Gleicheniovité (Gleicheniaceae) je čeleď kapradin z řádu gleicheniotvaré. Jsou to často mohutné kapradiny s nápadně vidličnatě větvenými listy. Rostou v tropech celého světa.
Gleicheniovité jsou bylinné kapradiny s nápadně členěnými listy. Oddenky jsou zpravidla dlouze plazivé a větvené, pokryté šupinami nebo chlupy. V oddenku je jeden centrální cévní svazek (protostélé nebo sifonostélé). Listy jsou velké, většinou 1 až mnohokrát vidličnatě větvené, šplhavé nebo ovíjivé, v pupeni spirálovitě stočené. Vidličnaté větvení je zdánlivé, hlavní osa se zastavuje a v růstu pokračují 2 boční větve. Plodné listy (sporofyly) se tvarem neliší od sterilních (trofofylů). Růst listů je často neukončený a mohou dorůstat délky až 10 metrů[1]. Žilky v lístcích jsou volné, nevětvené nebo 1 až 3x větvené a běžící k okraji obvykle úzce kopinatého nebo trojúhelníkovitého úkrojku. Výtrusné kupky jsou okrouhlé, bez ostěry. Sporangia jsou kulatá nebo hruškovitá, se širokým nepřerušeným prstencem. Gametofyt je nadzemní, zelený, srdčitého nebo protáhlého tvaru.[2][3]
Gleicheniovité zahrnují asi 125 druhů v 6 rodech.[4] Největší rod je Sticherus (62 druhů).[5] Gleicheniovité jsou pantropicky rozšířeny.[2] Největší rody (Sticherus, Dicranopteris, Diplopterygium a Gleichenia) jsou zastoupeny v tropech Nového i Starého světa.[2][6] Druh Dicranopteris flexuosa zasahuje na jihovýchod Spojených Států.[3]
Gleicheniaceae tvoří spolu s čeleděmi Dipteridaceae a Matoniaceae monofyletickou starou vývojovou větev kapradin. Všechny tyto čeledi jsou řazeny do řádu Gleicheniales.[4] Rod Stromatopteris z Nové Kaledonie je občas řazen do samostatné čeledi Stromatopteridaceae v rámci řádu Gleicheniales.[7]
Čeleď Gleicheniaceae se ve fosilních záznamech objevuje s jistotou v triasu (rody Gleichenites a Mertenites), tedy v době před 200 až 250 miliony let. Do souvislosti s touto čeledí byly dávány i fertilní fosilie Oligocarpia z karbonu.[8]
Dicranopteris, Diplopterygium, Gleichenella, Gleichenia, Sticherus, Stromatopteris[7]
Gleicheniovité (Gleicheniaceae) je čeleď kapradin z řádu gleicheniotvaré. Jsou to často mohutné kapradiny s nápadně vidličnatě větvenými listy. Rostou v tropech celého světa.
The forked ferns are the family Gleicheniaceae, which includes six genera and about 160 known species.[1] The formerly independent families Dicranopteridaceae and Stromatopteridaceae are generally included in the Gleicheniaceae, whereas the Dipteridaceae and Matoniaceae, although closely related, are considered separate families by most authors.[2]
These tropical ferns are the most widespread living lineage of Gleicheniales. Their rhizomes have a "vitalized" protostele or in some taxa a solenostele. The leaves are indeterminate, with pseudodichotomously forked leaves except in Stromatopteris, and free veins. The sori are abaxial but not marginal and carry 5–15 exindusiate round sporangia each. These have a transverse-oblique annulus and contain 128 to 800 bilateral or globose-tetrahedral spores. The sori and sporangia mature at the same time, and the spores grow into surface-dwelling green prothalli beset with club-shaped hairs.[2]
There is some dispute about ranking these ferns. They are typically placed in the order Gleicheniales. They may alternatively be considered a subclass Gleicheniatae or class Gleichenopsida, so that a distinct taxon can be established for the leptosporangiate ferns. In this case, the Gleicheniaceae are upranked to an order and receive the name Gleicheniales. Irrespective of their modern taxonomic treatment, the Gleicheniaceae were formerly included in the order Polypodiales. But the ferns in the loose sense are much too diverse a group to be shoehorned into one taxon at such a low rank.[2]
The Triassic Antarctipteris and Gleichenipteris are sometimes ascribed to the Gleicheniaceae, but are probably better considered Gleicheniales incertae sedis.[2] There are seven extant genera recognized as of February 2020[3][4]
Phylogeny of Gleicheniaceae by Nitta et al. 2022[5] and Fern Tree of life[6]
Rouxopteris Liu 2020
Diplopterygium Nakai 1950
Gleichenella Ching 1940
Dicranopteris Bernhardi 1805
Sticherus Presl 1836
Stromatopteris Mettenius 1861
Gleichenia Smith 1973
The forked ferns are the family Gleicheniaceae, which includes six genera and about 160 known species. The formerly independent families Dicranopteridaceae and Stromatopteridaceae are generally included in the Gleicheniaceae, whereas the Dipteridaceae and Matoniaceae, although closely related, are considered separate families by most authors.
Las gleicheniáceas (nombre científico Gleicheniaceae) son una familia de helechos que en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] pertenece al orden Gleicheniales. Esta familia es monofilética.
La clasificación más actualizada es la de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] (basada en Smith et al. 2006,[4] 2008);[5] que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.
Ubicación taxonómica:
Plantae (clado), Viridiplantae, Streptophyta, Streptophytina, Embryophyta, Tracheophyta, Euphyllophyta, Monilophyta, Clase Polypodiopsida, Orden Gleicheniales, familia Gleicheniaceae.
Hennipman (1996) sugirió la inclusión de Dipteridaceae y Matoniaceae en Gleicheniaceae. Sin embargo Smith et al. (2006) mantienen a las familias divididas, debido a sus diferencias morfológicas distintivas.
6 géneros:
Cerca de 125 especies.
Monofilético (Hasebe et al. 1995, Pryer et al. 1995, 2001a y 2004b).
El registro fósil comienza en el Cretácico. Hay fósiles del Jurásico y también más antiguos, que pueden pertenecer a los Gleicheniales o representar ancestros de Gleicheniáceas extintas.
Pantropicales.
Con las características de Pteridophyta.
Rizomas con una protostela "revitalizada", o raramente una solenostela.
Hojas de crecimiento indeterminado, láminas divididas pseododicotómicamente (excepto Stromatopteris). Venación libre, soros abaxiales, nunca marginales. 5 a 15 esporangios por soro. Esporangios redondos, sin indusio, con un anillo transversal-oblicuo. Esporangios madurando simultáneamente dentro de los soros. 128-800 esporas por soro.
Esporas globosas-tetraédricas o bilaterales.
Gametofitos verdes, superficiales, con pelos con forma de garrote.
Número de cromosomas: x = 22, 34, 39, 43, 56.
Las gleicheniáceas (nombre científico Gleicheniaceae) son una familia de helechos que en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011 pertenece al orden Gleicheniales. Esta familia es monofilética.
La famille des Gleicheniaceae est une famille de fougères.
Le nom vient du genre type Gleichenia, nommé en l'honneur du naturaliste allemand Wilhelm Friedrich von Gleichen (en) (1717–1783)[3].
Selon BioLib (16 novembre 2018)[4] :
Selon Catalogue of Life (16 novembre 2018)[5] :
Selon GRIN (16 novembre 2018)[2] (Attention liste brute contenant possiblement des synonymes) :
Selon ITIS (16 novembre 2018)[6] :
Selon NCBI (16 novembre 2018)[7] :
Selon Paleobiology Database (16 novembre 2018)[8] :
Selon Tropicos (16 novembre 2018)[1] (Attention liste brute contenant possiblement des synonymes) :
Gleihenijevke (lat. Gleicheniaceae), porodica papratnica iz reda Gleicheniales. Ime je dobila po rodu gleihenija (Gleichenia). Sastoji se od 150 vrsta unutar nekoliko rodova.[1]
Gleihenijevke (lat. Gleicheniaceae), porodica papratnica iz reda Gleicheniales. Ime je dobila po rodu gleihenija (Gleichenia). Sastoji se od 150 vrsta unutar nekoliko rodova.
Gleicheniaceae merupakan salah satu suku anggota tumbuhan paku (Pteridophyta). Suku ini mencakup enam marga dengan sekitar 125 jenis.
Di Indonesia, Dicranopteris linearis (resam) mudah dijumpai karena menutupi tebing-tebing tepi jalan di dataran menengah dan tinggi.
Gleicheniaceae is een kleine familie met zes recente geslachten en ongeveer 125 recente soorten varens, die verspreid zijn over alle tropische streken van de wereld.
Fossielen van Gleicheniaceae worden voor het eerst aangetroffen in het Krijt (145 tot 65 miljoen jaar geleden).
De familie Gleicheniaceae is vernoemd naar het geslacht Gleichenia.
Gleicheniaceae zijn vaatplanten met een zeer duidelijke generatiewisseling. De sporofyten bezitten een goed ontwikkelde rizoom met een centrale protostele of zelden een solenostele. De bladen zijn alle gelijkvormig, meestal gaffelvormig vertakt, met vrije nerven.
De sporenhoopjes of sori liggen langs de nerven op de onderzijde van het blad en bevatten tussen de 5 en 15 ronde sporendoosjes, die alle tegelijk rijpen. Ze dragen geen of onvolledige dekvliesjes. De sporendoosjes of sporangia bezitten een bijna verticale of licht schuine annulus (een lijn van bijzondere, verdikte cellen van de sporangiumsteel tot de top, die een rol speelt bij het openen van het sporendoosje). De sporen zijn bol- of kubusvormig of tweelobbig.
De gametofyten zijn klein en groen, bezet met knotsvormige haren.
In de recente taxonomische beschrijving van Smith et al. (2006) is de familie Gleicheniaceae naast de Dipteridaceae en de Matoniaceae opgenomen in de orde Gleicheniales. De voormalige onafhankelijke families Dicranopteridaceae en Stromatopteridaceae zijn daarbij opgenomen in de Gleicheniaceae.
Volgens diezelfde auteurs omvat de familie zes recente geslachten met ongeveer 125 soorten[1]. De familie vormt in deze samenstelling een monofyletische groep.
Daarnaast worden in de Gleicheniaceae enkele fossiele geslachten geplaatst.
Geslachten: Dicranopteris · Diplopterygium · Gleichenella · Gleichenia · Microphyllopteris † · Sticherus · Stromatopteris
Gleicheniaceae is een kleine familie met zes recente geslachten en ongeveer 125 recente soorten varens, die verspreid zijn over alle tropische streken van de wereld.
Fossielen van Gleicheniaceae worden voor het eerst aangetroffen in het Krijt (145 tot 65 miljoen jaar geleden).
Gleicheniaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» Gleicheniales, som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har seks slekter med i alt om lag 125 arter.
Artene er tropiske og har fossilfunn tilbake til kritt. Bladene er litt ubestemmelige og ofte gaffelformede, og sporene sitter ikke i randen av bladene. Kromosomtallet (x) er mellom 22 og 56.
Arter av Sticherus har smale, parflikete blader med kamstilte rekker av flikblad. Artene er høytvoksende, gjerne 1 500-3 000 moh.
Enkelte forskere har regnet grupper ved navn Dicranopteridaceae og Stromatopteridaceae som egne familiter, men de anses nå integrert i Gleicheniaceae.
For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter
Gleicheniaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» Gleicheniales, som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har seks slekter med i alt om lag 125 arter.
Artene er tropiske og har fossilfunn tilbake til kritt. Bladene er litt ubestemmelige og ofte gaffelformede, og sporene sitter ikke i randen av bladene. Kromosomtallet (x) er mellom 22 og 56.
Arter av Sticherus har smale, parflikete blader med kamstilte rekker av flikblad. Artene er høytvoksende, gjerne 1 500-3 000 moh.
Enkelte forskere har regnet grupper ved navn Dicranopteridaceae og Stromatopteridaceae som egne familiter, men de anses nå integrert i Gleicheniaceae.
For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter
Glejcheniowate (Gleicheniaceae ) – rodzina paproci z rzędu glejcheniowców (Gleicheniales). W obrębie rodziny wyróżnia się 6 rodzajów z ok. 125 gatunkami[3].
Rodzina bazalna w obrębie rzędu glejcheniowców (Gleicheniales)[1].
glejcheniowceGleicheniaceae – glejcheniowate
Glejcheniowate (Gleicheniaceae ) – rodzina paproci z rzędu glejcheniowców (Gleicheniales). W obrębie rodziny wyróżnia się 6 rodzajów z ok. 125 gatunkami.
Họ Guột (tên khoa học Gleicheniaceae) là một họ thực vật thuộc ngành Dương xỉ.
Được ghi nhận bao gồm 2 phân họ và chứa 6 chi với 136 loài được ghi nhận cho tới hiện tại[1]:
Họ Guột (tên khoa học Gleicheniaceae) là một họ thực vật thuộc ngành Dương xỉ.
本文参照
ウラジロ科 Gleicheniaceae は、シダ植物の1群。シダ類では原始的な群の一つとされる。葉に成長点があり、無限成長出来る点が独特である。
通常、植物の葉には成長点がないが、この群では葉の先端に成長点があり、次第に新たな羽片を展開してゆく点が独特である。その形は成長点の止まり方によって多様な形を取る。大きいものでは数mにも達する。
胞子嚢は環帯が斜めに巻く点など、特殊な面が多く、シダ類では原始的なものと考えられてきた。化石からもその起源が古いことが知られる。
常緑性で多年生、地上性のシダ植物[2]。根茎は地表近くを長く匍匐し、毛、あるいは毛と鱗片を付ける。中心柱は原生中心柱か管状中心柱。
葉は2形にならず、また関節を持たず、毛か、毛と鱗片を付ける。葉身は羽状複葉のように分枝するが、先端に成長点があり、原理的には無限成長することが出来る。その為、途中段階では先端は叉状分枝して両側に羽片をつけた形に見える。またよく伸びる種では全体で何mもの長さにも達する。葉脈は遊離している。
胞子嚢群は葉脈の背に生じ、包膜を持たない。また胞子嚢の数が少なく、多くても15個ほどで、同時に熟する(斉熟)。胞子嚢は幅の広い洋なし形で、柄はなく、環帯は完全に胞子嚢を一周するものの、縦ではなく中央を斜め横向きに取り巻く。胞子は四面体形か左右対称形で、胞子嚢一つ当たりの数が多くて128個以上、多いものでは1000個を越える[3]。前葉体は地上性で扁平の緑色、中央が厚くなる例がある。
なお、いずれも生きた株を取ってきての栽培が難しいことが知られている。
この群はフサシダ科と共に起源の古い、原始的な群と考えられてきた。それ以外の群ではイノモトソウ科との関係が指摘されており、分枝系統の情報でもこれが支持されている[4]。
化石の情報では類似のものが石炭紀初期まで遡ることが出来る。科としてはジュラ紀から白亜紀の初期に最も栄え、白亜紀後期には衰え始めたとされる[5]。
現在この科には3属が知られる。最も種が多いのはウラジロ属で世界の熱帯域を中心に120種、コシダ属はやはり熱帯域広くあって10種、プラティゾマ属はオーストラリアに1種を有すのみ。最後の属を独立科とする説もあるが、根拠に乏しい。なお、ストロマトプテリスをこの科に含めたこともある[6]。
Gleicheniaceae ウラジロ科
풀고사리과(Gleicheniaceae)는 풀고사리목에 속하는 양치식물 과의 하나이다. 이전에 별도로 분류했던 발풀고사리과(Dicranopteridaceae)와 스트로마톱테리스과(Stromatopteridaceae)는 현재는 풀고사리과에 포함시켜 분류하며, 풀고사리과와 밀접한 관련이 있는 디프테리스과와 마토니아과는 대부분의 저자들이 독립된 과로 분류한다.[1]
아래는 2011년 레토넨(Lehtonen)[2] 등의 연구 결과를 토대로 풀고사리목에 속하는 식물 과들 사이의 계통발생학적 관계를 보여주는 분기도이다.
풀고사리목 풀고사리과6개 속
마토니아과2개 속
디프테리스과2개 속