Psilorhynchus er en eiendommelig slekt av karpefisker.
De er små fisker som er tilpasset et liv på bunnen av bekker og elver med sterk strøm. Ryggen er hvelvet, og buksiden er flat. Brystfinnene har fire eller flere ugrenede stråler. Skjellene er relativt små. Munnen er liten, sitter på undersiden av hodet og har tykke lepper. Gjelleåpningene er små, og det er ingen skjeggtråder ved munnen. Sidelinjen er fullstendig. Svelgbeina har en rad med fire tenner. Svømmeblæren er liten. Maksimal lengde er omtrent 8 cm.[1]
Den systematiske stillingen til slekten har vært omstridt helt siden McClelland beskrev den i 1839. De har vært plassert i fire ulike familier, Cyprinidae, Balitoridae, Cobitidae og i en selvstendig familie, Psilorhynchidae. En studie av gjellebuene fra 2007 antydet at Psilorhynchus er mer i slekt med andre karpefisker enn med karpefamilien (Cyprinidae).[2] En analyse av mitokondrielt DNA fra 2008 plasserer derimot Psilorhynchus midt i Cyprinidae, nært karpe og karuss.[3]
I 2011 ble det publisert en fylogenetisk studie som brukte 127 ulike morfologiske karakterer. Den konkluderer med Psilorhynchus hører til i en egen familie, Psilorhynchidae. Denne familien og karpefamilien utgjør til sammen overfamilien Cyprinoidea, som er søstergruppen til alle andre karpefisker.[4]
Psilorhynchus er utbredt i nedslagsfeltene til Ganges og Brahmaputra i nordøstre India, Nepal, Bangladesh og sørøstre Tibet, i De vestlige Ghatfjellene i Sør-India, i nedslagsfeltet til Irrawaddy i nordlige og sentrale Myanmar og i Ataran i sørlige Myanmar.[5]
Før 2007 var det bare beskrevet 7 arter i slekten, men i 2015 er det totalt 26 anerkjente arter.[1]
Psilorhynchus er en eiendommelig slekt av karpefisker.
De er små fisker som er tilpasset et liv på bunnen av bekker og elver med sterk strøm. Ryggen er hvelvet, og buksiden er flat. Brystfinnene har fire eller flere ugrenede stråler. Skjellene er relativt små. Munnen er liten, sitter på undersiden av hodet og har tykke lepper. Gjelleåpningene er små, og det er ingen skjeggtråder ved munnen. Sidelinjen er fullstendig. Svelgbeina har en rad med fire tenner. Svømmeblæren er liten. Maksimal lengde er omtrent 8 cm.
Den systematiske stillingen til slekten har vært omstridt helt siden McClelland beskrev den i 1839. De har vært plassert i fire ulike familier, Cyprinidae, Balitoridae, Cobitidae og i en selvstendig familie, Psilorhynchidae. En studie av gjellebuene fra 2007 antydet at Psilorhynchus er mer i slekt med andre karpefisker enn med karpefamilien (Cyprinidae). En analyse av mitokondrielt DNA fra 2008 plasserer derimot Psilorhynchus midt i Cyprinidae, nært karpe og karuss.
I 2011 ble det publisert en fylogenetisk studie som brukte 127 ulike morfologiske karakterer. Den konkluderer med Psilorhynchus hører til i en egen familie, Psilorhynchidae. Denne familien og karpefamilien utgjør til sammen overfamilien Cyprinoidea, som er søstergruppen til alle andre karpefisker.
Psilorhynchus er utbredt i nedslagsfeltene til Ganges og Brahmaputra i nordøstre India, Nepal, Bangladesh og sørøstre Tibet, i De vestlige Ghatfjellene i Sør-India, i nedslagsfeltet til Irrawaddy i nordlige og sentrale Myanmar og i Ataran i sørlige Myanmar.