Nola ist eine Gattung der Schmetterlinge aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Die in Europa vorkommenden Arten der Gattung Nola sind im Durchschnitt kleiner als die europäischen Vertreter der Gattung Meganola. Auf den Vorderflügeln fehlen die Flügeladern R2 und R3, diese sind bei Meganola vorhanden. Die Aderung der Hinterflügel ist trifid (lat., „dreispaltig“, „dreigeteilt“; bezeichnet ein spezielles Verzweigungsmuster der Adern auf dem Hinterflügel, bei der sich die distale Cubitalader in drei Zweige teilt: M3, CuA1 und CuA2), während sie bei Meganola häufig quadrifid ist (Teilung der Cubitalader in vier Zweige: M2, M3, CuA1 und CuA2). Die Fühler der Männchen sind doppelt gekämmt und haben deutlich kürzere Lamellen als bei den Arten der Gattung Meganola. Die Fühler der Weibchen sind fadenförmig. Die Labialpalpen sind relativ kurz, lang und gestreckt und mehr oder weniger nach unten gerichtet. Kopf, Thorax und Vorderflügel sind meistens weiß, bei einigen wenigen Arten grau und meistens bräunlich getönt. Ein Mittelschatten ist nur selten vorhanden. Zeichnungsmale sind nur schwer zu erkennen, meistens ist nur ein kleiner weißlicher Punkt oder Fleck angedeutet. Der Bereich zwischen Nierenfleck und äußerer Querlinie ist häufig hellgrau. Die Fransenschuppen sind bei den meisten Arten dunkelgrau. Die Querlinien sind schwarz und häufig undeutlich. Die Hinterflügel sind grau und in Richtung der schwarzen Saumlinie dunkler. Der Diskalfleck ist undeutlich. Die Unterseiten beider Flügel sind einfarbig dunkel bräunlich grau, die Hinterflügelunterseiten weisen einen Diskalfleck auf.[1]
Bei den Männchen fehlt der Uncus; der Pseudouncus fehlt normalerweise ebenfalls. Der Saccus ist rundlich oder leicht zugespitzt. Er kann schmal oder breit sein. Der Cucullus der Valven ist zweilappig. Die Juxta ist rautenförmig plattenartig und lateral durch zwei Arme verlängert. Das Coecum des Aedeagus ist schmaler als der übrige Teil des Aedeagus.[1]
Bei den Weibchen ist der Ovipositor kurz und sehr breit. Die vorderen Apophysen sind an der Basis sehr breit, dreieckig und zu einer Spitze ausgezogen. Das Ostium bursae ist sehr breit und stark sklerotisiert. Das Antrum ist sehr kurz und membranös. Beim Corpus bursae können entweder der vordere oder der hintere Teil oder beide Teile bandförmig sklerotisiert sein. Das Corpus bursae ist membranös und mit zwei Signa versehen.[1]
Die Vertreter der Gattung Nola sind weltweit verbreitet. Die Mehrzahl der Arten ist in tropischen Wäldern beheimatet.[1]
Die Raupen entwickeln sich an einem breiten Spektrum krautiger Pflanzen, sind aber auch an Bäumen zu finden. Sie fressen häufig an Blüten.[1]
Es sind folgende Synonyme bekannt:[2]
Die folgende Übersicht basiert auf der von Markku Savela bereitgestellten Artenliste und wurde anhand weiterer Quellen ergänzt bzw. aktualisiert.[3][1][4][5][6][7][8][2][9][10][11][12][13]
Nola ist eine Gattung der Schmetterlinge aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Nola is a genus of moths described by William Elford Leach in 1815. They are the namesake of the subfamily Nolinae and the family Nolidae. This genus occurs worldwide wherever suitable habitat is present.
Palpi porrect (extending forward), moderately long with thick scales. Antennae fasciculated in male. Mid tibia with single spur pair, whereas hind tibia with two pairs. Forewings with vein 5 from angle of cell, vein 6 from upper angle, veins 7 and 8 stalked and veins 8 and 10 absent. Hindwing with vein 3 from before angle of cell, vein 5 absent, veins 6 and 7 stalked and vein 8 from middle of cell.[1]
Nola is a genus of moths described by William Elford Leach in 1815. They are the namesake of the subfamily Nolinae and the family Nolidae. This genus occurs worldwide wherever suitable habitat is present.
Nola er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen duskspinnere (Nolinae) i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse små, grå- eller brunlige spinnerne ligner sterkt på den beslektede slekten Meganola, men skiller seg fra denne på noen anatomiske detaljer, blant annet på at hannen sjelden har fjærformede antenner. Både Nola og Meganola har noen karakteristiske dusker av oppstående skjell på forvingene. Av de over 110 kjente artene forekommer 14 i Europa og fire er funnet i Norge. Larvene lever stort sett på forskjellige busker og trær, de voksne sommerfuglene flyr og kvelden fram til midnatt og kommer gjerne til lys.
Nola er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen duskspinnere (Nolinae) i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse små, grå- eller brunlige spinnerne ligner sterkt på den beslektede slekten Meganola, men skiller seg fra denne på noen anatomiske detaljer, blant annet på at hannen sjelden har fjærformede antenner. Både Nola og Meganola har noen karakteristiske dusker av oppstående skjell på forvingene. Av de over 110 kjente artene forekommer 14 i Europa og fire er funnet i Norge. Larvene lever stort sett på forskjellige busker og trær, de voksne sommerfuglene flyr og kvelden fram til midnatt og kommer gjerne til lys.
Nola (Arctiidae) é um gênero de traça pertencente à família Arctiidae.[1]
Chi Nola là một chi bướm đêm. Chúng là tên đặt cho phân họ Nolinae và họ Nolidae. Chi này phân bố khắp thế giới nơi có điều kiện sống phù hợp.
Chi Nola là một chi bướm đêm. Chúng là tên đặt cho phân họ Nolinae và họ Nolidae. Chi này phân bố khắp thế giới nơi có điều kiện sống phù hợp.