dcsimg

Gulerle ( norvégien )

fourni par wikipedia NN

Gulerle er ein fugleart i erlefamilien.

Utsjånad

Gulerla er på form ganske lik linerla, og som andre erler vippar ho på den lange stjerten. Denne er likevel litt kortare enn på dei andre europeiske artane i slekta. Den vaksne fuglen har i store trekk ei olivenfarga oversida og gul underside og har elles mykje gult i drakta. Ryggen, kantane på svingfjørene, underkroppen og stjertdekkfjørene på undersida er gule. Styrefjørene er svarte og svingfjørene olivenfarga. Hoa har mattare fargar og ryggen er meir grå enn på hannen. På hausten vert hannen mørkare i drakta. Fuglen si totallengd er 17 cm, vengespennet 23-27 cm. Hovudteikningane på hekkande hannar er ulik på dei ulike underartane.

Utbreiing

Arten er utbreidd over det meste av palearktis og i Alaska.

Førekomst i Noreg

Det er kjent tre underartar av gulerle i Noreg. Såerla er langt den vanlegaste. Denne hekker i indre og høgareliggande trakter på Austlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg, og helst i bjørkebeltet til fjells. Ho finst også i barskogområde nordpå og dessutan i høgareliggande, open barskog, ofte i myrlende, både i Trøndelag og på Austlandet. På det meste av Vestlandet er såerla fråverande. Sørleg gulerle og engelsk gulerle har heilt andre krav til leveområde enn såerla, og finst i ein kystnær bestand hovudsakleg frå Østfold til Rogaland. Dei fleste av desse fuglane finst frå Lista til Jæren, dessutan har ytre delar av Østfold ein livskraftig bestand av sørleg gulerle. Begge underartane trivst i ope landskap, gjerne dyrka mark og beiteområde nær våtmarker. Dei krev også småbusker, gjerde og liknande ved reiret. Dessutan vil desse gulerlene ofte ha ope vatn nær hekkeområdet, gjerne stiltflytande elvar.

Hekking

Gulerlene kjem til Noreg i mai. Hoa legg 4-8 egg i eit reir som er gøymd i ei grastue. I sør vert egga, som er spraglete i mønsteret, lagde i månadsskiftet mai-juni, til fjells og i Nord-Noreg midt i juni. Rugetida er 11-13 døgn, og ungane ligg i reiret om lag like lang tid etter klekkinga. Dei kan flyge når dei er 16-17 døgn gamle, og foreldra matar dei lenge etter at dei har drege frå reiret.

Føde

Fuglane et i hovudsak insekt.

Trekktilhøve

Gulerla er ein utprega trekkfugl som flyg frå landet om hausten, oftast i september. Arten overvintrar hovudsakleg i grasområde og på savannen i tropisk Afrika.

Kjelder

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia authors and editors
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NN

Gulerle: Brief Summary ( norvégien )

fourni par wikipedia NN

Gulerle er ein fugleart i erlefamilien.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia authors and editors
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NN

Gulerle ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Gulerle (vitenskapelig navn Motacilla flava) er en fugl.

Gulerla er på form ganske lik linerla, og som andre erler vipper den på den lange stjerten. Denne er likevel litt kortere enn på de andre europeiske artene i slekta. Den voksne fuglen har i store trekk ei olivenfarga overside og gul underside og har ellers mye gult i drakta. Ryggen, kantene på svingfjærene, underkroppen og stjertdekkfjærene på undersida er gule. Styrefjærene er svarte og svingfjærene olivenfarga. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn på hannen. På høsten blir hannen mørkere i drakta. Fuglen si totallengde er 17 cm, vingespennet 23-27 cm. Hodetegningene på hekkende hanner er ulik på de ulike underartene.

Arten er utbredt over det meste av Palearktis og i Alaska.

Det er kjent tre underarter av gulerle i Norge. Såerle er langt den vanligste. Denne hekker i indre og høyereliggende trakter på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, og helst i bjørkebeltet til fjells. Fins også i barskogområde nordpå og dessuten i høyereliggende, åpen barskog, ofte i myrområder, både i Trøndelag og på Østlandet. På det meste av Vestlandet er såerla fraværende. Sørlig gulerle og engelsk gulerle har helt andre krav til leveområde enn såerla, og fins i en kystnær bestand hovedsakelig fra Østfold til Rogaland. De fleste av disse fuglene fins fra Lista til Jæren, dessuten har ytre deler av Østfold en livskraftig bestand av sørlig gulerle. Begge underartene trives i åpent landskap, gjerne dyrka mark og beiteområde nær våtmarker. De krever også småbusker, gjerde og lignende ved reiret. Dessuten vil disse gulerlene ofte ha åpent vatn nær hekkeområdet, gjerne stilleflytende elver.

Gulerlene kommer til Norge i mai. Hunnen legger 4-8 egg i et reir som er gjemt i ei grastue. I sør blir egga, som er spraglete i mønsteret, lagt i månedsskiftet mai-juni, til fjells og i Nord-Norge midt i juni. Rugetida er 11-13 døgn, og ungene ligger i reiret om lag like lang tid etter klekkinga. De kan fly når de er 16-17 døgn gamle, og foreldra mater dem lenge etter at de har dratt fra reiret.

Fuglene et i hovedsak insekt.

Gulerla er en utprega trekkfugl som flyr fra landet om høsten, oftest i september. Arten overvintrer hovedsakelig i grasområder og på savannene i tropisk Afrika.

Kilder

  • Norsk fugleatlas, 1994.

Eksterne lenker

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO

Gulerle: Brief Summary ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Gulerle (vitenskapelig navn Motacilla flava) er en fugl.

Gulerla er på form ganske lik linerla, og som andre erler vipper den på den lange stjerten. Denne er likevel litt kortere enn på de andre europeiske artene i slekta. Den voksne fuglen har i store trekk ei olivenfarga overside og gul underside og har ellers mye gult i drakta. Ryggen, kantene på svingfjærene, underkroppen og stjertdekkfjærene på undersida er gule. Styrefjærene er svarte og svingfjærene olivenfarga. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn på hannen. På høsten blir hannen mørkere i drakta. Fuglen si totallengde er 17 cm, vingespennet 23-27 cm. Hodetegningene på hekkende hanner er ulik på de ulike underartene.

Arten er utbredt over det meste av Palearktis og i Alaska.

Det er kjent tre underarter av gulerle i Norge. Såerle er langt den vanligste. Denne hekker i indre og høyereliggende trakter på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, og helst i bjørkebeltet til fjells. Fins også i barskogområde nordpå og dessuten i høyereliggende, åpen barskog, ofte i myrområder, både i Trøndelag og på Østlandet. På det meste av Vestlandet er såerla fraværende. Sørlig gulerle og engelsk gulerle har helt andre krav til leveområde enn såerla, og fins i en kystnær bestand hovedsakelig fra Østfold til Rogaland. De fleste av disse fuglene fins fra Lista til Jæren, dessuten har ytre deler av Østfold en livskraftig bestand av sørlig gulerle. Begge underartene trives i åpent landskap, gjerne dyrka mark og beiteområde nær våtmarker. De krever også småbusker, gjerde og lignende ved reiret. Dessuten vil disse gulerlene ofte ha åpent vatn nær hekkeområdet, gjerne stilleflytende elver.

Gulerlene kommer til Norge i mai. Hunnen legger 4-8 egg i et reir som er gjemt i ei grastue. I sør blir egga, som er spraglete i mønsteret, lagt i månedsskiftet mai-juni, til fjells og i Nord-Norge midt i juni. Rugetida er 11-13 døgn, og ungene ligger i reiret om lag like lang tid etter klekkinga. De kan fly når de er 16-17 døgn gamle, og foreldra mater dem lenge etter at de har dratt fra reiret.

Fuglene et i hovedsak insekt.

Gulerla er en utprega trekkfugl som flyr fra landet om høsten, oftest i september. Arten overvintrer hovedsakelig i grasområder og på savannene i tropisk Afrika.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO