nomes no trilho de navegação
Vincetoxicum nigrum er en flerårig urt i gravmyrtfamilien.
Stenglene er 40–200 cm lange, og vekstformen kan være opprett, klatrende, slyngende eller krypende. Bladene er motsatte, 5–12 cm lange, 2–6,5 cm brede, helrandede, tilspissede, eggformede til ovale og litt hårete langs bladranden og på nervene under. Bladstilken er 10–15 mm lang. Blomstene er 5–8 mm i diameter, mørk purpur til svarte og sitter 4–10 sammen i klaser i bladhjørnene. Den befruktede blomsten utvikler seg til én eller to 4–8 cm lange belgkapsler med mange hårete frø.
Vincetoxicum nigrum vokser i kratt og på steinete steder og elvebredder. Den er utbredt i Portugal, Spania, Sør-Frankrike, Italia og Balearene. Arten er naturalisert i sørøstlige Canada og nordøstlige USA. Den er ikke blitt så vanlig der som slektningen russesvalerot (Vincetoxicum rossicum), men betraktes likevel som en skadelig invaderende art.
Vincetoxicum nigrum er en flerårig urt i gravmyrtfamilien.
Stenglene er 40–200 cm lange, og vekstformen kan være opprett, klatrende, slyngende eller krypende. Bladene er motsatte, 5–12 cm lange, 2–6,5 cm brede, helrandede, tilspissede, eggformede til ovale og litt hårete langs bladranden og på nervene under. Bladstilken er 10–15 mm lang. Blomstene er 5–8 mm i diameter, mørk purpur til svarte og sitter 4–10 sammen i klaser i bladhjørnene. Den befruktede blomsten utvikler seg til én eller to 4–8 cm lange belgkapsler med mange hårete frø.
Vincetoxicum nigrum vokser i kratt og på steinete steder og elvebredder. Den er utbredt i Portugal, Spania, Sør-Frankrike, Italia og Balearene. Arten er naturalisert i sørøstlige Canada og nordøstlige USA. Den er ikke blitt så vanlig der som slektningen russesvalerot (Vincetoxicum rossicum), men betraktes likevel som en skadelig invaderende art.
