Acartia clausi is a species of marine copepod belonging to the family Acartiidae. This species was previously thought to have a worldwide distribution but recent research [1] has restricted its range to coastal regions of the north-eastern Atlantic Ocean as far north as Iceland, the Mediterranean Sea and the Black Sea, with specimens from other regions assigned to different species.
At just over 1 mm in length, this is a generally larger animal than its closest congeners. It can also be distinguished by the row of large spines at the rear margin of the body segment known as the metasome.
Acartia clausi is a species of marine copepod belonging to the family Acartiidae. This species was previously thought to have a worldwide distribution but recent research has restricted its range to coastal regions of the north-eastern Atlantic Ocean as far north as Iceland, the Mediterranean Sea and the Black Sea, with specimens from other regions assigned to different species.
At just over 1 mm in length, this is a generally larger animal than its closest congeners. It can also be distinguished by the row of large spines at the rear margin of the body segment known as the metasome.
Acartia clausi est une espèce de copépode marin appartenant à la famille des Acartiidae.
On pensait autrefois que cette espèce était répandue dans le monde entier[1] mais des études récentes ont réduit sa répartition aux côtes nord-est de l'océan Atlantique jusqu'à l'Islande, en passant par la mer Méditerranée et la mer Noire.
Avec un peu plus de 1 mm de long, il est un peu plus gros que la plupart de ses congénères[précision nécessaire]. On peut également le distinguer par la rangée de larges épines à la pointe du segment appelé métasome.
Acartia clausi est une espèce de copépode marin appartenant à la famille des Acartiidae.
On pensait autrefois que cette espèce était répandue dans le monde entier mais des études récentes ont réduit sa répartition aux côtes nord-est de l'océan Atlantique jusqu'à l'Islande, en passant par la mer Méditerranée et la mer Noire.
Avec un peu plus de 1 mm de long, il est un peu plus gros que la plupart de ses congénères[précision nécessaire]. On peut également le distinguer par la rangée de larges épines à la pointe du segment appelé métasome.
Acartia clausi is een eenoogkreeftjessoort uit de familie van de Acartiidae.[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1889 door Giesbrecht.
Bronnen, noten en/of referentiesAcartia clausi er en art av hoppekreps innen underslekten Acartiura innen slekten Acartia som Dana beskrev i 1849. Den er et dyreplankton som utgjør føde for blant annet fiskeyngel. Den finnes i Atlanterhavet nord til Island, i norske og svenske farvann av Nordsjøen, Middelhavet og Svartehavet - og den lever av alger og plankton. Den er om lag 1,0 mm lang.
I 1976 ble det klart at den litt mindre Acartia lefevreae er en egen art, man trodde tidligere denne var lik med Acartia clausi.
Arten ble første gang beskrevet av Giesbrecht i 1889.
Acartia clausi er en art av hoppekreps innen underslekten Acartiura innen slekten Acartia som Dana beskrev i 1849. Den er et dyreplankton som utgjør føde for blant annet fiskeyngel. Den finnes i Atlanterhavet nord til Island, i norske og svenske farvann av Nordsjøen, Middelhavet og Svartehavet - og den lever av alger og plankton. Den er om lag 1,0 mm lang.
I 1976 ble det klart at den litt mindre Acartia lefevreae er en egen art, man trodde tidligere denne var lik med Acartia clausi.
Arten ble første gang beskrevet av Giesbrecht i 1889.