Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra Kritt-tiden.
Små (ca. 4 mm), spinkle, brunlige vepser. De kan kjennes på de korte antennene og den nokså lange halsen. Hodet er middels stort og avrundet med middelsstore, ovale fasettøyne. Antennene er trådformede, forholdsvis korte (bare litt lengre enn hodet) og består av 13 ledd. Hodet sitter festet på en lang "hals" (egentlig et forlenget forbryst), i så måte ligner de mye på planteveps-familien Xiphydriidae. Forkroppen (thorax) er temmelig liten og smal. Beina har kratfig fortykkede lår og legger. Vingene er velutviklede, med tydelig, to-delt vingemerke (pterostigma) og tre lukkede celler midt i forvingen. Utenfor disse cellene er vingeårene knapt synlige. Bakkroppen (gaster) er nokså lang og slank, med seks synlige ryggplater (tergitter). Den er festet til bakkroppen med en meget kort stilk (petiolus), men innsnevringen (vepsetaljen) mellom forkropp og bakkropp er tydelig. Ho hunnen stikker giftbrodden litt ut fra bakkroppsspissen.
Denne familien lever som parasitoider på billelarver som borer i ved.
Denne svært sjeldne familien er utbredt i tropene. Scolebythus madecassus lever på Madagaskar, mens slekten Ycaploca er kjent fra Sør-Afrika, Australia og Fiji, det er mulig at de to sistnevnte forekomstene skyldes introduksjoner i nyere tid. De to andre, nålevende artene, Pristapensia stricta og Clystopsenella longiventris, lever i Sør- og Mellom-Amerika nord til Belize. De siste årene har det blitt beskrevet sju fossile arter fra rav, dette stammer fra Nord-Amerika, Europa og Libanon og viser at familien før har vært vidt utbredt.
Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra Kritt-tiden.