Sittamadonlakki (Psilocybe subcoprophila) on alle sentin kokoinen lannalla kasvava ruskea myrkyllinen madonlakkilaji. Sienen heltat ovat ruskeat ja tummuvat sienen vanhetessa miltei mustiksi. Jalka on vaalea. Sieni kasvaa melko harvinaisena koko Suomessa. Sen sukulaislaji on myös lannalla kasvava lantamadonlakki. Sieni sisältää psilosybiiniä, joka on muun muassa psykedeelisiä vaikutuksia aiheuttava hermomyrkky. Sientä on käytetty päihteenä ja laki tulkitsee sen huumausaineeksi[2][3].
Sittamadonlakki (Psilocybe subcoprophila) on alle sentin kokoinen lannalla kasvava ruskea myrkyllinen madonlakkilaji. Sienen heltat ovat ruskeat ja tummuvat sienen vanhetessa miltei mustiksi. Jalka on vaalea. Sieni kasvaa melko harvinaisena koko Suomessa. Sen sukulaislaji on myös lannalla kasvava lantamadonlakki. Sieni sisältää psilosybiiniä, joka on muun muassa psykedeelisiä vaikutuksia aiheuttava hermomyrkky. Sientä on käytetty päihteenä ja laki tulkitsee sen huumausaineeksi.
Liten møkkfleinsopp er en sopp i gruppen fleinsopper. Soppen inneholder de psykedeliske tryptaminene psilocin og psilocybin i varierende forhold til hverandre. Forholdet mellom de to stoffene er ikke av relevans ved bruk, ettersom psilocybinet fra soppen ved oralt inntak hurtig omdannes til psilocin. Inntak av soppen foregår som regel ved at man spiser den i tørket tilstand, men soppen kan også traktes til te eller spises fersk.
De virksomme stoffene i fleinsopp kalles psilocybin og psilocin. Disse gir ruseffekt ca. 30-45 minutter etter inntak, og rusen varer i 4- 6 timer.
Ruseffekten avhenger av brukerens sinnstilstand og av hvilke omgivelser vedkommende befinner seg i. Alle sanseinntrykk forsterkes, men de kan også forvrenges. Brukeren kan få en følelse av klarhet, i og med at sanseinntrykk fremstår tydeligere. Videre kan gjenstander i omgivelsene forandre form eller farge, noe som bidrar til at omgivelsene blir mer interessante og spennende. Tidsfølelsen blir svekket, og vedkommende kan få inntrykk av at skillet mellom selv og omgivelser faller bort. Dette kan medføre en tilstand hvor man føler seg "i ett med alt".
Sanseinntrykkene kan også være skremmende, og man kan legge merke til ting som tidligere ikke opptok oppmerksomheten. Dette kan for eksempel være egne hjerteslag, følelse av å kjenne blodstrømmen i deler av kroppen og lignende. Rusen kommer og går i bølger.
Det er ikke påvist fysiske skadevirkninger, men brukere kan få en rekke uheldige psykiske effekter av stoffet. Bruken må derfor regnes som farlig, og det at styrken på soppen varierer med voksested, gir risiko for overdosering.
Rusen under bruk av fleinsopp kan være svært skremmende, i og med at en kan erfare truende synsinntrykk samtidig som oppfattelsen av virkeligheten endres. Dette kan utløse angst- reaksjoner og til og med sinnssykdom.
Andre lidelser som for eksempel epilepsi , kan forverres under påvirkning av stoffene i fleinsopp.
Liten møkkfleinsopp er en sopp i gruppen fleinsopper. Soppen inneholder de psykedeliske tryptaminene psilocin og psilocybin i varierende forhold til hverandre. Forholdet mellom de to stoffene er ikke av relevans ved bruk, ettersom psilocybinet fra soppen ved oralt inntak hurtig omdannes til psilocin. Inntak av soppen foregår som regel ved at man spiser den i tørket tilstand, men soppen kan også traktes til te eller spises fersk.
Psilocybe subcoprophila je grzib[4], co go nojprzōd ôpisoł Max Britzelmayer, a terŏźnõ nazwã doł mu Pier Andrea Saccardo 1895. Psilocybe subcoprophila nŏleży do zorty 'Psilocybe' i familije Strophariaceae.[5][6][7]
Psilocybe subcoprophila je grzib, co go nojprzōd ôpisoł Max Britzelmayer, a terŏźnõ nazwã doł mu Pier Andrea Saccardo 1895. Psilocybe subcoprophila nŏleży do zorty 'Psilocybe' i familije Strophariaceae.