nomes no trilho de navegação
Dyphavsabbor (Epigonus telescopus) er en fiskeart.
Den er en slank fisk med store, ctenoide skjell som lett faller av. Munnen og øynene er store. Den har to ryggfinner; den fremre har 6–7 piggstråler og den bakre én piggstråle og 9–11 bløtstråler. Den kan bli opptil 75 cm lang, men er som regel kortere enn 55 cm.
Dyphavsabbor lever på, eller rett over, bløtbunn på 75–1200 m dyp langs kontinentalskråningene. Unge eksemplarer er pelagiske. Den eter hoppekreps, reker, pilormer og lysprikkfisker.
Arten finnes i Nord-Atlanteren fra Island sør til Kanariøyene. Den finnes også i det vestlige Middelhavet, Sør-Atlanteren, Det indiske hav og det sørvestre Stillehavet.
Det eneste norske funnet er fra 1937, da et eksemplar ble tatt i en reketrål i Trondheimsfjorden.[1] Et annet norsk navn er teleskopfisk. Dette navnet kommer av de store øynene på denne dypvannsfisken.
Det blir drevet litt fiske etter dyphavsabbor. Størst betydning har arten i New Zealand.[2]
Dyphavsabbor (Epigonus telescopus) er en fiskeart.
Den er en slank fisk med store, ctenoide skjell som lett faller av. Munnen og øynene er store. Den har to ryggfinner; den fremre har 6–7 piggstråler og den bakre én piggstråle og 9–11 bløtstråler. Den kan bli opptil 75 cm lang, men er som regel kortere enn 55 cm.
Dyphavsabbor lever på, eller rett over, bløtbunn på 75–1200 m dyp langs kontinentalskråningene. Unge eksemplarer er pelagiske. Den eter hoppekreps, reker, pilormer og lysprikkfisker.
Arten finnes i Nord-Atlanteren fra Island sør til Kanariøyene. Den finnes også i det vestlige Middelhavet, Sør-Atlanteren, Det indiske hav og det sørvestre Stillehavet.
Det eneste norske funnet er fra 1937, da et eksemplar ble tatt i en reketrål i Trondheimsfjorden. Et annet norsk navn er teleskopfisk. Dette navnet kommer av de store øynene på denne dypvannsfisken.
Det blir drevet litt fiske etter dyphavsabbor. Størst betydning har arten i New Zealand.
