Vertaal vanaf die Engelse Wikipedië.
Die Atlantiese makriel (Scomber colias), is 'n vis wat voorkom in die Atlantiese Oseaan vanaf Brasilië tot by Kanada en ook in die Middellandse See. Die vis staan in Engels bekend as die Atlantic Chub Mackerel.
Vertaal vanaf die Engelse Wikipedië.
Die Atlantiese makriel (Scomber colias), is 'n vis wat voorkom in die Atlantiese Oseaan vanaf Brasilië tot by Kanada en ook in die Middellandse See. Die vis staan in Engels bekend as die Atlantic Chub Mackerel.
La caballa (Scomber colias) ye una especie de pexes de la familia Scombridae nel orde de los Perciformes. Esta especie ye mui asemeyeda a la xarda (Scomber scombrus), cola que delles vegaes se confunde
Alcuéntrase nel Océanu Atlánticu.[1]
La caballa (Scomber colias) ye una especie de pexes de la familia Scombridae nel orde de los Perciformes. Esta especie ye mui asemeyeda a la xarda (Scomber scombrus), cola que delles vegaes se confunde
El bis, el bísol, la cavalla, el gallimó, el verat d'ull gros, el viso o el vísol (Scomber colias) és una espècie de peix de la família dels escòmbrids i de l'ordre dels perciformes.
Es troba a l'Oceà Atlàntic.[3]
El bis, el bísol, la cavalla, el gallimó, el verat d'ull gros, el viso o el vísol (Scomber colias) és una espècie de peix de la família dels escòmbrids i de l'ordre dels perciformes.
Die Thunmakrele (Scomber colias), auch Mittelmeer- oder Blasenmakrele, ist eine Art der Makrelen, die im Atlantik und seinen Nebenmeeren vorkommt.
Früher wurde sie in die Gattung Pneumatophorus gestellt, die heute nicht mehr gebräuchlich ist (die so bezeichneten Arten werden heute in die Gattung Scomber gestellt). Zudem wurde sie oft als Unterart der Japanischen Makrele als Pneumatophorus japonicus colias aufgeführt. Dadurch entstanden verschiedene Synonyme wie Pneumatophorus colias, Pneumatophorus japonicus colias und Scomber japonicus colias.
Die Thunmakrele ist insgesamt kleiner als die gewöhnliche Makrele, meist überschreitet sie eine Länge von 35 Zentimetern nicht.[1] Die Augen sind größer als die von Scomber scombrus, das Gleiche gilt für die Brustschuppen. Kennzeichnend ist die Körperzeichnung. Während der metallblaue Rücken bis deutlich unter die Seitenlinie mit dunklen Wellenlienien gezeichnet ist, sind die hellen Flanken und der Bauch mit unregelmäßig geformten, graublauen Flecken bedeckt.[1] Der Körper ist torpedoförmig und schlank. Die erste Rückenflosse besteht aus 8 Hartstrahlen. Die zweite Rückenflosse und die Afterflosse sind konkav, die Ansätze beider liegen etwa übereinander. Die Schwanzflosse ist tief gespalten und homocerk. Oben und unten zwischen Schwanzflosse und After- bzw. zweiter Rückenflosse liegen jeweils 5 Flössel.[2] Die Bauchflossen sind brustständig. Die Brustflossen, welche weit oben hinter den Kiemendeckeln liegen, laufen spitz zu. Im endständigen Maul liegen viele kleine Zähne. Außerdem besitzt sie eine Schwimmblase. Vor den Augen befinden sich sogenannte Fettlider.[2]
Die Thunmakrele bewohnt die gemäßigten, tropischen und subtropischen Küsten beiderseits des Atlantiks.[1] Im Osten kommt sie vom Golf von Biskaya bis zum Kap der guten Hoffnung vor, im Westen von der Ostküste der Vereinigten Staaten bis zur Mündung des Río de la Plata. Außerdem findet sie sich in der Karibik und im Mittelmeer, sowie vor vielen Inseln im Atlantik. Gelegentlich ist sie auch im Brackwasser anzutreffen.[3] Sie ist ein pelagischer Schwarmfisch. Zu ihrem Nahrungsspektrum gehören diverse planktonische Lebewesen, wie etwa Ruderfußkrebse.
Die Thunmakrele ist wirtschaftlich nicht so bedeutend wie Scomber scombrus.[1] Im Mittelmeerraum wird sie oft in ähnlichen Mengen wie die Makrele angeboten, auf Madeira gehört sie zu den kommerziell wichtigsten Fischen.[4]
Die Thunmakrele (Scomber colias), auch Mittelmeer- oder Blasenmakrele, ist eine Art der Makrelen, die im Atlantik und seinen Nebenmeeren vorkommt.
Früher wurde sie in die Gattung Pneumatophorus gestellt, die heute nicht mehr gebräuchlich ist (die so bezeichneten Arten werden heute in die Gattung Scomber gestellt). Zudem wurde sie oft als Unterart der Japanischen Makrele als Pneumatophorus japonicus colias aufgeführt. Dadurch entstanden verschiedene Synonyme wie Pneumatophorus colias, Pneumatophorus japonicus colias und Scomber japonicus colias.
Ο κολιός (επιστ. ονομ.: Scomber colias) είναι μεταναστευτικό ψάρι της οικογένειας των Σκομβριδών.
Έχει ημικυκλικό σχήμα, διχαλωτή ουρά, γαλαζοπράσινη ράχη με μαύρες ρίγες και άσπρη κοιλιά. Επίσης, έχει πολύ σκούρα γαλάζια μάτια.
Ο κολιός τρέφεται κυρίως με γαύρους, σαρδέλες, αλλά και ασπόνδυλα. Τον Αύγουστο κολυμπάει σε μικρότερα βάθη για να βρει ευκολότερα τροφή, γεγονός όπου οφείλεται και η γνωστή παροιμία «Κάθε πράμα στον καιρό του και τον Αύγουστο κολιός». Σε κάποια μέρη όμως ισχύει και για το πουλί Κολιός η πιο πάνω παροιμία.
Τα βάθη όπου ζει ο κολιός φτάνουν τα 250 με 300 μέτρα.
Η επιστημονική ονομασία του κολιού είναι Scomber colias, για τα είδη που συναντούνται στη Μεσόγειο, στον Βόρειο Ατλαντικό και στη Μαύρη Θάλασσα ( Εύξεινο Πόντο) και Scomber japonicus για τα είδη που συναντούνται στον Ινδικό και στον Ειρηνικό Ωκεανό.
Ο κολιός (επιστ. ονομ.: Scomber colias) είναι μεταναστευτικό ψάρι της οικογένειας των Σκομβριδών.
Atlantic chub mackerel (Scomber colias), also known as Tinker mackerel,[2] is a pelagic schooling species of mackerel found in the Atlantic Ocean, the Mediterranean Sea, and the Black Sea. It was originally thought to be a subspecies of the chub mackerel Scomber japonicus colias.
The Atlantic chub mackerel is a long, streamlined fish with a deeply forked tail, is all covered with very small fish scale. The first dorsal fin has 9 or 10 spines and is separated from the second dorsal fin by a space at least as long as its base. The origin of the anal fin is directly below or just behind the origin of the second dorsal fin. This fish is silvery in colour, the upper surface has oblique zigzagging lines while the belly is paler and spotted or marked with wavy lines. [3]
Atlantic chub mackerel is an important pelagic forage species.[2]
This fish is particularly abundant in the eastern Mediterranean. Two variants are distinguished: in the late summer and autumn, the fish is fat and roe-filled, whereas in the late winter and spring it is very lean, almost emaciated. The Greek names for the two forms are koliós and tsíros, respectively. They are usually roasted, although the former form is often packed in salt for later consumption. The fish releases its own oil into the salt packing and acquires a very long shelf life. In the islands of the Aegean, it is a particularly popular delicacy, under the name goúna: fresh-caught mackerel is split open at the belly, eviscerated, and left to dry flesh-side up in the sun for one day. The same evening it is very briefly seared over a fire and then served with lemon juice.
Along the eastern seaboard of North America Atlantic chub mackerel were not the target of directed commercial fisheries until 2013 when commercial trawlers began targeting them because of a lack of squid. Landings went from almost zero to 5m pounds within the year.[2]
This fish has a wide range and is abundant over parts of that range. Although it is heavily fished in places, the population seems relatively stable and the IUCN has listed this species as Least Concern.[1]
Atlantic chub mackerel (Scomber colias), also known as Tinker mackerel, is a pelagic schooling species of mackerel found in the Atlantic Ocean, the Mediterranean Sea, and the Black Sea. It was originally thought to be a subspecies of the chub mackerel Scomber japonicus colias.
La Caballa del Atlántico (Scomber colias) es una especie de peces de la familia Scombridae en el orden de los Perciformes.
Se encuentra en el Océano Atlántico.[1]
La Caballa del Atlántico (Scomber colias) es una especie de peces de la familia Scombridae en el orden de los Perciformes.
Scomber colias Scomber generoko animalia da. Arrainen barruko Scombridae familian sailkatzen da.
Espezie hau Egeo itsasoan aurki daiteke.
Scomber colias Scomber generoko animalia da. Arrainen barruko Scombridae familian sailkatzen da.
Scomber colias (du grec σκομβρος, skombros : thon ou maquereau et de κολιός, maquereau) est un maquereau blanc qui se trouve dans l'océan Atlantique sur les côtes est et ouest, en mer Méditerranée et au sud de la mer Noire[1],[2]. En France, Somber colias n'a pas réellement d'équivalent en nom "vulgaire". Par exemple, au tome quinze de l'encyclopédie Le royaume des animaux de 1973, Scomber colias est appelé maquereau espagnol[3]. Sur FishBase, on peut lire : atlantic chub mackerel (maquereau blanc de l'Atlantique).
Ce maquereau possède un corps fusiforme mais renflé, vert bleu sur le dos et argenté en-dessous. Il possède deux nageoires dorsales dont l’antérieure est épineuse, et des nageoires ventrales situées très en avant, presque au niveau des nageoires pectorales. Un rang de petites nageoires court de la deuxième dorsale à la caudale et un rang identique part de l’anale[3].
Scomber colias (du grec σκομβρος, skombros : thon ou maquereau et de κολιός, maquereau) est un maquereau blanc qui se trouve dans l'océan Atlantique sur les côtes est et ouest, en mer Méditerranée et au sud de la mer Noire,. En France, Somber colias n'a pas réellement d'équivalent en nom "vulgaire". Par exemple, au tome quinze de l'encyclopédie Le royaume des animaux de 1973, Scomber colias est appelé maquereau espagnol. Sur FishBase, on peut lire : atlantic chub mackerel (maquereau blanc de l'Atlantique).
Il lanzardo o sgombro occhione[1] (Scomber colias Gmelin, 1789), conosciuto anche come sgombro cavallo, è un pesce marino appartenente alla famiglia Scombridae, diffuso nell'oceano Atlantico e nel mar Mediterraneo.
È diffuso in tutte le acque temperate calde e tropicali dell'oceano Atlantico, lungo le coste europee a nord fino al golfo di Guascogna. Negli oceani Indiano e Pacifico è sostituito dall'affine Scomber japonicus.
Le abitudini di vita sono simili a quelle dello sgombro comune anche se si tiene in genere più lontano dalle coste; può però, occasionalmente, entrare in lagune e stagni con acque salmastre.
È assai simile allo sgombro, dal quale si distingue soprattutto per la colorazione caratterizzata dalla presenza di macchie grigiastre sul ventre che spesso si uniscono a formare delle vermicolature e delle striature del dorso meno uniformi. La colorazione è spesso più giallastra. Anche l'occhio è più grande e la sagoma, nel complesso, più tozza.
Predatore, si ciba soprattutto di piccoli pesci come acciughe o latterini ma anche di invertebrati.
Simili a quelle dello sgombro con cui talvolta forma branchi misti. Gregario, forma fitti branchi.
Avviene con modalità simili a quelle utilizzate per catturare il congenere ed anche le carni sono simili.
Fino a pochi anni fa era considerato una sottospecie dello Scomber japonicus, molto simile, che vive nell'Indo-Pacifico.
È stato assegnato al genere Pneumatophorus, adesso considerato sinonimo di Scomber.
Pur essendo piuttosto simile allo sgombro il lanzardo è meno apprezzato in cucina, e si trova sul mercato in genere a prezzi inferiori.[2] Viene comunque usato per l'alimentazione umana fin dall'antichità, ed anche conservato analogamente alle sardine.[3]
Il lanzardo o sgombro occhione (Scomber colias Gmelin, 1789), conosciuto anche come sgombro cavallo, è un pesce marino appartenente alla famiglia Scombridae, diffuso nell'oceano Atlantico e nel mar Mediterraneo.
Scomber colias is een straalvinnige vissensoort uit de familie van makrelen (Scombridae).[2] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1789 door Gmelin.
Bronnen, noten en/of referentiesSpansk makrell (Scomber colias) er en makrellart. Den blir ofte regnet som en underart av stillehavsmakrell (Scomber japonicus).
Første ryggfinne har 9 eller 10 piggstråler. Mellomrommet mellom første og andre ryggfinne er kortere enn basis til første ryggfinne. Arten har svømmeblære. Ryggsiden har skrå sikksakk eller bølgeformede striper. Den kan skilles fra stillehavsmakrell på at buken har flekker eller bølgeformede linjer. Maksimal lengde er rundt 50 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm.
Denne arten er utbredt i kystfarvann på begge sider av Atlanterhavet mellom 46° nord og 40° sør og finnes også i Middelhavet og Svartehavet. Den lever pelagisk fra overflaten ned til 250–300 m dyp. Den er en utpreget stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Arten foretar lange vandringer mot nord og sør avhengig av årstidene. Gyting skjer som regel ved en vanntemperatur på 15–20 °C.
Fisket etter spansk makrell har stor betydning, spesielt i det østlige Atlanterhavet. Fangstene økte fram til midten av 1980-tallet da en nådde en topp på rundt 40 000 tonn i året. Etter den tid har fangsten variert mye fra år til år, og i 2008 var det en rekordfangst på 262 000 tonn.
Spansk makrell (Scomber colias) er en makrellart. Den blir ofte regnet som en underart av stillehavsmakrell (Scomber japonicus).
Første ryggfinne har 9 eller 10 piggstråler. Mellomrommet mellom første og andre ryggfinne er kortere enn basis til første ryggfinne. Arten har svømmeblære. Ryggsiden har skrå sikksakk eller bølgeformede striper. Den kan skilles fra stillehavsmakrell på at buken har flekker eller bølgeformede linjer. Maksimal lengde er rundt 50 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm.
Denne arten er utbredt i kystfarvann på begge sider av Atlanterhavet mellom 46° nord og 40° sør og finnes også i Middelhavet og Svartehavet. Den lever pelagisk fra overflaten ned til 250–300 m dyp. Den er en utpreget stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Arten foretar lange vandringer mot nord og sør avhengig av årstidene. Gyting skjer som regel ved en vanntemperatur på 15–20 °C.
Fisket etter spansk makrell har stor betydning, spesielt i det østlige Atlanterhavet. Fangstene økte fram til midten av 1980-tallet da en nådde en topp på rundt 40 000 tonn i året. Etter den tid har fangsten variert mye fra år til år, og i 2008 var det en rekordfangst på 262 000 tonn.
A scomber colias Gmelin, 1789, comummente conhecida como cavala[2], é uma espécie de peixes perciformes da família Scombridae com distribuição natural no Oceano Atlântico.[3] A espécie foi durante muitos tempo considerada como a subespécie S. japonicus colias.
A scomber colias Gmelin, 1789, comummente conhecida como cavala, é uma espécie de peixes perciformes da família Scombridae com distribuição natural no Oceano Atlântico. A espécie foi durante muitos tempo considerada como a subespécie S. japonicus colias.
Ску́мбрія середземноморська, або кольоз (Scomber colias) — риба родини Скумбрієвих ряду окунеподібних. Раніше вважався підвидом Скумбрії японської — Scomber japonicus colias.
Поширена у водах Атлантики та Середземному морі, також в Чорному морі.
Ску́мбрія середземноморська, або кольоз (Scomber colias) — риба родини Скумбрієвих ряду окунеподібних. Раніше вважався підвидом Скумбрії японської — Scomber japonicus colias.
Scomber colias Gmelin, 1789
СинонимыАфриканская скумбрия[2] (лат. Scomber colias) — вид рыб семейства скумбриевых. Обитают в тропических, субтропических и умеренных водах Атлантического океана, включая Средиземное и Чёрное моря, между 46° с .ш. и 40° ю. ш. и между 98° з. д. и 37° в. д. Пелагические рыбы, встречаются на глубине до 250—300 м. Ценная промысловая рыба[1][3].
Ранее некоторые авторы считали африканскую скумбрию младшим синонимом японской скумбрии, другие выделяли особый подвид Scomber japonicus colias, в настоящее время считается самостоятельным видом [4][5].
Африканская скумбрия обитает в прибрежных водах Атлантического океана, включая Средиземное и Чёрное моря. Наиболее распространена в южной части Средиземноморья[1]. В восточной части Атлантики встречается от Бискайского залива до Канарских и Азорских островов[5].
Эти мезо- и эпипелагические рыбы встречаются над материковым склоном от поверхности воды до глубины 300 м[6]. Молодь чаще встречается в тропиках, а взрослые скумрии распространены в субтропических водах.
У африканских скумбрий удлинённое веретеновидное тело, тонкий и сжатый с боков хвостовой стебель с 2 боковыми килями, продольный средний киль между ними отсутствует. Имеется ряд из 4—5 дополнительных плавничков позади мягкого спинного и анального плавников. В первом спинной плавнике 10—13 колючек, во втором спинном плавнике 10—12 лучей, в анальном плавнике 11—12 лучей и одна колючка[7]. Брюшной межплавниковый отросток невысокий и не раздваивается. Хвостовой плавник твёрдый и широко раздвоенный. Тело целиком покрыто мелкой циклоидной чешуёй. Имеется плавательный пузырь. Панцирь в передней части тела, образованный крупными чешуями, отсутствует. Боковая линия почти прямая, с небольшим волнообразным изгибом[8]. Зубы мелкие, конические, однорядные. Имеются нёбные и сошниковые зубы. Передний и задний край глаз покрыт жировым веком. На нижней части первой жаберной дуги 24—25 жаберных тычинок[5].
Спинка тёмно-синего или зеленовато-синего цвета, покрыта волнообразными тёмными поперечными линиями. Бока желтоватые, брюшко серебристо-белое или с синевато-серыми пятнами и волнистыми прерывистыми линиями. Максимальная длина до развилки хвостового плавника 50 см, в среднем не превышает 30 см[5].
Пелагическая стайная рыба, держится в основном в прибрежных водах. Является важным звеном трофической цепи, служит добычей крупным пелагическим рыбам, таким как акулы, тунцы, меч-рыбы, и морским млекопитающим, например, дельфинам и морским львам[6]. Образует стаи с прочими скумбриевыми сходного размера[1]. Собирается в крупные косяки, совершает миграции вдоль побережья. Основу рациона составляют мелкие рыбы (анчоус, шпрот, сардина) и пелагические беспозвоночные. Половая зрелость наступает в возрасте 2—3 года. Нерест происходит в ночное время в мае-июне. Плодовитость до 2,6 млн икринок. Икра пелагическая, плавучая[5]. Продолжительность жизни оценивается в 13 лет[1].
Ценная промысловая рыба. Промысел ведётся разноглубинными тралами, кошельковыми и ставными неводами, жаберными и дрифтерными сетями и удебной снастью. Иногда скумбрий ловят вместе с сардинами. Скумбрия поступает на рынок в мороженом, копчёном, консервированном и солёном виде. Международный союз охраны природы присвоил виду охранный статус «Вызывающий наименьшие опасения»[1].
Африканская скумбрия (лат. Scomber colias) — вид рыб семейства скумбриевых. Обитают в тропических, субтропических и умеренных водах Атлантического океана, включая Средиземное и Чёрное моря, между 46° с .ш. и 40° ю. ш. и между 98° з. д. и 37° в. д. Пелагические рыбы, встречаются на глубине до 250—300 м. Ценная промысловая рыба.
科利鯖為輻鰭魚綱鱸形目鯖亞目鯖科的其中一種,分布於大西洋溫暖海域,棲息在沿岸海域,成群活動,屬肉食性,可做為食用魚、遊釣魚。
대서양처브고등어(학명:Scomber colias)는 고등어목 고등어과에 속하는 어류이다. 몸 길이가 40cm가 되며 몸 무게는 3kg가 되는 중형 어류이다.
대서양처브고등어는 대체적으로 대서양고등어와 유사하나 차이점으론 대서양고등어와는 달리 위쪽의 등색깔이 완전한 녹색이며 옆줄이 없는 대서양고등어와는 달리 녹색의 옆줄도 가지고 있다. 또한 줄무늬가 비교적 흐릿하며 지그재그 모양이고,[2] 대서양고등어에는 없는 부레를 가지고 있다는 차이점이 있다. 이런 차이점을 통해 대서양고등어와 구분하며 다른 고등어들처럼 식용이 가능한 어종이다. 먹이는 육식성으로 멸치, 정어리 등의 작은 물고기와 갑각류, 오징어류를 주로 먹는다.
대서양이 주요 서식지이며 유럽 국가의 대서양 쪽에 주로 많이 서식한다. 주로 외양쪽에 많이 서식하며 0~200m 사이의 수심을 서식하는 표해수층의 어류이다.