nomes no trilho de navegação
Skogpingvin, Eudyptes pachyrhynchus er ein mellomstor, svart-kvit pingvin med gul fjørpryd på hovudet. Som hekkefugl er han endemisk til New Zealand, men kan òg treffast på streif i australske farvatn.
Skogpingvinen blir ca. 60 cm høg og veg i gjennomsnitt 3,7 kilogram, varierande i området 2 til 6 kg.[1] Han har mørk, blågrå overside med eit mørkare hovud, meir mørkgrått på kinn og strupe og kvit underside. Den kraftige, gule augebrynstripa strekkjer seg over auget og fell ned mot nakken. Dei fleste fuglane har 3-6 kvitaktige striper i ansiktet. Nebbet er middels kraftig og har oransje farge.
Dei hekkar små, lause koloniar som kan ha mindre enn 10 par. Hekkeplassane ligg i tjukk kystskog eller i hòler eller bergsprekker i steinete terreng nær havkanten i sørvestre New Zealand. Koloniar finst på Codfish Island ved Stewart Island/Rakiura, på sjølve Stewart Island, langs Fiordland og sørlege Westland District, dei fleste på øyar. 10 % av populasjonen lever i området ved Jackson Bay.[2] Fuglar som ikkje hekkar kan spreie seg langt utanfor dette området til subantarktiske øyar. Fuglane spreier seg òg utanom hekkesesongen til t.d. Chathamøyane og til øyar ved sørlege Australia.
Hekkebiologien er sær ved at paret legg to egg, som oftast berre gjev ein unge, og ved at denne sjøfuglen finn reirplass under trerøter og trestammar, i tett buskkratt eller i bergsprekker eller hòler. Hoa legg først eit egg på 99 gram, ca. 4 dagar etter legg ho eit monaleg større egg, 117 gram, og ruginga startar. Begge foreldra rugar på skift, skiftlengda varierer opp til 14 dagar, totalt er rugetida 30-35 dagar. Nokre gonger blir det første egget fjerna, ofte klekker to egg, men det er sjeldan at minste ungen frå det første egget veks opp. Hannfuglen varmar og vaktar ungane i ca. tre veker, og ungane forlèt reirplassen ca. 10 til 11 veker gamle. Den totale hekkeperioden frå egglegging til ungane i kolonien er sjølvstendige er frå juli til tidleg desember.[3]
Skogpingvinar beitar på byttedyr som er tilgjengelege, det inkluderer blekksprut-artar, kril og eit utval av småfisk.
Denne pingvinarten har ein estimert populasjon på totalt ca. 2500-3000 kjønnsmodne individ (1997), og er minkande. Populasjonen er splitta opp i ca. 12 grupperingar på 100-200 par kvar.[2][3] Trugsmål er wekarikse, Gallirallus australis, som er indrodusert til mange øyar med hekkekoloniar av skogpingvinar og er blitt predatorar på skogpingvinegg og ungar. Andre predatorar er innførte pattedyr som hundar og kattar.
Skogpingvin, Eudyptes pachyrhynchus er ein mellomstor, svart-kvit pingvin med gul fjørpryd på hovudet. Som hekkefugl er han endemisk til New Zealand, men kan òg treffast på streif i australske farvatn.
Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien. Skogpingvinen ligner hornpingvinen (Eudyptes sclateri), men er fysisk endel mindre enn den. Navnet kommer av at den holder til langs skogvokste strender sør på New Zealand.
Skogpingvinen er navngitt slik, fordi den ofte bygger rede slik at det beskyttes av trær, busker eller steiner. Den er også kjent som Fiordlandpingvin og, blant maoriene, tawaki. Det vitenskapelige navnet betyr god dykker med tykt nebb.
Skogpingvinen er sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og nebbet brun-oransje. Fra nebbroten på overnebbet løper det øyenbrynlignede gule fjær over øynene og bakover i et halvmånemønster, som ender opp i hengende fjærdusker i bakkant av hodet. Som hos andre pingviner er vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking.
Arten blir cirka 3,5-4,5 kg tung og cirka 60 cm høy.
Skogpingvinen er endemisk for New Zealand. Den hekker bare langs Fiordlandskysten på Sørøya og på Stewart Island og noen småøyer rundt denne. Utenom hekkesesongen hender det imidlertid at fuglene besøker både Argentina og Australia.
Totalbestanden ble i 1997 anslått til cirka 2 500–3 000 par.[2]
Skogpingviner hekker i løst sammensatte kolonier og redene bygges i skjul for andre par. Redene bygges gjerne i ly av trær og buskas, under stokker eller i små huler av stein eller lignende.
Skogpingvinen holder til på havet om vinteren. Der lever den solitært i flere måneder. I juli søker pingvinene mot land, der de oppholder seg under hekkesesongen. Hannene ankommer cirka to uker før hunnene. Hekkingen starter straks etter at hunnen har ankommet. Arten er nattaktiv i denne perioden. Om dagen gjemmer denne sky arten seg for andre og blir ved redet, som ligger i skjul.[3]
Hunnen legger to blekgrønne egg som ruges i 4–6 uker. Det er uvanlig at begge eggene klekker, men om de gjør det, så klarer allikevel foreldrene sjelden å oppfostre mer enn en av kyllingene. Den minste dør som regel. I de første to til tre ukene etter klekking vil hannen vokte over kyllingen ved redet, mens hunnen jakter og mater den daglig. Etter ytterligere to uker vil begge foreldrene dra ut for å jakte etter mat, mens kyllingen må klare se alene eller i små ungfuglgrupper. Når avkommet er omkring 75 dager gammelt vil kyllingen myte og dra på sjøen.[4]
Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien. Skogpingvinen ligner hornpingvinen (Eudyptes sclateri), men er fysisk endel mindre enn den. Navnet kommer av at den holder til langs skogvokste strender sør på New Zealand.
