nomes no trilho de navegação
Perception Channels: tactile ; chemical
Aotus lemurinus can be recognized by its small rounded head and owl-like face. Their brown eyes are large and round. Their thick white eyebrows lie below three black stripes on their head. A large black spot is found between their eyes. The eyeshine from these nocturnal monkeys is a bright reddish orange. Fur is dense and wooly and is usually grey in color. The color of the underparts of the monkey ranges from a pale yellow to a bright orange. Their tail is non-prehensile and mostly black, but may have brown or dark orange coloring on it. The tail always has a black tip. Their fingers are long and slender, with expanded pads on the tips. This monkey exhibits no sexual dimorphism. Weight ranges from 0.5 to 1.3 kg.
Range mass: 0.5 to 1.3 kg.
Average mass: 0.0009 kg.
Other Physical Features: endothermic ; bilateral symmetry
Range lifespan
Status: captivity: 33.8 (high) years.
Owl monkeys occupy a variety of habitats. They are found from moist rainforest to dry scrub. Aotus lemurinus is most common in dense forest, where many vines are present. They can be found in all levels of the forest but are rarely found on the ground.
Terrestrial Biomes: forest ; rainforest ; scrub forest
Aotus lemurinus , commonly known as the owl monkey or night monkey, is found in Central and South America. They occur from Panama to northeastern Argentina, and from Peru and Equador to Guyana and Brazil.
Biogeographic Regions: neotropical (Native )
Aotus lemurinus feeds at night, where they typically feed in the canopy. Their diet is broad, including fruit, flower nectar, foliage, and insects. These monkeys have also been known to feed on small birds and mammals.
Animal Foods: birds; mammals; insects
Plant Foods: leaves; fruit; nectar
Primary Diet: omnivore
Aotus lemurinus is commonly used in biomedical research.
Aotus lemurinus populations have suffered due to collection for biomedical research and some hunting.
US Federal List: no special status
CITES: appendix ii
IUCN Red List of Threatened Species: vulnerable
Aotus lemurinus is a monogamous mammal.
Mating System: monogamous
Aotus lemurinus reaches sexual maturity at approximately 2.5 years of age. Females have an ovarian cycle which ranges from 13 to 19 days. There is no external indication of estrous. Males initiate reproduction. Reciprocal grooming has been observed in this species only prior to mating. Gestation period is 133 days. Females give birth to single young or sometimes twins.
Range number of offspring: 1 to 2.
Average gestation period: 133 days.
Average age at sexual or reproductive maturity (female): 2.5 years.
Average age at sexual or reproductive maturity (male): 2.5 years.
Key Reproductive Features: iteroparous ; gonochoric/gonochoristic/dioecious (sexes separate); sexual ; viviparous
Average birth mass: 98 g.
Average gestation period: 135 days.
Average number of offspring: 1.
The male and female both care for the young.
Parental Investment: precocial ; pre-fertilization (Provisioning, Protecting: Female); pre-hatching/birth (Provisioning: Female, Protecting: Female); pre-weaning/fledging (Provisioning: Female, Protecting: Male, Female)
La mona de nit de ventre gris (Aotus lemurinus) és una petita espècie de micos del Nou Món, de la família dels aòtids. És originària de les selves tropicals i subtropicals de Sud-amèrica i Meso-amèrica. És una espècie vulnerable a causa de la caça, la captura per utilitzar-la en estudis farmacèutics i la destrucció de l'hàbitat.
La mona de nit de ventre gris (Aotus lemurinus) és una petita espècie de micos del Nou Món, de la família dels aòtids. És originària de les selves tropicals i subtropicals de Sud-amèrica i Meso-amèrica. És una espècie vulnerable a causa de la caça, la captura per utilitzar-la en estudis farmacèutics i la destrucció de l'hàbitat.
Der Kolumbianische Nachtaffe (Aotus lemurinus) ist eine Primatenart aus der Gruppe der Nachtaffen (Aotidae).
Wie alle Nachtaffen sind Kolumbianische Nachtaffen relativ kleine Primaten. Ihr Gewicht beträgt etwa 0,9 Kilogramm, wobei die Männchen etwas schwerer als die Weibchen werden. Ihr Fell, das länger als das anderer Nachtaffen ist, ist am Rücken und an der Außenseite der Gliedmaßen graubraun gefärbt, der Bauch und die Innenseite der Gliedmaßen sind hellgrau oder hellbraun. Der Schwanz ist länger als der Rumpf und buschig. Die großen, braunen Augen sind von weißen Feldern umgeben, entlang des Kopfes ziehen sich drei dunkle Streifen, jeweils einer außerhalb eines jeden Auges und einer über die Stirn bis zur Nase. Von anderen Nachtaffen unterscheiden sie sich im längeren Fell und in der Chromosomenzahl.
Kolumbianische Nachtaffen sind in den Andenregionen Kolumbiens und Ecuadors verbreitet, wo sie in Wäldern zwischen 1000 und 3200 Metern Seehöhe vorkommen.
Über die Lebensweise ist wenig bekannt, sie dürfte jedoch mit der der übrigen Nachtaffen übereinstimmen. Sie sind nachtaktiv und halten sich meist in den Bäumen auf. Dort bewegen sie sich auf allen vieren und springend fort. Nachtaffen leben in monogamen Familiengruppen von zwei bis fünf Tieren und bewohnen feste Reviere, die sie gegenüber Artgenossen verteidigen. Die Hauptnahrung dieser Tiere besteht aus Früchten, daneben fressen sie auch Blätter und Insekten. Durch ihre nachtaktive Lebensweise vermeiden sie Konkurrenz zu tagaktiven, dominanteren Arten.
Hauptbedrohung für die Kolumbianischen Nachtaffen stellen die Zerstörung ihres Lebensraums durch Waldrodung und Umwandlung in landwirtschaftlich genutzte Flächen dar. Bewaffnete Konflikte erschweren die Umsetzung von Schutzmaßnahmen. Insgesamt wird die Art von der IUCN als „gefährdet“ (vulnerable) gelistet.
Der Östliche Graukehl-Nachtaffe ist eine von rund 10 bis 13 Arten der Nachtaffen, die heute unterschieden werden. Er wird innerhalb der Nachtaffen zum nördlichen Artenschwarm gerechnet, der die nördlich des Amazonas lebenden Tiere zusammenfasst.[1] Die Systematik innerhalb dieser Gruppe war umstritten, es gibt einige sich äußerlich ähnelnde Arten, die sich aber in der Chromosomenzahl unterscheiden. So werden der Panama-Nachtaffe (Aotus zonalis), der Grauhand-Nachtaffe (Aotus griseimembra) und der Brumback-Nachtaffe (Aotus brumbacki), die früher als Unterarten des Kolumbianischen Nachtaffen galten, heute als eigene Arten geführt. Andererseits wird der Hershkovitz-Nachtaffe, der früher als eigene Art Aotus hershkovitzi galt, heute mit dieser Art zusammengefasst.
Der Kolumbianische Nachtaffe (Aotus lemurinus) ist eine Primatenart aus der Gruppe der Nachtaffen (Aotidae).
The gray-bellied night monkey (Aotus lemurinus), also called the grey-legged douroucouli[3] or lemurine owl monkey, is a small New World monkey of the family Aotidae. Native to tropical and subtropical forests of South America,[4] the gray-bellied night monkey faces a significant threat from hunting, harvesting for use in pharmaceutical research and habitat destruction.
There have been up to four subspecies of the gray-bellied night monkey.[1] All but the nominate subspecies have been elevated to full species rank.[5] The three species formally considered subspecies are:
Additionally, Hershkovitz's night monkey Aotus hershkovitzi is now considered to be a junior synonym for A. lemurinus.[5]
Like other members of their genus, this species is nocturnal; its small, round head is striped with black and is dominated by two large, brown eyes. The overall effect is not unlike an owl; the monkey's eyes shine a reddish orange by reflected light. Its white eyebrows are bushy, with a patch of darker fur between them. Its grey fur is described as dense and woolly, with the animal's underside being yellow to orange in colour. Its brownish black to orange tail is not prehensile and invariably tipped with black.
The gray-bellied night monkey has slender limbs with long, delicate fingers; its fingertip pads are wide. Adults may attain a weight of 1.3 kilograms; there is no sexual dimorphism observed.
Found in both dry and moist areas, the gray-bellied night monkey occupies all levels of the forest canopy; however, it is seldom found on the ground. It prefers dense vegetation with tangles of vines where the trees are evenly dispersed. Its range is from Colombia and north-eastern Argentina to Venezuela, Ecuador and Panama; it is also found in the tropical Andes.
By day the monkey slumbers in the cavities of trees or in dense thickets; by night, it searches the canopy for a variety of food items. Primarily a frugivore (fruit-eating), this monkey also eats vegetation, insects, nectar, and even other small mammals and birds when fruit is scarce.
Most active during twilight hours and periods of bright moonlight, the gray-bellied night monkey troop consists of a mated pair and their offspring, up to five individuals in total. This species is noted for the monogamous pair-bond it forms; parental duties are shared between the lead pair and the juveniles. However, it is the male who assumes the bulk of care giving and rearing responsibilities; the female serves only to nurse the infants. Remarkably, even if the male dies the female will refuse to take over from him.
Characteristically vociferous, the monkey produces a range of calls: from soft clicks and low-pitched guttural rumblings to owl-like hoots and high-pitched shrieks when threatened. When not feeding, the monkey is typically inactive. Like other members of its genus, the gray-bellied night monkey claims a relatively small territory of about 0.1 km². Scent is central to this monkey's intraspecies communication; territories are marked with brown, oily secretions from the base of the tail.
Birthing peaks at the end of the dry season and in the midst of the wet season. Gestation averages 133 days, usually resulting in a single infant; twins are a rarity. There is only one litter per year. Sexual maturity is reached at 2.5 to 3.5 years of age, at which point the offspring disperse; that is, they leave the troop in search of an unattached mate.
The gray-bellied night monkey (Aotus lemurinus), also called the grey-legged douroucouli or lemurine owl monkey, is a small New World monkey of the family Aotidae. Native to tropical and subtropical forests of South America, the gray-bellied night monkey faces a significant threat from hunting, harvesting for use in pharmaceutical research and habitat destruction.
El marikiná, jujuná, mico nocturno o marteja (Aotus lemurinus), es una especie pequeña del mono del Nuevo Mundo de la familia Aotidae.[2] Es nativa de las selvas tropical y subtropical de Sur y América Central, y tiene una grave amenaza a su existencia por la caza, la captura para uso en estudios farmacéuticos y por destrucción de hábitat.
Como otros miembros del género Aotus, esta especie es nocturna; su pequeña y redondeada cabeza está coloreada con bandas negras y dominan dos grandes ojos pardos. El efecto no es solo como de lechuza; sus ojos brillan con destellos naranja rojizos al reflejar la luz. Su piel gris es densa y lanuda, con su vientre amarillo a naranja. Cola marrón oscura a naranja no tiene cola prensil y siempre manchada con negro.
Tiene miembros finos con dedos largos y delicados; uñas anchas. Los adultos pueden alcanzar un peso de 1,3 kg; y no tienen dimorfismo sexual.
Se halla tanto en áreas secas como húmedas, ocupa todos los niveles del canopia forestal; aunque suele preferir moverse por el terreno. Prefiere vegetación densa con mucha liana, para rápidamente desplazarse y desaparecer de sus predadores. Es endémica de Colombia, se extiende desde Venezuela hasta Ecuador, a Panamá; y en los Andes tropical.
De día se oculta en cavidades de árboles o en densos matorrales, de noche busca en la canopia por variedad de alimento. Primariamente es un frugívoro (comefruta), también vegetación, insectos, néctar, eventualmente pequeños mamíferos, aves, al escasear la fruta.
Es muy activo durante el crepúsculo y los periodos de luna llena, hacen tropa de parejas y su cría, hasta cinco individuos en total. Es monógamo; los deberes parentales se comparten entre el par líder y los juveniles. Aunque, es el macho quien asume la carga del cuidado y responsabilidades; la hembra sirve solo del cuidado de los infantes. Remarcablemente, aún si el macho muere, la hembra rechaza tomar sus deberes.
Es característicamente vociferante, produce un rango de llamadas: desde suaves clics y gorjeos guturales a tremendos gritos en altavoz cuando está siendo amenazado. Cuando no come, es típicamente inactivo. Como otros miembros de su género, hace reclamo de un territorio relativamente pequeño de cerca de 0,1 km². Los olores es el centro de su comunicación intraespecie; el territorio se marca con secreciones oleosas de la base de su cola.
Pare al final de la estación seca y hasta la mitad de la húmeda. El promedio de gestación es de 133 días, usualmente nace un solo infante; mellizos es una rareza. Y tienen un solo nacimiento por año. La madurez sexual la alcanza a los 2,5-3,5 años, en donde se dispersa; esto es, deja la tropa en búsqueda de una pareja aún no unida.
Fueron clasificadas cuatro subespecies:[2]
El marikiná, jujuná, mico nocturno o marteja (Aotus lemurinus), es una especie pequeña del mono del Nuevo Mundo de la familia Aotidae. Es nativa de las selvas tropical y subtropical de Sur y América Central, y tiene una grave amenaza a su existencia por la caza, la captura para uso en estudios farmacéuticos y por destrucción de hábitat.
Aotus hershkovitzi Aotus generoko animalia da. Primateen barruko Aotidae familian sailkatuta dago. Kolonbian bizi da.
Aotus lemurinus Aotus generoko animalia da. Primateen barruko Aotidae familian sailkatuta dago. Ekuadorren eta Kolonbian bizi da.
L'aoto dal ventre grigio o aoto lemurino (Aotus lemurinus I. Géoffroy, 1843) è un primate platirrino della famiglia degli Aotidi.
Con tre sottospecie (Aotus lemurinus lemurinus, Aotus lemurinus griseimembra, Aotus lemurinus zonalis) quest'animale colonizza le aree subtropicali di una vasta area compresa fra Panama ed Argentina settentrionale.
Misura un'ottantina di centimetri di lunghezza, di cui la coda costituisce i due terzi, per un peso che solitamente si aggira attorno al chilo.
Il pelo è folto e lanoso e di colore grigiastro sul dorso, mentre l'area ventrale ha sfumature giallo-arancio. La coda, di colore nerastro con la punta più scura, non è prensile e viene tenuta rigida.
La testa è piccola e presenta due grandi occhi bruni dai riflessi rossastri, che ne rivelano le abitudini notturne: al di sopra degli occhi sono presenti due bande biancastre simili a sopracciglia, sopra le quali corrono tre bande nere. Un'ulteriore banda nera corre dalla fronte al naso.
Le zampe posteriori sono leggermente più lunghe rispetto a quelle anteriori: le mani presentano dita allungate e polpastrelli rigonfi.
Si tratta di animali notturni, che durante il giorno dormono in cavità dei tronchi d'albero o fra le liane, nel fitto del fogliame. Vivono in coppie o in gruppi familiari, composti da una coppia più due o tre cuccioli immaturi: i vari componenti del gruppo comunicano con tutta una serie di vocalizzazioni, mentre è assai rara l'attività di grooming, nonostante gli anulari delle mani siano dotati di artigli modificati a tale scopo. Ogni gruppo occupa un territorio assai ridotto, nell'ordine degli 0,1 km².
Essendo uno dei pochi primati soggetti al Plasmodium della malaria, è assai utilizzato nella ricerca biomedica.
Si nutrono prevalentemente di frutta, ma non disdegnano integrare la dieta con altro materiale vegetale (foglie, fiori, germogli, nettare) ed insetti: in cattività, catturano e mangiano anche piccoli mammiferi e nidiacei.
Le femmine hanno un ciclo dell'estro che si aggira fra i 15 ed i 20 giorni: nella fase del corteggiamento, il maschio e la femmina danno il via all'attività di grooming.
La gestazione dura circa quattro mesi, al termine dei quali viene dato alla luce un unico cuccio, o raramente due gemelli. È soprattutto il maschio a prendersi cura della prole, lasciandola alla femmina solo per la poppata. I giovani raggiungono la maturità sessuale attorno ai due anni e mezzo: resteranno tuttavia coi genitori ancora per un altro anno prima di allontanarsi.
L'aoto dal ventre grigio o aoto lemurino (Aotus lemurinus I. Géoffroy, 1843) è un primate platirrino della famiglia degli Aotidi.
Aotus lemurinus is een zoogdier uit de familie van de nachtaapjes (Aotidae). De wetenschappelijke naam van de soort werd voor het eerst geldig gepubliceerd door I. Geoffroy in 1846.
De rugzijde bestaat uit een gespikkelde, grijze vacht, de buikzijde is geel of grijs. Het dier heeft een donkere, bossige staartpunt. De lichaamslengte bedraagt 30 tot 42 cm, de staartlengte 29 tot 44 cm en het gewicht 900 tot 950 gram.
Het nachtaapje is de enige ’s nachts actieve aap, die zowel vruchten en bladeren, alsook insecten eet. Dit in paren levende dier klautert voorzichtig door de takken. De communicatie geschiedt door middel van geurstoffen in de urine en in een afscheiding uit hun borstklieren.
Na een draagtijd van 120 dagen wordt 1 jong ter wereld gebracht, dat 8 maanden wordt gezoogd, maar vaak bij de ouders blijft, waardoor hechte, 4 tot 5-koppige familiegroepjes ontstaan.
Deze soort komt voor in de tropische wouden van Midden-Amerika en in het noordwesten van Zuid-Amerika, met name Panama, Ecuador en Colombia en de Dominicaanse Republiek, ten westen van Cordillera Oriental.
Bronnen, noten en/of referenties
Aotus lemurinus is een zoogdier uit de familie van de nachtaapjes (Aotidae). De wetenschappelijke naam van de soort werd voor het eerst geldig gepubliceerd door I. Geoffroy in 1846.
Vitenskapelig(e)
VU — Sårbar
Nattapen (Aotus lemurinus) ble tidligere regnet som en art, men genetiske studier har vist at det kanskje fins så mange som 10 ulike arter av nattaper. De er de eneste apene som er nattaktive, og de eter en sammensattkost av frukt, blader, og insekter som de fanger når de forsiktig klatrer i greinene og uler i mørket. Nattapene lever i par og kommuniserer ved hjelp av luktestoffer i urinen og sekretene fra brystkjertler. Hunnen føder én unge etter en drektighetstid på 120 dager. Avveningen tar 8 måneder, og siden ungapene ofte blir hos foreldrene danner de sterkt sammensveisede familiegrupper på 4-5 individer.
Arten er utbredt i Mellom-Amerika til det nordvestlige Sør-Amerika
Nattapen (Aotus lemurinus) ble tidligere regnet som en art, men genetiske studier har vist at det kanskje fins så mange som 10 ulike arter av nattaper. De er de eneste apene som er nattaktive, og de eter en sammensattkost av frukt, blader, og insekter som de fanger når de forsiktig klatrer i greinene og uler i mørket. Nattapene lever i par og kommuniserer ved hjelp av luktestoffer i urinen og sekretene fra brystkjertler. Hunnen føder én unge etter en drektighetstid på 120 dager. Avveningen tar 8 måneder, og siden ungapene ofte blir hos foreldrene danner de sterkt sammensveisede familiegrupper på 4-5 individer.
Arten er utbredt i Mellom-Amerika til det nordvestlige Sør-Amerika
Aotus lemurinus é um Macaco do Novo Mundo da família Aotidae. É nativo de florestas tropicais e subtropicais da América do Sul, ocorrendo na Colômbia e Equador.[3]
Aotus lemurinus é um Macaco do Novo Mundo da família Aotidae. É nativo de florestas tropicais e subtropicais da América do Sul, ocorrendo na Colômbia e Equador.
Aotus lemurinus[2][3][4] är en däggdjursart som först beskrevs av I. Geoffroy Saint-Hilaire 1843. Aotus lemurinus ingår i släktet nattapor och familjen Aotidae.[5][6] IUCN kategoriserar arten globalt som sårbar.[1]
Inga underarter finns listade i Catalogue of Life.[5] Wilson & Reeder (2005) skiljer mellan fyra underarter.[3]
Denna primat förekommer i bergstrakter av Colombia och Ecuador. Arten når där upp till 3200 meter över havet. Habitatet utgörs av skogar.[1]
Arten har en gråaktig ullig päls på ryggen och vitgul till ljus orange päls på buken. Ansiktet är begränsad av två mörka linjer som nästan bildar en cirkel. Dessutom finns en mörk lodrätt strimma mitt på hjässan. Mellan ögonen, näsan, munnen och dessa linjer är ansiktet vitaktigt. Den svarta svansen har ibland en brun eller orange skugga.[7] Med en vikt av genomsnittlig 920 gram är hannar något större än honor som väger genomsnittlig 860 gram.[1]
Liksom andra nattapor är Aotus lemurinus aktiv mellan skymningen och gryningen. Den äter främst frukter samt blad, blommor, nektar och ibland småkryp som insekter. En hanne och en hona bildar en liten flock tillsammans med sina ungar och ibland syns ensamma individer. Gruppen har ett revir som är 5 till 18 hektar stort. Honor föder vanligen en unge per kull.[1]
Denna nattapa vilar på dagen gömd mellan täta bladansamlingar eller i trädens håligheter. Den klättrar på fyra fötter uppför trädens stam eller på grenar och ibland görs långa hopp från gren till gren över upp till 5 meter. Honan är cirka 133 dagar dräktig. Ungefär två veckor efter ungens födelse övertar fadern huvudansvaret för ungen. Däremot får ungen fortfarande di av modern. Ungen håller sig till exempel fast i faderns päls när flocken vandrar. Efter cirka 18 veckor blir ungen självständig och könsmognaden infaller efter 2,5 till 3,5 år. Vid denna tidpunkt lämnar ungen sin ursprungliga flock.[8]
Wikimedia Commons har media som rör Aotus lemurinus.
Wikispecies har information om Aotus lemurinus.
Aotus lemurinus är en däggdjursart som först beskrevs av I. Geoffroy Saint-Hilaire 1843. Aotus lemurinus ingår i släktet nattapor och familjen Aotidae. IUCN kategoriserar arten globalt som sårbar.
Inga underarter finns listade i Catalogue of Life. Wilson & Reeder (2005) skiljer mellan fyra underarter.
Denna primat förekommer i bergstrakter av Colombia och Ecuador. Arten når där upp till 3200 meter över havet. Habitatet utgörs av skogar.
Arten har en gråaktig ullig päls på ryggen och vitgul till ljus orange päls på buken. Ansiktet är begränsad av två mörka linjer som nästan bildar en cirkel. Dessutom finns en mörk lodrätt strimma mitt på hjässan. Mellan ögonen, näsan, munnen och dessa linjer är ansiktet vitaktigt. Den svarta svansen har ibland en brun eller orange skugga. Med en vikt av genomsnittlig 920 gram är hannar något större än honor som väger genomsnittlig 860 gram.
Liksom andra nattapor är Aotus lemurinus aktiv mellan skymningen och gryningen. Den äter främst frukter samt blad, blommor, nektar och ibland småkryp som insekter. En hanne och en hona bildar en liten flock tillsammans med sina ungar och ibland syns ensamma individer. Gruppen har ett revir som är 5 till 18 hektar stort. Honor föder vanligen en unge per kull.
Denna nattapa vilar på dagen gömd mellan täta bladansamlingar eller i trädens håligheter. Den klättrar på fyra fötter uppför trädens stam eller på grenar och ibland görs långa hopp från gren till gren över upp till 5 meter. Honan är cirka 133 dagar dräktig. Ungefär två veckor efter ungens födelse övertar fadern huvudansvaret för ungen. Däremot får ungen fortfarande di av modern. Ungen håller sig till exempel fast i faderns päls när flocken vandrar. Efter cirka 18 veckor blir ungen självständig och könsmognaden infaller efter 2,5 till 3,5 år. Vid denna tidpunkt lämnar ungen sin ursprungliga flock.
Aotus lemurinus là một loài động vật có vú trong họ Aotidae, bộ Linh trưởng. Loài này được I. Geoffroy mô tả năm 1843.[2]
Bài viết liên quan đến Bộ Linh trưởng này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Aotus lemurinus là một loài động vật có vú trong họ Aotidae, bộ Linh trưởng. Loài này được I. Geoffroy mô tả năm 1843.
Aotus lemurinus I. Geoffroy, 1843
Синонимы
Панамская мирикина[1] (лат. Aotus lemurinus) — вид млекопитающих надсемейства широконосых обезьян. Обитает в тропических и субтропических лесах Южной Америки.[2]
Голова небольшая, круглая. Глаза большие, что является следствием ночного образа жизни. Брови светлые, густые; между бровями тёмная отметина. Шерсть густая, на брюхе жёлтая или оранжевая. Хвост, цветом от тёмно-коричневого до оранжевого, не является хватательным.
Конечности стройные, с длинными пальцами. Подушечки пальцев широкие. Взрослые животные весят до 1,3 кг. Половой диморфизм не выражен.
Обитает как в сухих, так и во влажных лесах, встречаясь на всех ярусах леса. На землю спускается очень редко. Ареал простирается от Колумбии до Эквадора и Панамы.
День проводит в дуплах деревьев или в густых зарослях, ночью добывает пищу. В рационе преимущественно фрукты, кроме того поедает листья, насекомых, нектар, мелких млекопитающих и птиц.
Образует небольшие группы, состоящие из пары взрослых обезьян и их потомства. Самка приносит потомство раз в год в конце сухого сезона или в середине влажного сезона. Беременность длится в среднем 133 дня, в помёте один, редко два детёныша. Половое созревание наступает в возрасте от 2,5 до 3,5 лет.
Ранее выделялись до четырёх подвидов.[3] Все они были со временем выделены в отдельные виды.[4] Три вида, которые ранее считались подвидами:
Кроме того, Aotus hershkovitzi теперь считает синонимом панамской мирикины.[4]
Панамская мирикина (лат. Aotus lemurinus) — вид млекопитающих надсемейства широконосых обезьян. Обитает в тропических и субтропических лесах Южной Америки.
鬼夜猴（学名：Aotus lemurinus）是一种属于靈長目青猴科夜猴屬的新世界猴。
鬼夜猴的头型圆小，并拥有两颗又大又黑的双瞳，是夜行性的灵长目动物。和猫头鹰不同的是，它的双眼会发出由光线反射的橙黄色光。通常会出现在南美森林一带。
这是一篇與哺乳动物相關的小作品。你可以通过编辑或修订扩充其内容。 鬼夜猴（学名：Aotus lemurinus）是一种属于靈長目青猴科夜猴屬的新世界猴。
鬼夜猴的头型圆小，并拥有两颗又大又黑的双瞳，是夜行性的灵长目动物。和猫头鹰不同的是，它的双眼会发出由光线反射的橙黄色光。通常会出现在南美森林一带。
회색배올빼미원숭이 (Aotus lemurinus)는 신세계원숭이에 속하는 올빼미원숭이의 일종으로 작은 원숭이다. 남아메리카의 열대 및 아열대 숲에서 살고 있으며,[3] 회색배올빼미원숭이는 신약 연구용으로 쓰기 위한 무분별한 사냥과 서식지 파괴로 인해 현저한 멸종 위협에 직면해 있다.
이 속의 다른 원숭이들처럼, 이 종도 야행성이다. 작고 둥근 머리에 검은 줄무늬가 있으며, 갈색의 큰 두 눈이 두드러진다. 전체적인 모습은 올빼미와 다르다. 이 원숭이의 눈은 반사된 빛에 의해 일종의 붉은 오렌지 색을 띠며 빛난다. 눈썹은 희고 무성하며, 양미간에는 어두운 반점이 있다. 회색 털은 촘촘하며 양털과 같으며, 하체는 노랑에서 오렌지색을 띤다. 꼬리는 갈색을 띤 검은 색에서 오렌지색이며, 쥐는 힘이 있는 꼬리는 아니고, 끝단은 검은 색으로 굵기가 일정하다.
회색배올빼미원숭이는 가냘픈 손발을 지니고 있으며, 손가락은 길고 섬세하다. 손가락 끝은 넓다. 다 자라면 몸무게는 1.3 KG에 이르고, 성적 이형성은 관찰되지 않고 있다.
건조 지대와 습지 지대 둘 다에서 발견되며, 회색배올빼미원숭이는 숲 캐노피의 모든 층에서 생활한다. 그러나 지상에서는 거의 발견되지 않는다. 이들은 고르게 퍼져있는 나무들 속에 있는 덩굴이 얽혀 있는 촘촘한 식물을 선호한다. 회색배올빼미원숭이는 콜롬비아와 북동아르헨티나에서 에콰도르와 파나마에 걸쳐 분포한다. 또한 열대 안데스 지역에서도 발견된다.
낮에 이 원숭이는 나무 줄기의 구멍 또는 울창한 수풀 속에서 잠을 잔다. 밤에는, 여러 종류의 먹이를 찾아 임관수(canopy)를 헤맨다. 크게는 과식수(果食獸, 과일을 먹는 동물)의 일종으로, 이 원숭이는 또한 식물과 곤충, 꽃꿀 그리고 과일을 먹기 힘들때는 심지어 다른 작은 포유류와 새들을 먹기도 한다.
활동의 대부분은 해가 떠 있는 낮 시간과 밝은 달 빛이 있는 시기에 이루어지며, 회색배올빼미원숭이 집단은 한 쌍의 짝과 이들의 새끼들로 구성되어 있고, 모두 5 마리까지 될 수 있다. 이 종에서 주목할 만한 점은 일자일웅의 단혼제 형태를 형성한다는 것이다. 부모의 역할은 부모와 젊은 원숭이들 사이에 공유된다. 그러나 양육을 대부분을 떠 맡는 것은 수컷이다. 암컷은 단지 새끼들에게 젖을 먹일 뿐이다. 특이하게도, 수컷이 죽어도 암컷이 새끼들을 넘겨받지 않는 것으로 보인다.
소란스러운 원숭이답게, 이 원숭이는 다양한 소리를 낸다. 위협을 받았을 때, 조용히 째깍거리고 저음의 목에서 나오는 우르렁 소리에서부터 올빼미 울음 소리와 고음의 날카로운 소리까지 소리를 낸다. 먹이를 구할 때가 아니면, 이 원숭이는 대체적으로 움직이지 않는다. 이 속의 다른 원숭이들처럼, 회색배올빼미원숭이는 약 0.1 km²의 비교적 작은 영역을 차지한다. 냄새는 이 원숭이들 종 사이의 의사소통에서 있어서 중심에 있다. 꼬리 밑에서 분비되는 갈색의 기름은 이들의 영역을 나타낸다.
번식은 건기 끝 무렵과 우기철 중반에 최고조에 달한다. 임신 기간은 평균 133일이며, 통상적으로 한 마리의 새끼를 낳고, 쌍둥이는 거의 없다. 단지 일 년에 한 번 새끼를 낳는다. 2.5년에서 3.5년이면 새끼들을 낳을 정도로 성적으로 성숙해진다. 즉, 짝을 짓지 않은 배우자를 찾아서 집단을 떠난다.
회색배올빼미원숭이는 4종의 아종이 알려져 왔다.[1] 특정 아종을 제외하고는 전부 정식 종 등급으로 승격되었다.[4] 다음 3종이 공식적으로 간주되는 아종이다.
게다가, 허쉬코비츠올빼미원숭이(Aotus hershkovitzi)도 이제는 회색배올빼미원숭이(A. lemurinus)의 하위 이명으로 간주된다.[4]
