Emmer (Triticum dicoccum), òg kjent som farro spesielt i Italia, er ein kveitesort med lita avling, agna kveite. Emmer var ein av dei første artane som vart domestifisert i det nære Austen. Den var mykje dyrka i Antikken, men er no berre dyrka i liten grad i fjellområda i Europa og Asia.
Villemmer (Triticum dicoccoides) veks vilt i den fruktbare halvmånen i det nære Austen. Den er ein tetraploid kveitesort danna ved hybridisering av to ville diploide grasartar. Det eine er Triticum urartu som er i slekt med villeinkorn (T. boeoticum)), og den andre er ein hittil uindentifisert Aegilops-art som er i slekt med A. searsii eller A. speltoides.
Som einkorn og spelt, er emmer ein skallkveite. Med andre ord, den har eit sterk skall (hams) som omgir kornkjernen og eit halvsprøtt rachis. Ved tresking vil akset bli brote ned i enkeltkorn. Dette krev knusing eller slåing for å frigjere kornkjernen frå hamsen.
Villemmer sår seg sjølv ved at agnen mekanisk skrur kornet ned i jorda. Om natta når fuktigheita aukar, vil agnen bli stiv og trekke seg saman og i den prosessen vil det presse kornet ned i jorda. Om dagen avtar fuktigheita og agnen blir slakkare. Men fine silikahår på agnane verker som krokar i jorda og hindrar kornet frå gå attande. Ved hjelp av den skiftande luftfuktigheita mellom dag og natt, vil agnen sine pumperørsler, som liknar på eit svømmande froskespark, vil kornet med agnen borre seg ned eit par centimeter ned i jorda.[1]
Thorkild Jacobsen, Robert M. Adams (1958), Salt and Silt in Ancient Mesopotamian Agriculture, Science 128: 3334 Text "1251-1259" ignored (hjelp)
Emmer (Triticum dicoccum), òg kjent som farro spesielt i Italia, er ein kveitesort med lita avling, agna kveite. Emmer var ein av dei første artane som vart domestifisert i det nære Austen. Den var mykje dyrka i Antikken, men er no berre dyrka i liten grad i fjellområda i Europa og Asia.