Sylvia er ei biologisk slekt av små insektetande fuglar, nokre gonger kalla verklege eller typiske songarar. Slekta høyrer til familien Sylviidae. Artane i Sylvia finst i tempererte og subtropiske område av vestlege palearktis, med sentrum rundt Middelhavet.
Mange av artane i slekta Sylvia viser kjønnsdimorfisme, med distinkte fjørdrakter for kjønna. Eit fellestrekk er at hannar av einskilde artar har eit svart fjørparti på hovudet og at dette partiet er brunt eller grått hos hoer. Artar som hekkar i tempererte område er vanlegvis sterke trekkfuglar, med nokre unntak. Slekta er prega av fuglar som er mykje aktive og i konstant rørsle, og lever i relativt open skog og i buskhabitat.
'Sylvia' kjem av det latinske ordet 'silva' som tyder «skog».
Den vesle gruppa av parisomasongarar er ofte plassert i si eiga slekt Parisoma (Swainson i Richardson, 1832), men mange taksonomar tar i dag parisomasongarar med i slekta Sylvia ettersom dei to gruppene elles er parafyletiske.[1] Tilhøvet mellom den verkelege songarane i slekta Sylvia og sothovudlauvtimal, Pseudoalcippe abyssinica, og snarsongar, Rhopophilus pekinensis, er ikkje heilt løyst, men er absolutt meir fjernt.
Sylvia er ei evolusjonær linje med buttnebbar og nokre få andre artar som ein tidlegare rekna høyrde til timalar, Timaliidae[2]. Andre slekter som tidlegare var plassert i songarfamilien Sylviidae er flytta til andre familiar, til dømes til grassongarfamilien. På grunn av eigenarten sin vil somme handsama gruppa Sylvia-Parisoma som ein underfamilie Sylviinae, men fleire artar i gruppa må studerast ut frå ny vite om gruppa.
Som nemnt i teksten over er slekta Sylvia i si noverande form ikkje monofyletisk.
Sylvia i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2019[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[4]
Sylvia er ei biologisk slekt av små insektetande fuglar, nokre gonger kalla verklege eller typiske songarar. Slekta høyrer til familien Sylviidae. Artane i Sylvia finst i tempererte og subtropiske område av vestlege palearktis, med sentrum rundt Middelhavet.
Mange av artane i slekta Sylvia viser kjønnsdimorfisme, med distinkte fjørdrakter for kjønna. Eit fellestrekk er at hannar av einskilde artar har eit svart fjørparti på hovudet og at dette partiet er brunt eller grått hos hoer. Artar som hekkar i tempererte område er vanlegvis sterke trekkfuglar, med nokre unntak. Slekta er prega av fuglar som er mykje aktive og i konstant rørsle, og lever i relativt open skog og i buskhabitat.
'Sylvia' kjem av det latinske ordet 'silva' som tyder «skog».
Sylvia er en slekt av spurvefugler. De eter insekter, men mange eter også bær når de er tilgjengelige. Hos mange av artene har kjønnene forskjellig fjærdrakt. Hannen har ofte svart på hodet, mens hunnen gjerne har brunt, grått eller andre duse farger. Arter som hekker i tempererte områder trekker vanligvis, men noen er standfugler.
Sylvia er en slekt av spurvefugler. De eter insekter, men mange eter også bær når de er tilgjengelige. Hos mange av artene har kjønnene forskjellig fjærdrakt. Hannen har ofte svart på hodet, mens hunnen gjerne har brunt, grått eller andre duse farger. Arter som hekker i tempererte områder trekker vanligvis, men noen er standfugler.