dcsimg

Brief Summary ( Inglês )

fornecido por Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico
This small family is nearly worldwide in distribution (unknown from Micronesia and Polynesia). Crosskey (1962) recognized two subfamilies, the Hyptiogastrinae with five genera and the Gasteruptiinae with one genus. Because Gasteruption includes the vast majority of Gasteruptiidae, there is little practical value in recognizing two subfamilies at this time. ~The accounts of the biologies of Gasteruptiidae given by Hoeppner (1904) and Malyshev (1968) indicate that the larvae are predators or predator-inquilines in the nests of solitary bees and sphecids which nest in wood. According to Hoeppner, the egg of Gasteruption assectator (Linnaeus) is laid on a mature larva of the prey. After consuming the latter, the assectator larva invades the cell of a second prey larva and consumes it also. The species discussed by Malyshev deposited their eggs in proximity to an egg of a solitary bee, the exact positioning of eggs varying among species of gasteruptiids. Upon eclosion from the egg the gasteruptiid larva consumed the egg of the bee. Sometimes the larva would then complete its development by feeding upon the provisions in the same bee larval cell but often invaded one or more other cells where they consumed both bee larvae and provisions.
licença
cc-by-nc
citação bibliográfica
Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico. 1979. Prepared cooperatively by specialists on the various groups of Hymenoptera under the direction of Karl V. Krombein and Paul D. Hurd, Jr., Smithsonian Institution, and David R. Smith and B. D. Burks, Systematic Entomology Laboratory, Insect Identification and Beneficial Insect Introduction Institute. Science and Education Administration, United States Department of Agriculture.

Gasterúptid ( Catalão; Valenciano )

fornecido por wikipedia CA
 src=
Una espècie australiana en ple vol

Els gasterúptids (Gasteruptiidae) és una família d'himenòpters, una de les més distintives d'entre les vespes apòcrites, amb una variació d'aspecte sorprenentment reduïda en un grup que conté al voltant de 500 espècies i 9 gèneres a tot el món. El propleura forma un "coll" estirat, el pecíol concedeix un lloc prioritari en el propodeum, i les potes estan inflades i amb forma de maça. Les femelles normalment presenten un oviscapte llarg, i ponen els seus ous en nius d'abelles i vespes solitàries, on les seves larvalarves poden alimentar-se de les larves de l'hoste i llurs provisions.

L'absència de "dents" a la corona del cap i les antenes una mica engrossides fan fàcil diferenciar aquestes vespes de la família Stephanidae, on també hi ha vespes primes de colls llargs.

Enllaços externs

 src= A Wikimedia Commons hi ha contingut multimèdia relatiu a: Gasterúptids Modifica l'enllaç a Wikidata
  • Gasteruption sp. Informació i fotografies sobre les diferències entre els mascles i les femelles de l'espècie. (anglès)
  • Gasteruptiinae Article extens sobre les característiques físiques de l'espècie. (anglès)
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autors i editors de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia CA

Gasterúptid: Brief Summary ( Catalão; Valenciano )

fornecido por wikipedia CA
 src= Una espècie australiana en ple vol

Els gasterúptids (Gasteruptiidae) és una família d'himenòpters, una de les més distintives d'entre les vespes apòcrites, amb una variació d'aspecte sorprenentment reduïda en un grup que conté al voltant de 500 espècies i 9 gèneres a tot el món. El propleura forma un "coll" estirat, el pecíol concedeix un lloc prioritari en el propodeum, i les potes estan inflades i amb forma de maça. Les femelles normalment presenten un oviscapte llarg, i ponen els seus ous en nius d'abelles i vespes solitàries, on les seves larvalarves poden alimentar-se de les larves de l'hoste i llurs provisions.

L'absència de "dents" a la corona del cap i les antenes una mica engrossides fan fàcil diferenciar aquestes vespes de la família Stephanidae, on també hi ha vespes primes de colls llargs.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autors i editors de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia CA

Gasteruptiidae ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE

Die Gasteruptiidae, gelegentlich auch „Schmalbauchwespen“ oder „Gichtwespen“ (nach den angeschwollenen Tibien) genannt, sind eine Familie der Hautflügler. Ihre Larven sind Parasitoide/Kleptoparasiten von solitären Bienen, seltener auch Honigwespen und Grabwespen. Die etwa 500 Arten sind weltweit verbreitet.

Merkmale

Die Tiere sind ganz auffallend schmal und langgestreckt mit langen Beinen. Sie sind fast immer schwarz gefärbt, bei vielen Arten sind die Beine oder Teile des Hinterleibs rotbraun oder rot. Typisch für die Überfamilie der Evanioidea ist, dass der freie Teil des Hinterleibs am Propodeum nicht zwischen den Hinterhüften, sondern merklich höher ansetzt. Die Gasteruptiidae sind innerhalb der Überfamilie durch eine ganze Reihe von Merkmalen fast unverkennbar. Der runde bis ovale Kopf ist mit einer deutlich verlängerten "Hals"region vom Thorax abgesetzt, er trägt große Komplexaugen. Die fadenförmigen Fühler sind etwa auf Höhe der Augenmitte eingelenkt, sie bestehen beim Männchen aus dreizehn, beim Weibchen aus vierzehn Gliedern. Am Rumpf ist der Vorderabschnitt (Prothorax) sehr kurz und von oben kaum sichtbar. Die Hinterbeine sind auffallend kräftig und deutlich länger als die vorderen Beinpaare, die Schienen (Tibien) der Hinterbeine sind zum Ende hin stark keulenförmig angeschwollen. Die klaren Flügel werden in Ruhelage längs gefaltet (Konvergenz zu den Faltenwespen) und übereinander gelegt. Der schmale, walzenförmige Hinterleib ist meist zum Ende hin etwas verdickt und wird meist etwas sichelförmig nach oben gekrümmt gehalten. Beim Weibchen sitzt am Ende ein langer und dünner Legebohrer, dessen Scheide nach hinten vorsteht, die Länge des Legebohrers ist je nach Art verschieden, maximal ist er etwa körperlang. Die Legebohrerscheide besitzt bei vielen Arten gegen Ende hin eine auffallend weiße Querbinde.

Lebensweise

Die Weibchen der Gasteruptiidae legen ihre Eier in die Bauten solitärer Bienenarten, die in Holz oder Pflanzen nisten. Ist die Brutzelle bereits von der Biene verschlossen, durchbohren sie den Deckel mit dem Legebohrer. Das Ei wird je nach Art an das Wirtsei, auf den Pollenvorrat oder irgendwo in der Zelle abgelegt. Die ausschlüpfende Larve frisst je nach Art das Ei oder die Larve des Wirts und den gesammelten Nahrungsvorrat. Sie kann ggf. in benachbarte Brutzellen vordringen, um hier den Fraß fortzusetzen. Die ausgewachsene Larve verpuppt sich anschließend in der Bienenzelle, wo sie ggf. auch überwintert. Als Wirtsarten bekannt geworden sind u. a. Arten der Gattungen Maskenbiene (Hylaeus), Seidenbiene (Colletes), Löcherbiene (Heriades), Mauerbiene (Osmia), Scherenbiene (Chelostoma), Keulhornbienen (Ceratina), Spiralhornbiene (Systropha) und Holzbiene (Xylocopa). Nachweise auch von Grabwespen (Crabronidae), solitären Faltenwespen (Eumeninae) und Honigwespen (Masarinae) werden angegeben, aber von vielen Autoren bezweifelt, weil hier möglicherweise Verwechslungen vorliegen können (am selben Ort nistende Bienen), zumindest für einige außereuropäische Arten sind diese aber als Wirte nachgewiesen. Wie ihre Wirte können die Wespen eine oder zwei Generationen im Jahr ausbilden.

Die ausgewachsenen Wespen sind häufig auf Blüten anzutreffen, wobei sie aufgrund der recht kurzen und nicht rüsselartig vorstülpbaren Mundwerkzeuge nur Pflanzenarten mit offen dargebotenem Nektar wie z. B. Doldenblütler nutzen können. Die in Mitteleuropa vorkommenden Arten fliegen im Sommer.

Systematik

Die Gasteruptiidae werden in die Überfamilie Evanioidea eingeordnet. Ihre Schwestergruppe sind nach Meinung aller Bearbeiter die Aulacidae, mit denen sie sogar gelegentlich in einer Familie vereinigt worden sind.

Die Familie wird in zwei Unterfamilien gegliedert[1]

  • Gasteruptiinae.
  • Hyptiogastrinae. Nur in Australien (und umliegenden Inseln), zwei auch in Südamerika. Wirte sind bodennistende Bienen. Erkennbar an sehr großen, in Ruhe überlappenden Mandibeln, kurzem, oft verborgenem Legebohrer und Merkmalen des Flügelgeäders.

Quellen

  • John T. Jennings & Andrew R. Deans: Gasteruptiidae. Tree of Life web project
  • Antonio Carlos Cruz Macedo (2011): A revision of Gasteruption Latreille (Hymenoptera: Gasteruptiidae) in the Neotropical Region. Zootaxa 3030.
  • Ingmar Wall (1994): Seltene Hymenopteren aus Mittel-, West- und Südeuropa (Hymenoptera Apocrita: Stephanoidea, Evanioidea, Trigonalyoidea). Entomofauna Band 15, Heft 14: 137–184.
  1. John T. Jennings (1999): Systematics and biogeography of Hypogastrine wasps (Hymenoptera, Gasteruptiidae). Thesis, University of Adelaide.
 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Gasteruptiidae: Brief Summary ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE

Die Gasteruptiidae, gelegentlich auch „Schmalbauchwespen“ oder „Gichtwespen“ (nach den angeschwollenen Tibien) genannt, sind eine Familie der Hautflügler. Ihre Larven sind Parasitoide/Kleptoparasiten von solitären Bienen, seltener auch Honigwespen und Grabwespen. Die etwa 500 Arten sind weltweit verbreitet.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Gasteruptiidae ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN

An Australian species in flight

The Gasteruptiidae are one of the more distinctive families among the apocritan wasps, with surprisingly little variation in appearance for a group that contains around 500 species in two subfamilies (Gasteruptiinae and Hyptiogastrinae) and with 6 genera worldwide. They are members of Evanioidea.

Genera

This family includes the following genera in two subfamilies:[1][2][3]

Several fossil species are also known:[4]

Description

The propleura form an elongated "neck", the petiole is attached very high on the propodeum, and the hind tibiae are swollen and club-like. The females commonly have a long ovipositor (except in the genus Pseudofoenus), and lay eggs in the nests of solitary bees and wasps, where their larvae prey upon the host eggs, larvae and provisions. [5]

The absence of "teeth" on the crown of the head and the somewhat thickened antennae readily separate these wasps from those in the unrelated family Stephanidae, which also contains very slender wasps with long necks.

Distribution

The smaller of the two gasteruptiid subfamilies, Hyptiogastrinae, has a restricted Gondwanan distribution. Hyptiogaster with 10 species is endemic to Australia, whereas of the 80 species of Pseudofoenus, most are found in Australia, with 2 species in New Zealand, 2 species in South America, 5 species in New Guinea and New Britain, and 3 species in the south-west Pacific (New Caledonia, New Guinea, Fiji and Vanuatu).

Gasteruption is worldwide in its distribution, whereas Plutofoenus, Spinolafoenus and Trilobitofoenus are found in South America.

References

  1. ^ "Hymenoptera Online Database". Archived from the original on 2010-10-21. Retrieved 2017-12-14.
  2. ^ Jennings, J.T. & Austin, A.D. 2002, Systematics and distribution of world hyptiogastrine wasps (Hymenoptera: Gasteruptiidae). Invertebrate Systematics 16, 735–811.
  3. ^ Macedo, A.C.C. 2009, Generic classification for the Gasteruptiinae (Hymenoptera: Gasteruptiidae) based on a cladistic analysis, with the description of two new Neotropical genera and the revalidation of Plutofoenus Kieffer. Zootaxa 2075, 1–32.
  4. ^ Jouault, Corentin; Maréchal, Arthur; Condamine, Fabien L; Wang, Bo; Nel, André; Legendre, Frédéric; Perrichot, Vincent (2022). "Including fossils in phylogeny: a glimpse into the evolution of the superfamily Evanioidea (Hymenoptera: Apocrita) under tip-dating and the fossilized birth–death process". Zoological Journal of the Linnean Society. 194 (4): 1396–1423. doi:10.1093/zoolinnean/zlab034. ISSN 0024-4082.
  5. ^ Jennings, J.T. & Austin, A.D., 2004. Biology and host relationships of aulacid and gasteruptiid wasps (Hymenoptera: Evanioidea): a review. pp. 187-215. In Rajmohana, K., Sudheer, K., Girish Kumar, P., & Santhosh, S. (Eds.) Perspectives on Biosystematics and Biodiversity. University of Calicut, Kerala, India.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Gasteruptiidae: Brief Summary ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN
An Australian species in flight

The Gasteruptiidae are one of the more distinctive families among the apocritan wasps, with surprisingly little variation in appearance for a group that contains around 500 species in two subfamilies (Gasteruptiinae and Hyptiogastrinae) and with 6 genera worldwide. They are members of Evanioidea.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Gasteruptiidae ( Espanhol; Castelhano )

fornecido por wikipedia ES
 src=
Una especie australiana en vuelo

Gasteruptiidae es una de las familias más características de avispas apócritas, con muy poca variación dentro del grupo. Contiene alrededor de 500 especies en dos subfamilias (Gasteruptiinae e Hyptiogastrinae), con 9 géneros distribuidos mundialmente. Son parásitos de puesta de otros himenópteros, es decir que se comportan como cucos.

La "propleura" forma un cuello alargado. El pecíolo está conectado con el propodeo en una posición elevada. La tibia de las patas posteriores tiene un engrosamiento en forma de mazo. Generalmente las hembras tienen un largo ovipositor (excepto en el género Pseudofoenus), con el que depositan sus huevos en los nidos de abejas solitarias y avispas, donde sus larvas parasitan a estas especies.

La menor de las dos subfamilias, Hyptiogastrinae, tiene una distribución restringida a la Gondwana, con la mayoría de las especies en Australia, 2 en Nueva Zelanda , 2 en Sudamérica y 8 en el sudoeste del Pacífico (Nueva Bretaña, Nueva Caledonia, Nueva Guinea, Fiji y Vanuatu).

La ausencia de dientes en la corona de la cabeza, y las antenas algo engrosadas diferencian fácilmente a estas avispas de las de la familia Stephanidae, que también contiene especies delgadas con largos cuellos.

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores y editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia ES

Gasteruptiidae ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Les Gasteruptiidae forment une famille d'insectes hyménoptères apocrites.

Liste des genres

Selon Hymenoptera Online Database, cette famille se découpe en trois sous-familles, dont une fossile :

En Europe, selon Fauna Europaea, on ne rencontre qu'un seul genre :

Synonyme

  • Foenidae Kirby, 1837

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Gasteruptiidae: Brief Summary ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Les Gasteruptiidae forment une famille d'insectes hyménoptères apocrites.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Gasteruptiidae ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

I Gasteruptiidi (Gasteruptiidae Ashmead, 1900) sono una famiglia di imenotteri apocriti.

Tassonomia

Comprende le seguenti sottofamiglie[1][2][3]:

Note

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Gasteruptiidae: Brief Summary ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

I Gasteruptiidi (Gasteruptiidae Ashmead, 1900) sono una famiglia di imenotteri apocriti.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Gasteruptiidae ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO

Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten Gasteruption, og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist.

Utseende

Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt og sitter på en tynn "hals". Munndelene er nokså forlengede, ideelle for å suge nektar fra blomster. Bakbeina er lange og kraftige med kølleformede legger (tibiae). Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen.

Levevis

De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Gasteruptiidene snylter på solitære bier, gravevepser og andre årevinger som har larvene sine i tunneler i bakken. Hunnene legger egg i larveceller der verten før har lagt et egg. Den bruker sitt lange eggleggingsrør til å nå ned til eggkammeret. Det er vanlig at parasittlarven spiser opp egget eller den nyklekte larven til verten, og deretter lever resten av larvetiden på matlageret som bien eller vepsen hadde lagret for sin egen larve. De voksne vepsene besøker gjerne blomster for å drikke nektar, trolig også for å spise pollen. Man finner dem særlig på blomster av skjermplanter (Apiaceae).

Systematisk inndeling / nordiske arter

Treliste

Kilder

Eksterne lenker

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Gasteruptiidae: Brief Summary ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO

Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten Gasteruption, og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Zadziorkowate ( Polonês )

fornecido por wikipedia POL

Zadziorkowate (Gasteruptiidae) – rodzina błonkówek z podrzędu trzonkówek, infrarzędu owadziarek i nadrodziny skrócieni.

Opis

Błonkówki o smukłym ciele[1], długości od 5 do 20 mm[2]. Biczyki czułków samców złożone z 11 a samic z 12 członów[1]. Stosunkowo długie oczy sięgają prawie do żuwaczek. Głaszczki szczękowe sześcioczłonowe, a wargowe czteroczłonowe[2]. Głowa i przedplecze wyraźnie oddzielone przez wydłużony, szyjopodobny propleuron. Metasoma osadzona na pozatułowiu na tyle wysoko, że wydaje się stykać z zatułowiem. Obie płcie cechują silnie maczugowate golenie odnóży tylnej pary, które charakterystycznie zwisają w trakcie lotu. Większość gatunków odznacza się umiarkowanie długim lub długim pokładełkiem[1], ale są też takie o pokładełku niewidocznym[2].

Biologia i rozmieszczenie

Zadziorkowate są inkwilinistycznymi drapieżnikami lub kleptopasożytami społecznych pszczołowatych[3][2]. Możliwe też, że do ich gospodarzy należą społeczne osowate. Larwy zadziorkowatych odżywiają się najpierw jajami lub larwami gospodarzy, a potem zgromadzonymi w gnieździe zapasami pokarmu[3].

Rodzina kosmopolityczna[2]. W Polsce występują 4 gatunki z rodzaju Gasteruption: G. assectator, G. jaculator, G. opacum, G. undulatum[4].

Systematyka

Opisano dotąd kilkaset gatunków (około 500 do 1993 roku[1]), z których większość (ponad 400) należy do podrodzaju nominatywnego[3][2]. Rodzinę dzieli się na dwie podrodziny[3]:

Przypisy

  1. a b c d William R. M. Manson: Chapter 11. Superfamilies Evanioidea, Stephanoidea, Megalyroidea and Trigonalyoidea. W: Hymenoptera of the world: An identification guide to famihes. Henri Goulet, John T. Huber (red.). Ottawa: Minister of Supply and Services Canada, 1993. ISBN 0-660-14933-8.
  2. a b c d e f Ke-xin Zhao, Cornelis van Achterberg, Zai-fu Xu. A revision of the Chinese Gasteruptiidae (Hymenoptera, Evanioidea). „ZooKeys”. 237, s. 1-123, 2012.
  3. a b c d John T. Jennings, Ben Parslow. asteruption youngi sp. nov. (Hymenoptera: Evanioidea: Gasteruptiidae) from South Australia; an unusual species with trichoid sensilla on the ovipositor sheaths. „Zootaxa”. 3872 (1), s. 095 – 100, 2014.
  4. Gasteruptiidae. W: Fauna Europaea [on-line]. [dostęp 2018-09-23].
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia POL

Zadziorkowate: Brief Summary ( Polonês )

fornecido por wikipedia POL

Zadziorkowate (Gasteruptiidae) – rodzina błonkówek z podrzędu trzonkówek, infrarzędu owadziarek i nadrodziny skrócieni.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia POL

Bisteklar ( Sueco )

fornecido por wikipedia SV

Bisteklar (Gasteruptiidae)[1] är en familj av steklar som beskrevs av William Harris Ashmead 1900. Bisteklar ingår i ordningen steklar, klassen egentliga insekter, fylumet leddjur och riket djur.[1][2]

Bildgalleri

Källor

  1. ^ [a b] Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.) (6 april 2011). ”Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist.”. Species 2000: Reading, UK. http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/gasteruptiidae/match/1. Läst 24 september 2012.
  2. ^ Dyntaxa Gasteruptiidae


Externa länkar

Wasp25.jpg Denna artikel om steklar saknar väsentlig information. Du kan hjälpa till genom att tillföra sådan.
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia författare och redaktörer
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia SV

Bisteklar: Brief Summary ( Sueco )

fornecido por wikipedia SV

Bisteklar (Gasteruptiidae) är en familj av steklar som beskrevs av William Harris Ashmead 1900. Bisteklar ingår i ordningen steklar, klassen egentliga insekter, fylumet leddjur och riket djur.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia författare och redaktörer
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia SV

Гастеруптииды ( Russo )

fornecido por wikipedia русскую Википедию
Латинское название Gasteruptiidae Schletterer, 1889

wikispecies:
Систематика
на Викивидах

commons:
Изображения
на Викискладе

ITIS 154050 NCBI 32401

Гастеруптииды[1] (лат. Gasteruptiidae) — семейство наездников подотряда стебельчатобрюхиеиз отряда перепончатокрылые насекомые.

Описание

Длина тела как правило около 1 см (от 5 до 20 мм, как правило от 10 до 15 мм), с длинным и очень тонким в основании брюшком. Усики 14-члениковые у самок и 13-члениковые у самцов. Формула щупиков полная: 6,4. Взрослые особи встречаются на цветках зонтичных[1]. Паразиты-инкивилины или хищники пчёл и ос (Höppner, 1904; Malyshev, 1966; Carlson, 1979, Jennings and Austin, 2004)[2]. Разные авторы используют различные термины для обозначения образа жизни личинок этого семейства: вторичные клептопаразитоиды (secondary cleptoparasitoid как синоним для термина predator-inquiline; например, Valentine and Walker 1991)[3] или эктопаразитоиды (как синоним для термина predator; например, Prinsloo 1985)[4].

Распространение

Всесветное. В Европе 1 род и около 30 видов, в Китае 28 видов[5], в Неотропике 26 видов[6].

Классификация

Около 500 описанных видов[7].

Примечания

  1. 1 2 Определитель насекомых Дальнего Востока России. Т. IV. Сетчатокрылообразные, скорпионницы, перепончатокрылые. Ч. 2 / под общ. ред. П. А. Лера. — Владивосток: Дальнаука, 1995. — С. 40. — 598 с. — 500 экз.ISBN 5-7442-0607-8.
  2. Jennings, J. T. and Austin, A. D. Biology and host relationships of aulacid and gasteruptiid wasps (Hymenoptera: Evanioidea): a review (англ.) // Rajmohana, K., Sudheer, K., Girish Kumar, P., & Santhosh, S. (Eds.) Perspectives on Biosystematics and Biodiversity. — Kerala, India: University of Calicut, 2004. — P. 187–215.
  3. Valentine, E. W. and Walker, A. K. 1991. Annotated catalogue of New Zealand Hymenoptera. DSIR Plant Protection Report No. 4.
  4. Prinsloo, G. L. Order Hymenoptera (sawflies, wasps, bees, ants). Suborder Apocrita. Section Parasitica (англ.) // Scholtz, C. H., and Holm, E. (Eds.) Insects of Southern Africa. — Durban: Butterworths, 1985. — P. 404–406.
  5. Ke-xin Zhao, Cornelis van Achterberg, Zai-fu Xu. (2012). A revision of the Chinese Gasteruptiidae (Hymenoptera, Evanioidea). Zookeys 237 (special issue). PenSoft Publishers ltd. Sofia-Moscow. С.1-123. isbn 978-954-642-656-7
  6. Antonio Carlos Cruz Macedo. (2011). A revision of Gasteruption Latreille (Hymenoptera: Gasteruptiidae) in the Neotropical Region. Zootaxa 3030: 1–62. Magnolia Press. ISBN 1869777867, 9781869777869
  7. 1 2 Macedo, Antonio. Carlos Cruz. Filogenia dos Gasteruptiinae (Hymenoptera: Gasteruptiidae) e revisão taxonômica da subfamília na região neotropical. Tese (порт.). — Ribeirão Preto; s.n.: Universidade de São Paulo (USP). Faculdade de Filosofia, Ciências e Letras de Ribeirão Preto, 2007. — P. 155p.. (недоступная ссылка)
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Авторы и редакторы Википедии

Гастеруптииды: Brief Summary ( Russo )

fornecido por wikipedia русскую Википедию

Гастеруптииды (лат. Gasteruptiidae) — семейство наездников подотряда стебельчатобрюхиеиз отряда перепончатокрылые насекомые.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Авторы и редакторы Википедии