Prosopistomatidae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Nymfene til disse merkelige døgnfluene ble først beskrevet som krepsdyr, det tok en stund før man ble klar over at de var døgnfluer. Nymfestadiet er fortsatt det best kjente, det voksne stadiet er bare beskrevet for tre av de ca. 40 kjente artene.
Nymfene har mesonotum, som er delvis sammenvokst med vingeknoppene, utviklet til et stort, hvelvet skjold. Ovenfra er formen oval, bare de fire bakerste bakkroppsleddene stikker ut under skjoldet. Hodet er inntrukket i thorax og knapt synlig ovenfra, stort og bredt med bittesmå fasettøyne og korte, trådformede antenner. Bakkroppsleddene har bakhjørnene spisst tilbaketrukket. De tre haletrådene er ganske korte eller kan mangle helt. De voksne insektene er bare kjent for den afrikanske arten Prosopistoma africanum, den europeiske Prosopistoma pennigerum og den australske Prosopistoma pearsonorum.
Familien finnes helst i forholdsvis varme elver, de ser ikke ut til å trives når temperaturen kommer særlig under 15 ° celsius.
Gruppen er mest artsrik i Afrika, i Europa forekommer det bare én art, Prosopistoma pennigerum. Videre finnes familien i Midtøsten, på Madagaskar og Komorene, og fra India i vest til Ny-Guinea og det nordlige Australia i øst. Den er foreløpig ikke funnet på den vestlige halvkulen, men ut fra biogeografiske resonnementer er det sannsynlig at den kan finnes i Brasil, som ennå er nokså ufullstendig undersøkt.
Søstergruppen til Prosopistomatidae er familien Baetiscidae. Noen har foreslått å skille disse to familiene, som kjennetegnes av nymfer med mesonotum utviklet til et ryggskjold, ut som en egen underorden, Carapacea.
Prosopistomatidae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Nymfene til disse merkelige døgnfluene ble først beskrevet som krepsdyr, det tok en stund før man ble klar over at de var døgnfluer. Nymfestadiet er fortsatt det best kjente, det voksne stadiet er bare beskrevet for tre av de ca. 40 kjente artene.
