nomes no trilho de navegação
Caenis rivulorum is een haft uit de familie Caenidae. De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1884 door Eaton. De soort komt voor in het Palearctisch gebied.
Bronnen, noten en/of referentiesElveskjoldgjelledøgnflue (Caenis rivulorum) er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller.
Kroppen er 3-5 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci).
Nymfene er mellom 3-5 millimeter lange og er glissent dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Det første (lengst fram) beinparet har lår (femur) med lange hår som danner en tverrand, et lite avgrenset område som deler låret i en fram- og en bakdel. Det niende bakkroppsleddet er på undersiden (sternum), forholdsvis tvert avskåret og uten en innsenknig (innsnitt) på midten. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster.
Den ligner håret skjoldgjelledøgnflue men skiller seg fra denne ved mer glissen (åpen) hårbekledning og at brystskjoldet (pronotum) har bare svakt konkave (utsvingende) eller rette sider, framhjørnene er avrundet. Det finnes en annen nærstående art som kan forekomme i Norge, Caenis macrura, den har brystskjold med parallelle sider og mangler de fine hårene på hodet.
Elveskjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer, vanligvis i rolige elver, der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.
Elveskjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).
De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.
Elveskjoldgjelledøgnflue (Caenis rivulorum) er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller.
