nomes no trilho de navegação
Hareøreslekta (Bupleurum) er ei planteslekt i skjermplantefamilien.
De er som regel flerårige urter, men kan også være ettårige urter, halvbusker eller busker. Jordstengelen er kort og forvedet, og plantene er alltid glatte. Bladene er enkle, noe skiller slekta fra de fleste andre i skjermplantefamilien. Noen arter har håndnervete blad, men hos de fleste er bladene likenervete. Blomstene mangler begerblad og sitter i små skjermer. Blomsterfargen er som regel gul, hos noen arter purpur, og en nordafrikansk art, B. album, har hvite blomster. De fleste artene har storsvøpblad, og alle arter har småsvøpblad, som ofte er store og iøynefallende. Kronbladene har ikke hakk. Frøene er avlangt eggformede med fem ribber som hver har én–tre oljekanaler.[1][2][3][4]
Hareøreslekta er hovedsakelig utbredt i Eurasia og Nord-Afrika. Det er én art i Nord-Amerika, B. americanum, og en i sørlige Afrika, B. mundii. De finnes fra havnivå opp til 4900 moh. i Himalaya, på alle typer jord, både på tørre og ganske fuktige steder og fra tett skog til åpne, solrike plasser. De fleste artene er ganske sjeldne med en begrenset utbredelse. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, både i antall arter og variasjon i morfologi.[4] I Norge er én art, hareøre (B. rotundifolium), funnet som tilfeldig ugras. Den lille strandplanten strandnål (B. tenuissimum) finnes nordover til Danmark og Sør-Sverige.[1][5]
I tradisjonell kinesisk medisin brukes røttene som medisin mot influensa, feber, betennelser, malaria, menstruasjonsplager og gulsott. Det kinesiske navnet er chai hu, og drogenavnet er Radix bupleuri. Drogen inneholder en rekke stoffer med farmakologisk effekt, men den er litt giftig, og langvarig bruk kan føre til leverskade.[3][6]
. PMID 14980972. doi:10.1093/aob/mch052. . PMID 28593176. doi:10.1155/2017/7597596. 
Hareøreslekta (Bupleurum) er ei planteslekt i skjermplantefamilien.
De er som regel flerårige urter, men kan også være ettårige urter, halvbusker eller busker. Jordstengelen er kort og forvedet, og plantene er alltid glatte. Bladene er enkle, noe skiller slekta fra de fleste andre i skjermplantefamilien. Noen arter har håndnervete blad, men hos de fleste er bladene likenervete. Blomstene mangler begerblad og sitter i små skjermer. Blomsterfargen er som regel gul, hos noen arter purpur, og en nordafrikansk art, B. album, har hvite blomster. De fleste artene har storsvøpblad, og alle arter har småsvøpblad, som ofte er store og iøynefallende. Kronbladene har ikke hakk. Frøene er avlangt eggformede med fem ribber som hver har én–tre oljekanaler.
Hareøreslekta er hovedsakelig utbredt i Eurasia og Nord-Afrika. Det er én art i Nord-Amerika, B. americanum, og en i sørlige Afrika, B. mundii. De finnes fra havnivå opp til 4900 moh. i Himalaya, på alle typer jord, både på tørre og ganske fuktige steder og fra tett skog til åpne, solrike plasser. De fleste artene er ganske sjeldne med en begrenset utbredelse. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, både i antall arter og variasjon i morfologi. I Norge er én art, hareøre (B. rotundifolium), funnet som tilfeldig ugras. Den lille strandplanten strandnål (B. tenuissimum) finnes nordover til Danmark og Sør-Sverige.
I tradisjonell kinesisk medisin brukes røttene som medisin mot influensa, feber, betennelser, malaria, menstruasjonsplager og gulsott. Det kinesiske navnet er chai hu, og drogenavnet er Radix bupleuri. Drogen inneholder en rekke stoffer med farmakologisk effekt, men den er litt giftig, og langvarig bruk kan føre til leverskade.
