Trekrypar (Certhia familiaris) er ein sporvefugl i trekryparfamilien.
Utbreiingsområdet strekker seg gjennom dei tempererte delane av Eurasia frå Irland til Japan. I vestre delen av utbreiingsområdet har fuglen spreitt seg til Ytre Hebridane i Skottland, trengt lengre nord i Noreg, og første kjende hekking i Nederland fann stad i 1993. Trekryparen hekkar ned til havnivå i den nordlege delen av utbreiingsområdet, lengre sør er fuglen helst å finne i fjelltrakter. I Pyrenéane finn ein fuglane hekkande over 1370 m.o.h. Typiske hekkeområde har julitemperaturar normalt mellom 14–24°C. I alt finst det 23 underartar.
Fuglen hekkar vanlegast på Austlandet og i Trøndelag, ikkje fullt så vanleg på Sørlandet og Vestlandet, og meir spreidd nord til Bardu. Ein reknar med 20-100 tusen par i landet.
Trekryparen har bøygd nebb, mønstrete brun overside, kvitaktig underside og lange stive styrefjør som fuglen brukar for å balansere opprett på trestammer og greiner. Han er ikkje så lett å få auge på. Han klatrar i spiral rundt trestammane på leiting etter mat.
Kontaktlæta er eit lågmælt tynt og kvast sit, men den mest høyrde læta er eit gjennomtrengande tsri, iblant oppatteke som ein serie notar. Hannen sin song vert innleia med srrih, srrih etterfølgd i tur av eit fåtal kvitrande notar, ei lengre dalande pludring, og ei visling som fell og sidan stig.
Arten kan treffast i alle slags skog.
Trekryparen er insektetar og klatrar opp trestammer som ei mus på leiting etter insekt som fuglen plukkar frå sprekker i borken med sin fine bøygde nebb. Fuglen kjem eit stykke opp på treet før han flyg til foten av neste tre med ei karakteristisk uregelmessig flukt. Fuglane lever kvar for seg om vinteren, men held gjerne saman med meiseflokkar, og trekryparane kan finne sams soveplassar i kalde tider.
Trekryparen hekkar frå eit års alder. Reiret vert gøymt i holrom i tre eller bakom borkflak, og er bygd av kvistar, granbar og gras eller bork, og fora med finare material som fjør, ull, mose, lav eller spindelvev. Hoa legg 5-6 kvite egg med rosa prikkar og vert mata av hannen medan ho rugar, men egg og ungar er sårbare for angrep frå spetter og dyr som ekorn og små mårdyr. Trekryparen kan ha to kull.
Trekryparen er standfugl i dei mildare vestlege og sørlege delane av hekkeutbreiinga, men somme individ i nord flyttar sørover om vinteren, og populasjonar som hekkar i fjelltrakter kan flytte lågare ned til vinteren. I Noreg overvintrar mange trekryparar, men nokre trekk sørover i september-oktober.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Trekrypar
Trekrypar (Certhia familiaris) er ein sporvefugl i trekryparfamilien.
Trekryper (Certhia familiaris) er en art i trekryperfamilien (Certhiidae) og tilhører ordenen med spurvefugler (Passeriformes). Arten deles i ti underarter, hvorav nominatformen (C. f. familiaris) hekker i store deler av Fennoskandia.[1] Arten er nært knyttet til skog, og den brune fuglen kan minne om en mus når den klatrer på trestammene.
Amerikatrekryper (C. americana) og rododendrontrekryper (C. hodgsoni) er tidligere blitt regnet som underarter av Certhia familiaris, men begge skiller seg fra trekryperen gjennom både genetikken og sangen. Av de ti underartene, som nå anerkjennes, regnes spesielt C. f. corsa som distinktiv, men den ser ut til være nærmest beslektet med C. f. macrodactyla.[1]
Trekryperen blir omkring 12,5 cm og veier typisk 7,8–10 g.[1] Den har brunspettet overside og hvit underside, lang stjert og et spisst, svakt nedoverbøyd og halvlangt nebb. Lemmene er korte, men tærne (tre framover- og en bakovervendt) og klørne er kraftige, spesielt baktåen og kloen på denne. Det er denne kombinasjon som gjør arten så klatredyktig. Fuglen bruker den lange stjerten som støtte når den klatrer.[1]
Inndelingen og utbredelsen av underartene følger Handbook of the Birds of the World Alive og er i henhold til Harrap (2016). De tidligere underartene i Himalaya og Nord-Amerika er nå skilt ut som egne arter.[1]
Trekrypere klatrer i spiralform oppover trestammene og plukker edderkopper og insekter av morken bark. Om vinteren kan den også spise frø, spesielt av furu og gran. I kalde vintre dør mange av disse små fuglene, men bestanden bygger seg raskt opp igjen. Arten er stort sett standfugl i Norge, men noen fugler trekker til De britiske øyer og Mellom-Europa. Om vinteren opptrer den nesten alltid som medlem av meiseflokker, sammen med granmeis, svartmeis, toppmeis og fuglekonge.[2]
Trekryperen finnes i de fleste skogstyper, men er oftest å finne i tilknytning til eldre barskog. I store deler av Europa overlapper utbredelsen med kortklotrekryper (C. brachydactyla), og da er trekryper som regel begrenset til barskog og høyereliggende strøk. Arten lever i store deler av Eurasia, fra Irland i vest til Japan i øst. I Norge er den vanlig i store deler av Sør-Norge. Den avtar i antall nord for Trøndelag, og i Finnmark finnes den knapt. Den får 1-2 kull i løpet av året. Reiret legges helst bak et løsnet barkflak på en trestamme. Den legger 4–6 egg som ruges av hunnen i 14-16 dager. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter 15–17 døgn. Ekorn, røyskatt og flaggspett tømmer ofte reirene, mens de voksne er et vanlig bytte for spurvehauk.[2]
Trekryper (Certhia familiaris) er en art i trekryperfamilien (Certhiidae) og tilhører ordenen med spurvefugler (Passeriformes). Arten deles i ti underarter, hvorav nominatformen (C. f. familiaris) hekker i store deler av Fennoskandia. Arten er nært knyttet til skog, og den brune fuglen kan minne om en mus når den klatrer på trestammene.
Amerikatrekryper (C. americana) og rododendrontrekryper (C. hodgsoni) er tidligere blitt regnet som underarter av Certhia familiaris, men begge skiller seg fra trekryperen gjennom både genetikken og sangen. Av de ti underartene, som nå anerkjennes, regnes spesielt C. f. corsa som distinktiv, men den ser ut til være nærmest beslektet med C. f. macrodactyla.
