Pseudolycopodiella is a genus of non-seed plants in the Lycopodiaceae, long considered part of Lycopodium, but now recognized as a separate genus. It has 10–14 recognized species, only one in North America: Pseudolycopodiella caroliniana.[2][3][4][5]
As of January 2023, the Checklist of Ferns and Lycophytes of the World recognized the following species:[1]
Pseudolycopodiella is a genus of non-seed plants in the Lycopodiaceae, long considered part of Lycopodium, but now recognized as a separate genus. It has 10–14 recognized species, only one in North America: Pseudolycopodiella caroliniana.
Pseudolycopodiella eller (latin: Pseudolycopodiella) er en lite beskrevet slekt innenfor kråkefotfamilien. Dens arter formerer seg gjennom generasjonsveksling ved hjelp av sporer. Slekten ble beskrevet i 1983 og har et utall antall arter, i tempererte og subtropiske strøk.
Artene likner på slekten Lycopodiella. Bladene sitter ujevnt og uregelmessig, stilken ser enten relativt bladløs ut fordi bladene er små og sitter helt innpå den tynne, ofte enslige stilken. Arten Pseudolycopodiella caroliniana vokser i hele Amerika, og storoe deler av subtropisk og tropisk Asia og Afrika. Den ble beskrevet av Carl von Linné.
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).
Noen arter innenfor Pseudolycopodiella-slekten omfatter:
Pseudolycopodiella eller (latin: Pseudolycopodiella) er en lite beskrevet slekt innenfor kråkefotfamilien. Dens arter formerer seg gjennom generasjonsveksling ved hjelp av sporer. Slekten ble beskrevet i 1983 og har et utall antall arter, i tempererte og subtropiske strøk.
Artene likner på slekten Lycopodiella. Bladene sitter ujevnt og uregelmessig, stilken ser enten relativt bladløs ut fordi bladene er små og sitter helt innpå den tynne, ofte enslige stilken. Arten Pseudolycopodiella caroliniana vokser i hele Amerika, og storoe deler av subtropisk og tropisk Asia og Afrika. Den ble beskrevet av Carl von Linné.
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).