nomes no trilho de navegação
Praktedelgran (Abies magnifica) er et bartre i furufamilien som vokser i vestlige USA.
Den blir opptil 77 m høy med en stammediameter på 295 cm. Krona er svært symmetrisk kjegleformet på unge trær, men blir mer søyleformet og uregelmessig på eldre trær. Praktedelgran er nært beslektet med og ligner mye på nobelgran (Abies procera), som overtar lenger nord i Kaskadefjellene. Barken er mørkebrun eller rødbrun med mange svarte greinarr. Konglene er 15–20 cm lange og 7–10 cm brede.[1][2][3]
Praktedelgran vokser kun i høytliggende fjellstrøk. Den er utbredt i de sørlige Kaskadefjellene i Oregon og i de nordlige kystfjellene og Sierra Nevada i California. Den vokser også ett sted i Nevada. I sørlige Sierra Nevada finnes den opp til 2740 moh. Trevirket brukes til bygningsmateriale og kryssfinér. Praktedelgran er et populært juletre, men ganske kostbart ettersom det tar lang tid å dyrke.[4]
Trærne i Oregon og nordlige California regnes til Abies magnifica var. shastensis. De er en overgangform mellom nobelgran og praktedelgran og har kanskje oppstått som en hybrid.[2]
Praktedelgran (Abies magnifica) er et bartre i furufamilien som vokser i vestlige USA.
Den blir opptil 77 m høy med en stammediameter på 295 cm. Krona er svært symmetrisk kjegleformet på unge trær, men blir mer søyleformet og uregelmessig på eldre trær. Praktedelgran er nært beslektet med og ligner mye på nobelgran (Abies procera), som overtar lenger nord i Kaskadefjellene. Barken er mørkebrun eller rødbrun med mange svarte greinarr. Konglene er 15–20 cm lange og 7–10 cm brede.
Praktedelgran vokser kun i høytliggende fjellstrøk. Den er utbredt i de sørlige Kaskadefjellene i Oregon og i de nordlige kystfjellene og Sierra Nevada i California. Den vokser også ett sted i Nevada. I sørlige Sierra Nevada finnes den opp til 2740 moh. Trevirket brukes til bygningsmateriale og kryssfinér. Praktedelgran er et populært juletre, men ganske kostbart ettersom det tar lang tid å dyrke.
Trærne i Oregon og nordlige California regnes til Abies magnifica var. shastensis. De er en overgangform mellom nobelgran og praktedelgran og har kanskje oppstått som en hybrid.
