
• 粉白灰蝶屬 Parelodina
• 玫灰蝶屬 Callenya
• 旋灰蝶屬 Cebrella
• 瑟拉灰蝶屬 Celarchus
• 韞玉灰蝶屬 Celatoxia
• 賴灰蝶屬 Lestranicus
• 普洛灰蝶屬 Plautella
• Sancterila
• 西迪灰蝶屬 Sidima

甜灰蝶屬組

• 甜灰蝶屬 Glaucopsyche
• 珞灰蝶屬 Scolitantides
• 橙點灰蝶屬 Philotes
• Otnjukovia
• 圖蘭灰蝶屬 Turanana
• 糝灰蝶屬 Palaeophilotes
• 花普灰蝶屬 Praephilotes
• 優灰蝶屬 Euphilotes
• 塞灰蝶屬 Pseudophilotes
• 僖灰蝶屬 Sinia —— 包括欣灰蝶屬
• 岳灰蝶屬 Iolana
• 靛灰蝶屬 Caerulea
• 白灰蝶屬 Phengaris —— 包括霾灰蝶屬
• 渺灰蝶屬 Micropsyche
• 菲羅灰蝶屬 Philotiella

棕灰蝶屬組

• 棕灰蝶屬 Euchrysops
• 鱗灰蝶屬 Lepidochrysops
• Orachrysops
• 溫灰蝶屬 Thermoniphas
• 奧泊灰蝶屬 Oboronia

眼灰蝶屬組

• 眼灰蝶屬 Polyommatus
• 豆灰蝶屬 Plebejus
• 紫灰蝶屬 Chilades
• 褐灰蝶屬 Hemiargus
• 靄灰蝶屬 Itylos
• Pseudochrysops
• 瑩灰蝶屬 Pseudolucia
• 側珠灰蝶屬 Paralycaeides
• 鈉灰蝶屬 Nabokovia
• Elkalyce
• 凱灰蝶屬 Cyclargus
• 儀灰蝶屬 Eldoradina
• 依灰蝶屬 Echinargus
• 媽灰蝶屬 Madeleinea
• 掃灰蝶屬 Subsolanoides

參考文獻

• Eliot, J. N. 1973 The higher classification of the Lycaenidae (Lepidoptera): a tentative arrangement. Bull. Br. Mus. Nat. Hist. (Ent.) 28, 371-505, 6 pls.
• Hirowatari, 1992 A generic classification of the tribe Polyommatini of the Oriental and Australian regions (Lepidoptera, Lycaenidae, Polyommatinae) Bull. Univ. Osaka Prefect. (B) 44
• Bridges, C. A. 1988 Catalogue of family-group and genus-group names (Lepidoptera: Rhopalocera). Urbana, IL: Charles A. Bridges.
• Brower, Andrew V. Z. 2008. Polyommatini Swainson 1827. The Blues. Version 19 May 2008 (under construction). http://tolweb.org/Polyommatini/111537/2008.05.19 in The Tree of Life Web Project, http://tolweb.org/
• Polyommatini - ftp.funet.fi
• Vane-Wright & de Jong, 2003 The butterflies of Sulawesi: annotated checklist for a critical island faunda Zool. Verh. Leiden 343: 3-268, pl. 1-16
• 徐堉峰. 臺灣蝴蝶圖鑑．中【灰蝶】. 台灣: 晨星出版有限公司. 2013年2月10日. ISBN 9789861776705 （中文（繁體）‎）.
• 呂至堅、陳建仁. 蝴蝶生活史圖鑑. 台灣: 晨星出版有限公司. 2014年3月23日: 208–315. ISBN 9789861777849 （中文（繁體）‎）.
• 寿建新 周尧 李宇飞. 世界蝴蝶分類名錄. 中國: 陝西科學技術出版社. 2006-04-01. ISBN 9787536936768 （中文（简体）‎）.
• 羅益奎. 郊野情報蝴蝶篇. 香港: 郊野公園之友會. 2010-10: 264–361. ISBN 9789882016316 （中文（繁體）‎）.
• 王敏、范驍凌. 中國灰蝶志. 中國 鄭州: 河南科學技術出版社. 2002-04. ISBN 7534923840 （中文（简体）‎）.

维基共享资源中相关的多媒体资源：眼灰蝶族 维基物种中的分类信息：眼灰蝶族 犁灰蝶族 坎灰蝶族黑灰蝶族 眼灰蝶族

取自“https://zh.wikipedia.org/w/index.php?title=眼灰蝶族&oldid=53194690”