Dolichovespula pacifica is een vliesvleugelig insect uit de familie van de plooivleugelwespen (Vespidae).[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1930 door Birula.
Bronnen, noten en/of referenties
Dolichovespula pacifica er en art i familien stikkveps.
Dolichovespula pacifica er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet.
Dolichovespula pacifica hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Øyeinnskjæringen er gul bare helt nederst. Munnskjoldet har en bred mørk midtstripe. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Dolichovespula pacifica er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Dolichovespula pacifica hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
