Abundant
Tiny size: 15-20 mm. The male is blue with dark margins, while the female is brown with variable amounts of blue suffusion. The underside of the wing is grey with small dark dots with white outlines , and with a costal spot. Larva size is about 15-20 mm. Larva is green with dark longitudinal dorsal and lateral lines, and with short pale hairs.
Widespread. AOO = 190 km2. EOO = 550,000 km2. More than 10 locations.
Widespread (All of Asia, eastern Arabia and the Levant, north Africa to Algeria.)
Cultivated and oasis habitats.
Least Concern
75 records. Latest in 2006 (oases)
Resident
March-November
Host-plants: Leguminous plants, especially alfalfa (Medicago sativa), and perhaps others in Sinai (eg Tribulus - Zygophyllaceae)
Zizeeria karsandra, the dark grass blue,[1] is a small butterfly first described by Frederic Moore in 1865. It is found from the southern Mediterranean, in a broad band to India,[1] Sri Lanka, the Andaman and Nicobar islands, Myanmar, Thailand, Malaysia,[2] Yunnan, Indonesia, the Philippines, Arabia, United Arab Emirates, Saudi Arabia and Oman, New Guinea and northern and eastern Australia.[3] It belongs to the lycaenids or blues family, and the tribe Polyommatini.[4]
Frederic Moore described this species on 1865 as: "Upperside purple-brown. Underside greyish brown, exterior margins defined by a brown line: fore wing with a spot within discoidal cell, a discocellular streak, a spot above it, and a transverse discal series of six spots black, each encircled with white; a marginal and submarginal row of pale brown, white-bordered lunules: hind wing with a series of twelve black spots, and a pale discocellular streak, encircled with white; a marginal row of pale brown, whitish-encircled spots, and a submarginal row of whitish lunules: cilia greyish brown."[5][6]
The recorded food plants include:[7]
In Hyderabad, India
Zizeeria karsandra, the dark grass blue, is a small butterfly first described by Frederic Moore in 1865. It is found from the southern Mediterranean, in a broad band to India, Sri Lanka, the Andaman and Nicobar islands, Myanmar, Thailand, Malaysia, Yunnan, Indonesia, the Philippines, Arabia, United Arab Emirates, Saudi Arabia and Oman, New Guinea and northern and eastern Australia. It belongs to the lycaenids or blues family, and the tribe Polyommatini.
Zizeeria karsandra est une espèce d'insectes lépidoptères de la famille des Lycaenidae, de la sous-famille des Polyommatinae et du genre Zizeeria.
Zizeeria karsandra a été nommé par Frederic Moore en 1865.
Synonymes :Polyommatus karsandra Moore, 1865 ; Lycaena conformis Butler, 1877[1].
Zizeeria karsandra se nomme en anglais Dark Grass Blue ou Spotted Grass Blue[2].
C'est un très petit papillon au dessus bleu violacé bordé de gris.
Le revers gris chez le mâle, beige foncé chez la femelle, est orné d'une ligne submarginale de taches foncées surmontée d'un chevron de même couleur et d'une ligne de points noirs cerclés de clair[2].
Ses chenilles sont soignées par les fourmis de l'espèce Tapinoma melanocephalum[1].
Ses plantes hôtes sont nombreuses notamment des Amaranthus, Amaranthus viridis, Amaranthus tricolor et Medicago sativa), Melilotus indica et Trifolium alexandrinum, des Tribulus Tribulus cistoides et Tribulus terrestris en Australie[1],[2].
Il est présent en Crète et en Sicile, en Afrique du Nord (Algérie, Tunisie) en Asie tropicale et en Océanie[1].
Zizeeria karsandra est une espèce d'insectes lépidoptères de la famille des Lycaenidae, de la sous-famille des Polyommatinae et du genre Zizeeria.
Zizeeria karsandra is een vlinder uit de familie Lycaenidae. De wetenschappelijke naam is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1865 door Frederic Moore.
De soort komt voor in Europa.
Zizeeria karsandra is een vlinder uit de familie Lycaenidae. De wetenschappelijke naam is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1865 door Frederic Moore.
De soort komt voor in Europa.
Zizeeria karsandra er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Zizeeria karsandra tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Zizeeria karsandra finnes bare helt sør i Europa, på Kypros og Kreta. Arten finnes østover i Asia og (?) Australia.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i.
Zizeeria karsandra er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
ハマヤマトシジミ(浜大和小灰蝶、Zizeeria karsandra)は、チョウ目(鱗翅目)シジミチョウ科ヒメシジミ亜科に分類される蝶の一種。
翅裏は灰色で、黒から濃灰色の斑紋を散らす。翅表には青色の構造色が見られる個体もいる。
ヤマトシジミと似るが、それよりもいくらか小さく不活発。
成虫は周年発生する。越冬態は不明。卵は花穂や葉に、固めないで単独で産みつけられる[1]。
幼虫の食草として、次のものが報告されている[2]。
主にインド・オーストラリア区に分布する。地中海南岸・インド・スリランカ・アンダマン・ニコバル諸島・ミャンマー・タイ王国・マレーシア[3]・インドネシア・フィリピン・ニューギニア・オーストラリア北部・東部[4]などの地域で確認されている。
日本国内では八重山列島、宮古列島、沖縄諸島に分布していた(1998年)が、環境の変化により現在の分布地は縮小している[1]。
(環境省レッドリスト、2012年版)